15 gode grunner for å tilhøre en lokal kristen forsamling, del 1

Jeg møter av og til mennesker - og senest i går - som påstår at de godt kan klare seg som kristne uten å være medlem av en lokal kristen forsamling. Det er ikke det innskrevne medlemsskapet som betyr noe, sier de. Det holder at man er åndelig forbundet med hverandre, og at man har navnet sitt skrevet i Livets bok. Andre snakker om at menigheten er usynlig, den er kun himmelsk. Eller at man bare trenger å være medlem av en universell menighet. Stemmer dette med Det nye testamente?

Jeg har funnet 15 gode grunner for at en kristen burde tilhøre en bibeltroende menighet. Faktisk har jeg ikke funnet et eneste eksempel i Det nye testamente som viser at det er mulig å være en kristen, uten å være medlem av en kristen menighet. Det er faktisk selvmotsigende.

1. Den første menighet hadde medlemskap.

"I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene, til sammen var de omkring hundre og tjue på et sted." (Apgj 1,15) Menigheten i Jerusalem hadde altså en navneliste med 120 navn som utgjorde menigheten i denne byen. Nå er det de som henger seg opp i ordet "omtrent", men dette er kun en talemåte. Det handler ikke om unøyaktighet. Vi finner eksempler på det samme en rekke steder i Det nye testamente. I Joh 1,40 leser vi: "Det var omkring den tiende time..." Et lignende eksempel er Joh 6,19: "Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier ..." Vi ser også av sammenhengen i Apgj 1, at det er snakk om navn på konkrete personer. I vers 15-16 nevnes navnene på apostlene og Maria, Jesu mor og så nevner Lukas de 120. Man visste selvsagt hvem disse 120 var.

2. Alle var samlet på ett sted.

Legg merke til hva som sto i vers 15. De 120 var samlet "på et sted". Det er nok et bevis på at dette var en konkret gruppe mennesker, ikke noe "åndelig" eller "svevende", men virkelige mennesker som var samlet på et bestemt sted. Vi ser det samme i Apgj 2 i forbindelse med pinsefestens dag: "Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn." (Apgj 2,1). Her ser vi med all tydelighet at det var snakk om en bestemt gruppe mennesker som var samlet på et bestemt sted.

3. Tillagt menigheten

På pinsedagen legges så en helt bestemt mengde mennesker til denne lokale forsamlingen, nærmere bestemt 3000 mennesker. Ikke 2500, eller 2800, men 3000. Alle mennesker med navn. De legges til menigheten ved at de lar seg døpe:

"De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring 3000 sjeler lagt til de andre." (Agj 2,41)

Hvor mange medlemmer hadde nå den lokale forsamlingen i Jerusalem? 3120 medlemmer. Det snakkes altså om konkrete mennesker. Og de holder sammen. For i neste verset heter det nemlig:

"Og de..." Hvem er disse "de"? De 3120. "Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." (v.42)

(fortsettes)

På bildet ser vi informasjonstavlen utenfor Metropolitan Tabernacle i London, hvor legendariske C.H Spurgeon var pastor. Siden 1972 har Peter Masters vært pastor her. For noen år siden hadde jeg gleden av å delta på en nattverdgudstjeneste her.