Pastor Wayne Hilsden (bildet) i den messianske menigheten King of Kings i Jerusalem, var ute en tur i gatene rundt menighetens lokale for kort tid siden og så tilfeldigvis på klokken sin. Den viste 11.45, men samtidig la han merke til at sekundviseren beveget seg fire sekunder frem i stedet for et sekund. Pastor Hilsden tenkte: "Det er noe galt med klokka mi. Jeg må se å komme meg til en urmaker, så han kan få sett på den." Han har ikke før tenkt tanken ferdig, før han opplever at Herren taler til ham og sier: "Det er ikke noe galt med klokka di, det er jeg som setter opp farten!" Da han kom tilbake til kontoret sitt, ringte telefonen. Det var en overrabbiner som ringte og sa: "Pastor Wayne! Herren har talt til meg, og til mange andre rabbinere, at Guds profetiske ur for det jødiske folk viser 11.45. Messias kommer snart!" I Jesaja kapitel 60, som omtaler samlingen av jødene i Israel, sier Herren følgende: "Jeg, Herren, lar det skje i sin tid, i hast!" (v.22) Adventtiden vi nå er inne i handler jo om Herrens komme, og vi venter Ham igjen for andre gang. Det er ingen tvil om at vi som lever nå, opplever å se mange av tidens tegn gå i oppfyllelse rett foran våre øyne. Jeg har skrevet om misjonspioneren Fredrik Franson før på denne bloggen, men jeg gjentar det en av hans biografer skrev om ham: "Han levde hver dag som om det var den siste. Når han gikk til ro om kvelden, gjorde han det med en kjensle som om han om natten skulle bli vekt av Guds basun og stilt for Kristi ansikt. Det gav livet hans evighetsperspektiv." Det samme kunne sies om A.W. Tozer. I en av sine taler til den forsamlingen han betjente i Toronto, Canada, sa han: "Herrens komme nærmer seg. Jeg forsøker i alt det jeg preker å ha dette i tankene. Alt hva jeg skriver skriver jeg med denne muligheten i tankene." Tozer har også sagt i denne sammenhengen: "Jeg har lest at John Wesley ble spurt en gang hvordan han ville ha reagert om han visste at Kristus ville komme tilbake den samme natt. Han umiddelbare svar var da: Jeg tror ikke jeg ville ha forandret en eneste en av mine planer."
Jeg vet ikke om jeg kan si det samme som Wesley. Men tankene på Jesu nære gjenkomst er blitt mye sterkere dette året, og det samme er himmellengselen. Sammen med den første menighet ber jeg, slik de sannsynligvis bad hver gang de feiret nattverden: "Marana ta", som er aramesik og betyr: kom Herre! Det kan også skrives maran ata og betyr da: vår Herre kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar