Det er stadig noe å hente ved å grave i bønneundervisningen til den koptiske munken Matta El-Miskin, eller Matteus den fattige. "Den som inngår en bønne-pakt med Faderen, i Kristi navn, må først skrive seg inn i barnehagen som kalles oppdragelse. Så går man videre i lidelsens grunnskole, før man trer inn i Det høyere akademi for prøvelser. 'For Gud, som er endemål og opphav for alt, han ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser.' (Hebr 2,10) Det er umulig å få del i Hans herlighet uten først å få del i Hans lidelser. Men alle dem som er blitt gjort fullkomne gjennom Herrens lidelsesskole er blitt mektige i tro: 'Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse. Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja til og med lenker og fengsel. Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet. Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holdt til å grotter og huler. Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som var bedre for oss: at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.' (Hebr 11,33-29)
Gjort fullkomne av Ånden
Slik må hver og en av oss som ønsker å bli fullkomne i tro først bli fullkomne og renset av Ånden. Han trenger å gå igjennom de ulike måter å bli disiplinert på, slik at han er i stand til å vitne i tro til Gud midt i lidelser og prøvelser, ja foran dødsfare. For som ens lidelser bærer vitnesbyrd om ens herlighets verdighet, så vil Gud gi oss dette vitnesbyrd: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.' (Matt 25,34)"
Jeg er helt enig i Matta Al-Miskins oppfatning av lidelsen. Dette er svært lite påaktet i dagens forsamlinger. Men apostelen Paulus snakket tydelig om det han kaller "samfunnet med hans lidelser", eller som det står i den nye reviderte oversettelsen av Det nye testamente: "får del i hans lidelser." (Fil 3,10). Den bønneerfaring vi gjør er ikke alltid gledelig og behagelig, ikke gir den alltid kraft, eller ikke synlige resultater. Skal vi bli modne troende, som vi er kalt til, gå vi utsettes for utallige stadier av renselse og disiplin. Gud lar oss dø for så å bringe oss tilbake til livet, Han sønderknuser for å forbinde, Han sårer for å helbrede. Dette er sider ved Gud vi ikke alltid forstår. Er dette bibelsk, spør du kanskje? Ja, les hva profeten Hosea skriver: "Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss, han som slo, vil forbinde våre sår." (Hosea 6,1)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar