Det er veldig mye positivt å si om de 10 årene jeg og min kone tilbrakte i husmenigheten vi var en del av. Men det finnes også sider ved den, og tenkningen rundt dette med husmenigheter som ikke er så bra. Blant annet forholdet til andre kristne.Vi kalte oss selv 'Kristne i Gjøvik'. Det kunne i seg selv oppleves av andre, som om vi var de eneste kristne i denne byen. Slik tenkte vi nok ikke selv, men det er ikke vanskelig å forstå at andre gjorde slike tanker om oss. Vi var redd for å bli en del av det 'religiøse establishment'. Derfor skulle man aller helst ikke bruke noe navn på menigheten. Vi var kritiske til andre kristne. Snakket om deres 'liturgi', og da mente vi ikke bare Den norske kirkes liturgi. Med dette mente vi deres møteformer og samværsformer. Vi fikk en holdning av at det var vi som holdt på med det som Gud holdt på med. Vi var de som hadde opplevd Gud, mens de andre levde i fortiden. Vi var de som var med på det Gud holdt på med nå, og som de andre ikke hadde sett. Slike ting som å holde seg til kirkeårets tekster, var f.eks så religiøst at det ville vi ikke vite noe av.
Men vi så ikke elitetenkningen vi var en del av. Vi så ikke at vi selv hadde en møteform som like mye var en liturgi som de andres. Vi så ikke hvor dømmende vi var.
Innfor Gud har jeg måtte ta et oppgjør med dette jeg var med på, og bedt både Gud og mennesker om tilgivelse.
Det er interessant at det alltid er 'de andre' som er religiøse, men ikke den som kaller andre for 'religiøse'. Vi beskyldte andre for å være 'fariseere', men så ikke at vi selv var blant dem. Vi talte på 'Guds vegne', og hvem kan vel diskutere med mennesker som sier 'Meg har Gud vist'? Da diskuterer man jo med Gud, og man vil jo ikke sette seg opp mot Ham?
Jeg opplever noe av det samme blant de som i dag stiller seg utenfor de tradisjonelle kirkene. Det er 'de' mot de 'andre'. Det snakkes foraktelig om 'de andres' møteformer. 'De' har ikke sett hva Gud holde på med nå. 'De' hører ikke fra Gud, men er så opptatt av det de holder på med, mens 'vi' som er med i det Gud holder på med nå, 'vi' hører fra Ham.
Det er bare et ord for dette: det er tragisk.
Måtte Gud se i nåde til oss, og måtte det også gå opp for oss at vi som tror at vi er så rike på Guds erfaringer, kan være 'nakne, blinde og fattige'.
(fortsettes)
4 kommentarer:
Når Gud skal tale igjennom mange munner så blir det friksjon i mange fasetter av virkeligheten. Kaos blir komplett når nyfrelste vet alt så kom ikke å si at det er mer å lære om forvandlingen fra det " gammle mennesket " til det nye i kristus. Til mer man vet til mer ser man at man ikke forstod tideligere dette er vel veien til ydmykhet mot dem som ikke vet det man vet. Det viktigste er vel å lære å skille mellom det kjødelige egoet som fordømmer i sitt mørke og Guds stemme som bygger opp legemet til det nye mennesket. Kirke fedre og levende søkere har oppdaget forståelse av Guds bilde som alle må nærme seg forsiktig mot lyset så dem ikke blendes av lyset slik som Paulus når dem står ansikt til ansikt med sannheten om helliggjørelsen som ikke kan forstås før man er der fullt ut. La oss alle være ydmyke til det vi ikke selv forstår i Gud selv om det kan virke underlig når vi selv står nede i den mørke dal uten mulighet til å se det han som har vandret til bergets topp ser når han ser utover kunnskapens landskap fra sin større oversikt. Kristendommen er sannelig mysterienes religion med sine forvandlinger som bare den som opplever den kan forstå.Tilgi meg om jeg har brakt for sterkt lys inn for noen som vil leve i sin tro , men man kan ikke skjerme for lyset for å beskytte dem som lever i mørket til et behagelig liv uten forvandling mot det nye mennesket i Kristus .
Tror nok ikke det bare var i husmenighetene man opplevde disse holdningene, nei. Dessverre så er vel "konkurranse"mentalitet mellom ulike menigheter i dag også noe utbredt. Man dømmer "de andre" hardere enn man dømmer seg selv..
Man ser på hverandre og bedømmer utfra erfaringer og personlige følelser...Vi kristne må begynne å studere guds ord og leve utfa det som står der..Ordet er det som levendegjør og som rettleder og gjør oss nye på innsiden..Mange tror i dag at de blir forvandlet og nye på innsiden ved å være med i kristne aktiviteter og konsekvensen er at vi har en haug av melkedrikkende kristne som mangler ydmykhet og kjærlighet til hverandre..Min opplevelse er at ofte så vet de eldre og etablerte kristne som regel best..Men de er ikke alltid de som roper høyest og slår seg selv på brystet..Etterfølgelse og daglig omvendelse er en frukt av tid i guds ord og bønn..vi må alltid tilbake til dette uansett form eller farge på våre forsamlinger, gamle eller unge..pinsevenner eller statskirken..
Takk og lov for det du skriver. Min erfaring er at Herren åpenbarer seg for de menneskene som lever uten fordømmelser og godtar at gud er alt i alle og ikke bare i min lille menighet. Jeg har opplevd Guds nærhet både i den katolske kirke, russisk ortodorske of Sørstatsbaptistene.
der alltid noen som tror og lever for Jesus selv om de lever ut sin lovprisning på en annen måte enn vi er vant til.
Legg inn en kommentar