En armensk pastor bosatt i Libanon skriver i en nyttårshilsen til meg, som jeg mottok i går, at han har gjort en pakt med Herren for 2007: "Dette året vil jeg fokusere på hellighet i mitt eget liv. Hellighet i mitt sinn, mine tanker, i mine følelser og i mine ønsker. Et liv som kan glede Herren og gi ære til Hans navn. Før vi gikk inn i det nye året sammen med hele familien vår, ba vi Gud tilgi oss våre synder, våre svakheter, våre tilkortkommenheter, og vi ba om at Jesu blod måtte rense oss for all vår skyld, og gjøre oss hellige, slik Han er hellig." Min venn hadde fått Hebr 12,14 som årsord for 2007: "Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren." Jesus sier i sin bergpreken: "Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud." (Matt 5,8) Det er en lov i Guds rike at før Den Evige kan gjøre noe synlig med sin kraft, gjør Han noe usynlig med sin hellighet. Og på grunn av sitt ønske om å gi sin Sønn en ren brud, renser Faderen forsamlingen fra deres synd. Til forsamlingen i Laodikea sier Jesus: "Du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting. Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se." (Åp 3,17-18)
Alle kristne har et hemmelig rom som må settes i stand for Herren. I følge Den Hellige Skrift skal Kristi kropp være hellig og uten flekk og lyte før Jesus kommer igjen. "Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være." (Ef 5,27) Til sin medarbeider Titus skriver apostelen Paulus: "For han gav seg selv for oss for å kjøpe oss fri fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger." (Tit 2,14) Til forsamlingen i Tessaloniki skriver den samme apostelen: "Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer." (1.Tess 5,23)
Her om dagen leste jeg et ord som fanget min interesse ekstra. I 2.Kor 11,2 beskriver apostelen Paulus sitt oppdrag med å presentere for Kristus en brud som er pyntet for sin brudgom: "For jeg vokter dere med Guds brennende sjalusi. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru." Apostelen beskriver her hva som er oppgaven til en sann biskop, presbyter, diakon og andre med tjenester i Kirken. Men legg merke til hvordan apostelen beskriver en av Guds egenskaper! Paulus snakker om Guds brennende sjalusi! Dette er en side ved Guds personlighet og karakter som ikke kommer særlig frem i vår tids forkynnelse. I den fokuseres det stort sett på at Gud er nådig og kjærlig. MEN Han er også en nidkjær Gud, som ikke tåler konkurranse, men som vil ha oss helt og holdent som sine. Vi møter denne siden ved Gud når Han presenterer seg selv i forbindelse med at Moses får overbrakt de 10 bud: "For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud." (2.Mos 20,5) Dette sies i sammenheng med at Israels folk, får beskjed om at de "ikke skal ha andre guder enn meg." Gud har ikke forandret seg. Han er den samme i både Den gamle- og Den nye pakt. Og apostelen Paulus understreker dette med å si at Gud har en brennende sjalusi etter sitt eget folk.
Alt det Den Allmektige gjør for oss som enkeltpersoner, vil med tiden velsigne Hans Kirke og Guds forsamlinger og virke for å oppfylle Hans evige hensikter. Så la Han slippe til med å beskjære oss, og hellige oss helt igjennom! Hebreerbrevets forfatter skriver om våre jordiske fedre som av og til måtte irettesette oss når vi gjorde noe galt. Så sier han dette om Gud: "Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet." (Hebr 12,10) Må Gud få sin vei med oss! Alt skjer ved at vi lever korsfestede liv!
2 kommentarer:
Takk for dine betaktninger som møter meg om morgenen. Skulle gjerne visst litt om hva og hvordan Gud helliger oss, hvilke midler bruker Han for å lede oss, og helliggjøre oss. Du sier en far irettesetter sine barn, på hvilke måte gjør Gud det? Straff, Sykdom, andre prøvelser? Vi er noen damer som har prøvd å finne ut av dette. Forde vi kommer fra forskjellige trosretninger har vi forskjellige oppfatninger. Har du noen tanker om dette vil jeg være svært takknemlig.
Jeg tror Herren ofte bruker våre hverdager til dette, og de omstendighetene vi kommer oppi. I Ord 27,17 kan vi lese dette: "Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre." I møte med andre mennesker settes vår tro og våre holdninger på prøve. Bibelen har jo mye å si om hvordan vi skal forholde oss til våre medsøsken og vår neste.
Den Hellige Ånd er gitt oss blant annet for å overbevise om synd. "Men når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er." (Joh 16,8) Dette tror jeg skjer ved at Ånden minner oss om ting vi må gjøre opp, enten i forholdet til Gud, eller til mennesker eller begge deler.
I Ef 5,26 taler apostelen Paulus om et annet virkemiddel Herren bruker: "..slik Kristus elsket kirken, og gav seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord." I andre oversettelser står det: "vannbadet i ordet". Med dette menes det Guds ord. "For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for." (Hebr 4,12-13) Gud ord har den virkning at det overbeviser oss, og viser oss ting som ikke er rett i våre liv. Det skjedde med meg her om dagen, hvor jeg leste et ord av Jesus, som jeg hadde lest hundrevis av ganger før, men som plutselig ble veldig aktuelt for meg og som ble veldig ransakende. Jeg måtte skrive det ned, og de tankene jeg fikk rundt det. Dette resulterte i noen punkter jeg så må arbeide videre med for min egen del i ukene som kommer.
Jeg tror ikke Gud sender sykdom. Det strider imot mitt Gudsbilde, og om det var slik ville jeg hatt problemer med å ta medisin. For hvis det er slik at Gud har gitt meg denne sykdommen, så vil det, slik jeg ser det, være opprør mot Hans vilje, at jeg tar medisin for å bli bra igjen. Og slik kan det jo ikke være. Ved Hans sår har vi jo fått legedom.
Men jeg tror Gud kan bruke den situasjonen som sykdommen gir. Det er noe ganske annet. Og det har jeg selv opplevd mang en gang. Jeg har lagt mine planer, blitt syk og holdt tilbake. Det har vært problematisk, fordi jeg har skuffet mennesker, situasjonen har skapt vanskeligheter for andre etc. Min stolthet har fått en grunnstøting! Sykdom kan også gjøre meg avhengig av andre. Det kan lære meg mye. Sykdom setter min tålmodighet på prøve, etc. Så Gud kan absolutt bruke den situasjonen sykdommen skaper. Det vet jeg av egen daglig erfaring. Jeg sliter selv med tre alvorlig kroniske sykdommer.
Gud velsigne dere videre i deres vandring med Herren.
Legg inn en kommentar