I går leste jeg en kommentar av ham, som er bakgrunnen for at jeg stiller spørsmålet i denne bloggartikkelens tittel. Hør bare: 'Sakramentene skal alltid bli iaktatt i forbindelse med Ordets forkynnelse. Det skulle aldri være en gudstjeneste hvor vi bare møtes ved nattverdbordet eller en gudstjeneste bare for å forrette dåp. Det må være en full gudstjenste, og Ordet må forkynnes'.
I kommentaren henviser også Martyn Lloyd-Jones til de reformatoriske fedrene og sier: 'Forkynnelsen av Ordet kommer først - og fremst'.
Det er ingen tvil om at forkynnelsen av Guds ord er viktig. 'Troen kommer av forkynnelsen', sier Rom 10,17, og den som skal lede menigheten oppfordres til å 'legge vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren' (1.Tim 4,13) og i forsamlingen skal 'Kristi ord bo rikelig iblant dere' (Kol 3,16)
Men kan vi overdrive betydningen av å lytte til prekener?
Deltar man på alle søndagens gudstjenester får man med seg 52 prekener. Hvor mye av dette sitter igjen hos oss? Og enda viktigere: blir våre liv endret, og settes det vi hører ut i praksis? Er vi også Ordets gjørere?
Det er to ting jeg tenker på i denne sammenhengen:
1. Jesus kalte oss til å gjøre disipler.
La oss spørre oss selv: Hvordan skjer det? Skjer det kun gjennom teoretisk undervisning? Og 'gjør vi disipler' ved kun å preke til en gruppe mennesker hver søndag?
2. De første kristnes gudstjenester var ikke bare en prekegudstjeneste! Prekenen hørte med, men den var også Brødets gudstjeneste. Nattverdfeiringen ble ikke - som Martyn Lloyd Jones gjør - satt opp mot prekenen. Begge deler var like viktig, for i nattverden får vi også del i Ordet! Kanskje har vi mistet mye underveis fordi man en tid innførte 'brødrasjonering'? Jeg kan ikke lenger leve 'bare' med forkynnelsen i form av en preken - selv om jeg hører med blant de som preker Guds ord! Jeg må ha begge deler: Ordet og Brødet.
Hva tenker du? Gjør vi disipler i norske menigheter? Overdriver vi når vi legger så stor vekt på prekenen?
3 kommentarer:
Bjørn Olav!
Litt motvillig har jeg mer og mer innsett:
1.At gudstjenesten i nåværende form ofte blir enetale fra prekestol og møteledere. Forsamlingen bare lytter - i den grad de orker det.
2.Gudstjenesten ville bli beriket av mer engasjement (involvering fra menigheten)
På disse områdene finnes det mye å hente.
Bjørn Arne Rosland
Det er en observasjon jeg også har gjort, og jeg synes det har vært vanskelig å ta inn over meg, siden jeg selv er forkynner. Men slik det fungerer i dag i mange sammenhenger er menighetens medlemmer kun tilskuere og i en viss grad tilhørere til en enetale. Her står vi overfor store utfordringer. Jeg tror mye gikk tapt når kjærlighetsmåltidet (agapemåltidet hvor nattverden var en del) forsvant.
gud har gitt os 2 ting..Guds ord(bibelen) og Den Hellige Ånd på innsiden av oss..Alt som har med kristenlivet å gjøre må derfor gå utfra Guds ord..Ved å tale ut Guds ord slik som Loyd Jones gjorde og som bla macarthur og piper gjør i dag er helt avgjørende for vår tro og åndelige vekst..Når vi hører bibelen utlagt korrekt så er det akkurat som Gud selv snakker til oss i ogmed at han har skrevet hele bibelen..Den hellige ånd åpner ordet for oss og dette blir igjen til liv på innsiden som igjen fører til gode gjerninger i kjærlighet..Skal vi bli mer lik Jesus som kristenlivet handler om, så er bibelen verktøyet og den levende kilde som fornyer oss i sinn og ånd..Så viktigheten av å høre grundig og god bibelundervisning er uvurdelig..Vi lever jo ikke av brød alene, men hvert ord som går ut av Guds munn..Ordet som går ut av Guds munn er først og fremst bibelens tekster..I et kristent møte så er det klart viktigste en god og inspirerende bibelutleggelse av en eller annen tekst, gjerne en fortsettelse fra forrige møte, slik at det blir en rød tråd i forkynnelsen..Desverre i dagens menigheter blir det mer og mer fokus på underholdning og show for å "lokke" folk på møte, istedet for å gi fårene mat..Når vi får korekt og tydelig bibelundervisning over tid, vil det garantert bringe frukter av gode gjerninger og vi blir ordets gjørere..Beviset på at det inndre er gjennfødt er jo at man i det ytre lever ut og praktiserer Guds ord..Dette vil være en frukt av at Guds ord er blitt til liv på innsiden, noe som kommer av gode taler og selvfølgelig egne bibelstudier og bønn..Konklusjon: Prekener,taler og bibelundervisning rett fra bibelen er det viktigste vi gjør og har..Da taler Herren til oss...
Legg inn en kommentar