Kvinnelige prester? Om manns og kvinnerollen Del I

I ulike sammenhenger, også her på bloggen, blir jeg utfordret til å si hva jeg mener om forholdet mellom mann og kvinne, og de ulike tjenestegavene. Kan en kvinne være prest eller pastor? Jeg har bevisst vært uvikende i å svare på dette, fordi jeg har hatt mer enn nok av å stå i striden rundt spørsmålene som har med Bibelen og homofili å gjøre. Men tiden er nå inne til å se nærmere på dette. Den katolske teologen Hans Küng mener at spørsmålet om kvinnelige prester snarere er et sosiologisk spørsmål, enn et teologisk. (Why Priests? Fontana 1972, side 72) Jeg tror den godeste liberale Küng tar feil. Det er ikke et sosiologisk, men et teologisk spørsmål, og derfor er det også så viktig å avklare hva Guds ord faktisk sier om dette. Jeg skal forsøke i noen artikler her på bloggen å belyse dette viktige spørsmålet. Fordi emnet er så omfattende, og impliserer så mange ulike ting, så krever det også plass. Spørsmål som måtte reises underveis, kan derfor ikke alltid besvares med det samme, men vil forhåpentligvis bli besvart i forbindelse med de oppfølgende artiklene. Serien vil nok heller ikke bli publisert daglig, i det andre artikler sannsynligvis vil dukke opp innimellom.

Utgangspunktet mitt er følgende:

Gud har skapt oss som mann og kvinne. Begge er skapt i Guds bilde. Den guddommelige ordning gjelder både autoritetsforhold og ansvar, og er fremstilt slik i Bibelen: "Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud." (1.Kor 11,3) Guds vilje er at ekteskapet skal være hetroseksuelt. Ekteskapet er et livslangt fellesskap mellom en mann og en kvinne. Barn skal være ønsket, elsket og gjenstand for omsorg.

Spørsmålene om kjønnsrollene og ordinasjon av kvinner til prester, er først og fremst teologiske, og vi må avvise hvert forsøk på å overføre dette spørsmålet til noen annen vitenskap. De påvirker i høy grad vår tro. Rektor ved St.Vladimirs ortodokse seminar i USA, fader Thomas Hopko, har skrevet at striden rundt disse spørsmålene "avslører et menneskets hele tro." Og det er de som mener at striden rundt disse spørsmålene på 1900-tallet, kan være like viktige som den arianske striden på 300-tallet. Fader Hopko sier det slik: "Jeg tror at selve troen her trues." (Again Magazine, mars 1993, side 7). Det er sterke ord, men jeg tror fader Hopko har rett. Striden rundt kvinnelige prester har nemlig vært starten på en rekke andre stridigheter rundt spørsmålene om Bibelens autoritet. Når man rokker ved en av de apostoliske overleveringene, er det lett å rokke ved andre.

Manfred Hauke har skrevet en viktig bok om ordinasjon av kvinnelige prester. Den heter "Women in the priesthood". Der skriver Hauke blant annet at dette spørsmålet kan ikke behandles isolert ettersom det inneholder en mengde faktorer: "Emnet henger på mange måter sammen med den organiske helheten i kirkens religiøse liv." En annen katolikk, Michael Novak har sagt følgende: "Man kan ikke dra kjønnsulikhetens tråd ut av den kristne troen uten at veven rakner. En svekkelse av Treenighetens mysterier, inkarnasjonen, kirken, det kristne ekteskapet og familielivet, og mye annet vil uvilkårlig bli følgene av dette."

La meg nevne noen av de viktigste tingene som påvirkes av spørsmålene vi drøfter:

1. Forholdet mellom guddomspersonene i Treenigheten. 2. Skaperen, skapelsen av mann og kvinne og de naturlover som regulerer forholdet mellom dem. 3. Inkarnasjonen og Kristi autoritet. 4. Skriftens autoritet. 5. Kirken og dens autoritet i spørsmål som omhandler tro og moral. 6. Kirkens embeder. 7. Den kristne familien og forholdet mellom mann og kvinne, mellom ektefeller, foreldre og barn. 8. Seksualitet, inklusive unaturlige forhold mellom personer av samme kjønn.

La meg understreke at det ikke er et spørsmål om kvinner er kompetente til å bli prester/pastorer. Spørsmålet er om de kan ordineres ut fra Den Hellige Skrift, uten å gå på akkord med Skriftens ord og kompromisse.

Vi lever i en tid hvor omkostningene er store for den som vil stå for sannheten. Den organiserte feministiske bevegelsen er sterk, og påvirker mange kristne. Det er lett å gi etter for tidens krav. Men Guds ord er klart og tydelig når apostelen Paulus skriver: "Innrett dere ikke etter den nåværende verden.." (Rom 12,2a Ny revidert oversettelse av 2005) Det er ikke noe mål at Kirken skal være tidsriktig. Dens kall er å være tro mot Gud, Hans ordninger og Hans ord.