'Fastetiden er sjelens åndelige vår. Førti dager som kan ligne på en lang dåp. Som det å senkes ned i den døden som Kristus døde for å dra opp syndens rot i vårt liv og gi oss liv og legedom. Er det noe rart at kristne før oss lengtet med smerte etter denne tiden hvert år? De forsto at fasten var en gave. En ørken som den Jesus, Moses og Elia oppsøkte i førti dager som opptakten til et gjennombrudd. Ved fastens begynnelse hørte de Herren gjennom profeten Hosea: 'Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte'.
Allikevel kan det kjennes motsetningsfylt å snakke om ørkenen som en gave. På det ytre planet er ørkenen et bilde på det å bli avkledd, på kamp, på ensomhet og prøvelser. På det å plutselig bli kastet ut i tomhet og tretthet. Vårt livs ørkener kan bestå av tusen forskjellige ting, alt fra sykdom og lidelser til oppgitthet og anfektelser. Er det mulig å se slike ting som gave?
Paulus sitt ord, 'takk Gud under alle forhold', sier ikke at vi skal takke for alt, men at vi kan takke i og gjennom alt. Om lidelsens ørken er en gave, er det fordi den åpner øynene våre for det mest vesentlige, og for alvor lar oss forstå meningen med Guds omvendte ordning: For når jeg er svak, da er jeg sterk'.
(Peter Halldorf: Med evig kjærlighet. Daglige lesninger. Luther 2013, side 60)
Bildet av Peter Halldorf og meg er tatt etter at jeg ble opptatt som medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, på minnedagen for Jan Hus, 6.juli 2011. Jeg trådte inn som novise i kommuniteten på Erkeengelens dag, 29.september 2007. Foto: May Sissel Hansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar