Åndens gjerning i våre liv

I dag er det minnedagen for Johannes av Korset (1542-1591). Hans bok Sjelens dunkle natt, hvor han beskriver en tilstand som mange troende opplever - når Gud blir borte for en og taus, har vært til stor hjelp for meg i ulike livsfaser. Men i stedet for å skrive om Johannes av Korset, som det er vel verd å gjøre, kom jeg for en tid tilbake over et foredrag om Johannes av Korset, av den svensk katolske biskopen Anders Arborelius. I dette foredraget, som er holdt i forbindelse med en retreat kommer biskop Arborelius inn på noe veldig interessant, nemlig hvordan Den Hellige Ånd leder oss til Jesus. Til mine protestantiske venner som "steiler" litt bare ordet katolikk nevnes, ber jeg dere så inderlig jeg kan: Ta dere tid til å lese dette likevel. Jeg tror dere kommer til å bli både overrasket og velsignet! Jeg har oversatt deler av foredraget som ble holdt på svensk.

"Åndens store oppgave er å få oss til å fokusere på Jesus Kristus, å vende vårt blikk, vårt hjerte, våre tanker, vår lengsel, ja alt som finnes i oss, til Kristus, slik at vi kan møte Kristus, forstå Kristus, etterfølge Kristus og ledes av Kristus. Disse fire verb, disse fire måter å møte og leve med Kristus, vil Ånden lede oss i. Det holder ikke, at vi en gang for alle har vendt oss til Kristus. Det må stadig fornyes, øyeblikk for øyeblikk. Vi får tro, at vi får våre påminnelser, at vi dyttes i siden, slik at vi våkner opp. Det finnes tider, når vi synes vi går på tomgang, når vi kjenner oss sveket, nedfor, triste, når livet vendes til det gamle, til det trasige. Det er tegn på at vi må åpne øynene og begynne på nytt i nådens nye liv, og leges av Kristi nåde. Det er når vi lammes av syndens mørke og halvmørke, at vi er i behov av å våkne.

Kjære bror og søster! Den Hellige Ånd vil altså hjelpe oss til å møte Kristus øyeblikk for øyeblikk. Evangeliene er jo fulle av disse møtene med Kristus. Alle slags mennesker stilles innfor Ham. Han åpner deres øyne og får dem til å se en helt ny virkelighet, nådens virkelighet. Vi får tro at Den Hellige Ånd stadig virker inne i oss, for å vekke oss, åpne våre øyne så vi møter Kristus som vår Frelser, Han som helbreder, helliger, og tilgir oss nettopp i den tilstand vi befinner oss, akkurat i den situasjonen som vi har viklet oss inn i, hvor innviklet den enn synes å være. Det blir noe annet, når vi møter Kristus og lar Ham tre inn i våre liv. Denne personlige relasjonen med Kristus må vi ta godt vare på, på samme måte som vi tar vare på våre menneskelige relasjoner. Vi viser ømsinnethet, omtanke og kjærlighet. Slik er det også med vårt forhold til Kristus. Vi må lengte etter å møte Ham, se frem i mot at Han møter oss, og ser på oss. Dette er det første.

Det andre er, at Ånden vil hjelpe oss til å forstå Jesus Kristus og Hans budskap innenfra. Det er samme Ånd som er i Kristus, som er i oss, Den Hellige Ånd. Vi får forstå Jesus og Hans budskap innenfra med hjelp av Jesu egen Ånd. Han forsøker gang på gang å trenge unna det gamle menneskets måte å tenke, bedømme, beregne og gi oss del av den friske olje, som Den Hellige Ånd er. Slik blir vi også i stand til å etterfølge Kristus. Det blir vår lengsel, det blir vårt håp at vi i vår lille, tilsynelatende uinteressante verden steg for steg kan gå i Jesu fotspor, at vi i hverdagslivets alle små konflikter, problem og gledesemner kan gjøre Jesus Kristus nærværende. Det er noe stort, når vi får denne verdighet at vi får representere Jesus Kristus akkurat på den lille plass i verden, der han har satt oss. Der får vi tegne opp evangeliet. Der er vi kalt til å gjøre Jesus Kristus synlig, tydelig og følbar. En større verdighet enn dette, er det vanskelig å tenke seg at vi har fått. Vi får i Jesu sted gjøre det Han skulle ha gjort, si det Han ville ha sagt, omgjøre den situasjonen som truer med å havne i en tilstand, til noe nytt, friskt og godt. Så stor tillit har Jesus Kristus til de levende lemmene i sin mystiske kropp.

Det tredje som Ånden vil gjøre for oss, for å føre oss nærmere Kristus, er at Han vil hjelpe oss til å ledes av Kristus til Faderen. Han har dette perspektiv som på latin kan kalles ad Patrem, mot Faderen. Ingenting her på jorden er endelig. Vi er alltid på vei mot det evige liv, der Faderen venter på oss. Jesus leder oss som et pilegrimsfolk på vei mot det evige Jerusalem, der Faderen skal ta imot oss og bli alt i alle. Samtidig som Den Hellige Ånd hjelper oss her på jorden, øyeblikk for øyeblikk, for å gjøre Kristus tydelig og nærværende, lokker Han oss også til å ha blikket og hjertet, vendt framover og opp mot evigheten. Det er ingen motsigelse å leve intensivt nærværende her på jorden og ha sitt hjerte i himmelen. Det var slik Jesus selv levde. Det var på denne måten Han knyttet sammen himmel og jord.