Den første artikkelen i Den apostoliske trosbekjennelsen lyder slik: "Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper." De bibelske forfatterne så intet behov for å bevise Guds eksistens. For dem er Guds eksistens en levende erfaring, og Guds handlinger så synlige til at noen tvil kom på tale. Hvem er Bibelens Gud? Han er evig og uforanderlig. Han er uendelig. Han er allvitende, allmektig, eier all visdom, Han er allesteds nærværende. Han er trofast og god, Han er rettferdig, barmhjertig, nådig og full av kjærlighet, Han er hellig og suveren. Gud er den som er totalt annerledes. Usynlig, ufattelig, utenfor alle ord, utenfor all egentlig menneskelig forståelse. Hans skaperverk hjelper oss til å se dette. De mektige fossefallene som dundrer nedover fjellsidene, vinden som suser over heiene, den milde brisen en vakker sommerdag, regnet som fosser ned, duggdråpene på et irrgrønt blad, måltrosten som synger, fjellreven som leker med sitt ungekull, lyn og tordenbrak - alt dette forteller om Skaperen. Hebreerbrevets forfatter sier det slik: "Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige." (Hebr 11,3) Dette verset gir et klart uttrykk for den kristne tro på Gud som skaperen. Og likesom Gud har skapt alt, så er det også Han som holder alt oppe. "For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og de som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner eller herredømmer, myndigheter eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham og for Ham. Og Han er før alle ting, og i Ham består alle ting." (Kol 1,16-17)
Den første artikkelen i Den apostoliske trosbekjennelsen presenterer Gud som Far. Den grunnleggende identifikasjonen av Gud skjer altså ved ordparet: Gud Fader. I Det nye testamente møter vi to betydninger: 1) Gud er Jesu Kristi Far, og 2) Han er vår Far. Dernest presenteres Gud som Den Allmektige. Det er ikke tid og plass til et dypdykk av dette, men det burde vært gjort, for denne presentasjonen av hvem Gud er i denne prioriterte rekkefølgen gir oss innblikk i den tidlige kirkens Gudsbilde. Gud er først og fremst Far, - så allmektig.
Nå er det viktig å huske at Den apostoliske trosbekjennelsen er en dåpsbekjennelse, som er blitt bekjent umiddelbart før dåpshandlingen. Fra og med dåpen kan vi kalle Gud vår far. I den syriske kirken siterer biskopen Salme 2,7 som Guds løfte til den som er blitt døpt: "Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!" I den vestlige kirke møter vi følgende utsagn hos biskopen av Kartago, Cyprian: "Det menneske som er blitt fornyet og gjenfødt (i dåpen) sier "Far" i begynnelsen av Fadervår-bønnen fordi han nå er blitt gjort til sønn... Det menneske som har trodd på Hans navn og har blitt Guds sønn, bør fra det øyeblikk av begynne å takke og bekjenne seg som Guds sønn, ved å erklære at Gud er hans Far i himmelen." (Cyprian: Om Herrens bønn)
Til forsamlingen i Rom skriver apostelen Paulus: "Dere har ikke fått den ånd som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått den Ånd barna har, den som gjør at vi roper Abba, Far." (Rom 8,15 Revidert oversettelse av 2005) Apostelen er inne på samme tematikk når han skriver til forsamlingene i Galatia-området: "Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter og Ånden roper: Abba, Far." (Gal 4,6 Revidert oversettelse av 2005)
"At dette felles sønne-kår ikke opphever den avgjørende forskjell mellom Sønnen og oss - at han er Sønnen i enestående forstand, mens vi er Guds skapte og frelste barn - uttrykkes vakkert i følgende avsnitt av Klemens av Aleksandria, ca 200 e.Kr: Kom, kom mine unge venner! For dersom dere ikke straks blir som barn og blir gjenfødt, som Skriften sier, så kan dere ikke få ham til Far som er den virkelige Far, og da kan dere ikke komme inn i himlenes rike. Men hvordan tillates det at en fremmed kommer inn? Jo, det er når han innskrives og får borgerskap og blir adoptert, da får han del i farens eiendom, da får han arverett, da får han del i farens rike sammen med den ekte sønn, den elskede." (Professor Oskar Skarsaune: Troens ord. De tre oldkirkelige bekjennelsene. Luther forlag, side 79)
Hva sier så Luther om den første trosartikkelen?
Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger. Han har gitt meg kropp og sjel, fornuft og alle sanser, og holder dette ved lag. Han gir meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektefelle og barn, jord og buskap, og alt jeg trenger fra dag til dag. Han verner meg mot alle farer og vokter meg mot alt ondt. Alt dette gjør han av bare faderlig godhet og guddommelig barmhjertighet uten at jeg har fortjent det eller er verdig til det. For alt dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham. (Fra Salmeboken/Bønneboken. Verbum forlag, side 1258)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar