Ømhetens mor, del 1

På morsdagen har jeg tenkt mye på henne som ble Guds mor, på Maria.  Selv hadde jeg en veldig god mor. Dessverre er hun ikke lenger i live, men minnene lever. Mødre har jo avgjørende betydning i våre liv, også etter at de for lengst er borte.

Johannes fikk et spesielt forhold til hun som bar Gud under kjolelivet. Det er mens Jesus henger på korset at apostelen Johannes får sitt helt spesielle oppdrag:

'Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: "Kvinne, dette er din sønn". Deretter sa han til disippelen: "Dette er din mor". Fra da av tok disippelen henne hjem til seg'. (Joh 19,25-27)

Hva gjorde dette med Johannes? Han og broren fikk jo tilnavnet 'tordensønnene'. Sikkert ikke uten grunn. Men det er lite igjen - om noe i det hele tatt - av tordensønnen i apostelen når han som en gammel mann skriver sine brev, sitt evangelium og apokalypsen. Johannes fremstår på sine eldre dager som mild, forståelsesfull, full av nåde og kjærlighet. Kan det ha noe å gjøre med at han levde sammen med hun som ble 'theotokos' - Guds mor. Hun var jo ikke bare 'kristotokos' - det vil si 'Kristi mor', hun fødte jo Gud Sønnen.

Kan det være at dette dette også har preget Johannes når han skriver? Han vektlegger andre sider av Jesus, enn synoptikerne. Johannes er mystikeren, bederen. Jeg tror personlig at noe av forklaringen finnes i det faktum at han levde så tett sammen med Jesu mor.

En tid nå har et ikon av Maria fulgt med meg i noen av mine daglige bønnestunder. Det er et av de mest avholdte av alle Russlands ikoner: Jomfruen av Vladimirs ikon. Opprinnelig malt av en anonym gresk ikonmaler en gang på på begynnelsen av det 12. århundre.

Rundt år 1183 ble det brakt fra Konstantinopel til Kiev, og rundt 20 år etter fra Kiev til Vladimir hvor det ble stående frem til 1395. De siste seks århundrer har det vært å finne i Moskva. Men fremdeles heter dette ikonet 'Jomfruen av Vladimirs ikon'.

Men det har også et tilnavn: 'ømhetens mor'.

Det passer i grunnen godt. Veldig godt.

I noen artikler fremover vil jeg dele med mine lesere noen tanker jeg har gjort meg, mens jeg har fordjupet meg i dette vakre ikonet. Dette handler om å høre hjemme et sted. Fortsetter du å lese vil du etter hvert oppdage hvor dette hjemmet er.

(fortsettes)