Signe Maria

For andre gang på kort tid har jeg talt i en pinsemenighet om jomfru Maria! Begge stedene har jeg fått overveldende positiv respons. Overraskende kanskje - for noen. Mange forteller at det er første gangen de noensinne har hørt tale om henne. Mange av de jeg snakker med er godt voksne mennesker, som har gått på møter og gudstjenester størstedelen av sitt liv. Jeg ble selv veldig rørt i dag når to eldre menn kom for å takke meg, etter at gudstjenesten var over. "Det er jo sant," sa de "at vi skal prise henne salig!" I min undervisning om Maria - vår Herres mor, har jeg snakket mye om hennes totale overgivelse til Gud. Hun sier om seg selv at hun er "Herrens tjenerinne". Og til engelen som kommer med bud om at hun skal bli mor til vår Frelser, legger hun til: "La det skje med meg som du har sagt." Se Luk 1,26flg. I dag snakket jeg om at denne overgivelsen for Maria innebar å bli misforstått, avvist, leve med rykter. Jeg snakket om hennes tilbedelse av Gud, og hennes åpenhet for Den Hellige Ånd, for det mirakuløse - og om hennes sorg, over Jesu lidelse og død. Mot slutten av dagens bibelundervisning leste vi fra Apostlenes gjerninger, om bønnemøtet som innledet pinseunderet. Maria var der også, og tok del i Kirkens fødsel, og ble dens mor, i mer enn en forstand. I forsamlingen jeg talte i dag satt det en kvinne min kone og jeg er blitt godt kjent med, og hun og hennes mann betyr mye for oss begge. Hun heter Signe Maria. Derav tittelen på dagens blogg! Hennes navn kunne også stå som overskrift over det jeg talte om idag: Maria, vår Herres mor, er velsignet! Det er også Signe Maria - og alle oss andre.

Lørdag var jeg sammen med landets retreatledere på Lia gård i Østerdalen. Det er et sted jeg er veldig glad i. Der hadde jeg gleden av å lytte til Yvonne Walker, en leg metodist fra England, som blant annet holder retreater i ignatiansk tradisjon. Denne gangen delte hun med oss blant annet om Julian av Norwick, som jeg har skrevet om tidligere på bloggen. Julian av Norwick er en kvinne hvis undervisning om bønn og kontemplasjon jeg stadig vender tilbake til. I England møtes de til "Julian Meetings", hvor små grupper kommer sammen for å tilbringe tid i stillhet og lytte til Gud. Jeg skal komme tilbake til dette med det første, for her er det mye å hente for alle som lengter etter å leve i Guds nærhet i sine hverdagslige liv.