Etter at han flyttet til Cambridge, sluttet han seg til en menighet der den da så berømte Robert Hall hadde vært pastor. Han ble medlem av legpredikantenes forening, og hjalp til med møter rundt om på den engelske landsbygda.
En kveld ble han bedt om å reise til landsbyen Teversham, sammen med en kristen bror. Mannen som skulle være med, hadde ikke lyst til å reise alene. Spurgeon på sin side var opprømt og glad for at han skulle få en anledning til å be en bønn eller kanskje lese noe fra Bibelen.
Men mannen ville det annerledes: 'Jeg håper du blir velsignet under din preken i kveld', bemerket han til sin venn mens de var underveis. 'Hva mener du?,' spurte Spurgeon forskrekket. 'Jeg har aldri prekt i hele mitt liv'. Mannen svarte at om han ikke preket, så ville det ikke bli noen preken denne kvelden.
Spurgeon forstod at det ikke var noen vei utenom. Han ropte til Gud om hjelp. På kjøkkenet på en gård talte han så til en håndfull mennesker over Peters ord: 'Derfor tilhører æren dere som tror'. (1.Pet 2,7)
Dette var Charles Haddon Spurgeons første prekentekst!
Folk så med forundring på den unge gutten, kledd i en jakke med nedhengende krage (se bildet),
- Hvor gammel er du? spurte en.
Etter at møtet var over dukket spørsmålet opp igjen.
- Hvor gammel er du?
- Mindre enn seksti.
- Ja, det skal være sant og visst at du er. Du er vel mindre enn seksten også!
- Det betyr vel ingenting hvor gammel jeg er. Hør på Herrens ord!
Den unge predikantens navn ble snart kjent i vide kretser. Han ble sterkt etterspurt i landsbyene rundt Cambridge.
18 år gammel ble han kalt til pastor for første gang. Det skjedde i 1851. Det dreide seg om en liten menighet i Waterbeacg, i Essex. Han tok imot kallet og straks begynte folk å komme for å lytte til den unge forkynneren.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar