Jeg kom til å tenke på disse ordene fra 1.Kongebok, da jeg kikket ut av vinduet og så herjingene etter den sterke vinden her om dagen. Lokalavisen vår skriver i dag at det ble målt storm i kastene, og det er veldig uvanlig der hvor jeg bor. Huset som jeg bor i skaket og ristet.Et av trærne i den lille skogen bak huset vårt, er knekt som en fyrstikk ved roten. Men det vi har opplevd er jo for ingenting å regne mot det man har opplevd på andre kanter av landet. Når jeg åpner avisen Dagen i dag leser jeg en artikkel av en bekymret hjemmesekretær i Misjonssambandet, som skriver om Torontovekkelsen. Han har ikke vært til stede ved konferansen i IMI kirken som nylig ble arrangert. Så har heller ikke jeg, så jeg skal ikke kommentere hva som har skjedd der. Men jeg legger merke til noe som hjemmesekretæren skriver. Han berører dette folkene i Toronto kaller "soaking". Noe godt ord på norsk for dette har vi ikke, men det betyr vel noe slikt som "gjennomvåt" eller "gjennombløting". Hjemmesekretæren skriver: "Vi forstår det som en øvelse i å lytte til Guds stemme i det stille. En øvelse som kan føre den utøvende inn i en sterk opplevelse av Den Hellige Ånds nærvær med tilhørende kroppsbevegelser av forskjellig art. Det bør ikke forundre at noen av oss vil spørre om dette er svermerisk. Hvor fører det hen om vi skal lytte etter Guds stemme i stillheten? Skulle ikke en kristen leder holde fokus på å lytte til Guds stemme i Skriften? Det har vært et viktig ideal for luthersk kristendomsfortsåelse til alle tider."
Jeg er helt enig med denne hjemmesekretæren i at vi skal holde fokus på Skriften. Men jeg har lagt merke til noe veldig interessant. En journalist fra Dagen har fulgt konferansen i IMI kirken i Stavanger, hvor grunnleggerne for Toronto Christian Fellowship, John og Carol Arnott har vært tilstede sammen med Duncan og Kate Smith fra samme menighet. Denne journalisten, Liv Huse Olsen, har fortalt personlig om hvordan hun har opplevd det som har skjedd der. Og hun sammenligner noe av det som har skjedd med retreater hun har opplevd på Lia gård i Østerdalen! På Lia gård, som på mange av de andre retreatgårdene i Norge, praktiseres Jesusmeditasjon. Denne enkle, men dog så fine måten å leve seg inn i en Jesustekst på. Her lærer man også bevisst å lytte til Guds stemme. Jesus sier jo at vi skal gjenkjenne stemmen Hans. "Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham, fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme." (Joh 10,3b-5 kursiv ved meg)
Skal vi lære Guds stemme å kjenne må vi også våge å lære stillheten å kjenne. Mange av de lederne som var tilstede i Stavanger er jo mennesker som bruker mye tid på å studere Guds ord, både til egen oppbyggelse og for å gi det videre i prekener og undervisning. Mange av dem er slitne, og trenger å få være i Guds nærhet og oppleve å bli berørt av Ham. Det kan skje på så mange måter. I retreatsammenheng skjer det ofte med en åpen Bibel i lønnkammeret, hvor man har lest en Jesustekst, levd seg inn i Jesusfortellingen og vært stille for å lytte til Guds stemme. Profeten Elia, mens han står oppe på fjellet Horeb, opplever jo at Gud kommer til ham i "lyden av en svak susen". (1.Kong 19,12)
Guds skapende ord gikk ut fra stillheten, og vi må lære oss og øve oss i at selve øyeblikket er hellig. Øyeblikket er Guds nærvær, det er selve Guds liv. Derfor er daglig stillhet, en uunnværlig øvelse i åndelig utvikling. Jeg finner det utfordrende og tankevekkende at vi ikke finner ord av Jesus før Han fyller 30 år. Og når Han talte, fattet Han seg i korthet. Vi ser også at Han stadig søkte ut i ødemarken, opp i fjellene, for å pleie sitt fellesskap med Gud og leve i Herrens nærhet. Jesu ord kommer fra stillheten, de er født i omgangen med Gud i ødemarken. Det er veldig interessant å legge merke til at da Jesus begynner sin tjeneste, innleder Han den med 40 dagers taushet.
Jeg er faktisk mer bekymret for ledere som er så opptatt av aktiviteter at de ikke har tid til å søke Gud i stillheten, enn for de som la seg ned på gulvet i IMI kirken i Stavanger for å lytte til hva Gud hadde å si til dem personlig. Guds ord gir oss følgende råd: "Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud," leser vi i Salme 46.11. Og Salme 37,7 forteller oss: "Vær stille for Herren og vent på ham!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar