Radikale stemmer for Guds rike, del 3: Eberhard Arnold

Jeg kan ikke skrive en artikkelserie om radikale røster for Guds rike, uten å nevne Eberhard Arnold. På slutten av 1970-tallet stiftet jeg bekjentskap med hans forfatterskap, og den bevegelsen han startet - Bruderhof. I ettertid ser jeg at Eberhard Arnold har satt djupe spor etter seg i min egen teologiske refleksjon rundt spørsmål som har med Jesu bergpreken, radikal etterfølgelse av Jesus og prinsippene for Guds rike å gjøre.

Eberhard Arnold ble født 16.juli 1883 og døde 22.november 1935. Han kom fra Köningsberg i Øst-Preussen i Tyskland, som tredje barn av Carl Franklin og Elisabeth Arnold. Hans far hadde doktorgrad i teologi og filosofi, hans bestefar pastor og misjonær i den lutherske kirken.

I 1899 - da Eberhard var 16 år gammel - hadde han en sterk frelsesopplevelse. Etter å ha fullført sine studier - Eberhard Arnold studerte filosofi og teologi i Breslau, Halle og Erlangen - ble han beskjeftiget med ungdomsarbeid og evangelisering blant de fattige gjennom Frelsesarmeen. Mens han oppholder seg i Halle blir han del av Kristne studentbevegelsen i Tyskland og var denne bevegelsens generalsekretær. Dette skulle få stor betydning for hans liv. Hans arbeide sammen med Frelsesarmeen økte hans sympati for de undertrykte klassene og styrket hans overbevisning om at vi som kristne er kalt til et liv i etterfølgelse av Jesus, hvor vi frimodig deler Ham med alle. I Halle møtte han også Emmy von Hollander som han giftet seg med i 1909.

Noen år tidligere - i 1901 stifter Eberhard Arnold bekjentskap med anabaptistene, den utskjelte døperbevegelsen fra 1500-1600-tallet. Markus Baum skrev i 1996 en biografi om Eberhard Arnold og han forteller om dette møtet som skulle forandre Eberhard Arnold for alltid.

I 1901 var Eberhard Arnold del av en bibelstrudiegruppe ledet av en ung aristokrat fra Øst-Preussen. Han gikk under navnet "von Gürten". Han var en mann som kompromissløst fulgte Jesus. Det var denne von Gürten som fikk Eberhard Arnold interessert i kirkehistorie. Og det var mens han leste kirkehistorien at han oppdaget anabaptistene. Gjennom faren fikk han også låne en bok av Johann Loserth, den gangen en berømt historie professor fra Østerrike. Loserth hadde studert Jakob Hutter og den anabaptistiske bevegelsen i Moravia. Eberhard Arnold kastet seg over Loserths tobinds verk: Anabaptistene i Tyrol. Han fant den i sin fars bibliotek.

Nå begynte den voldsom kamp i Eberhard Arnolds liv. En kamp som skulle dreie seg om forståelsen av urkirken og ikke minst forståelsen av dåpen. Mer om dette i neste artikkel.

(fortsettes)