Endrede livsrytmer

Jeg elsker den gode rytmen, de gode rutinene jeg lever med hver dag. Den langsomme rytmen passer best for den tiden jeg lever i. For andre kan det være annerledes, for livene deres er annerledes enn mitt. Det er deres sak, ikke min.

Men av og til må rytmen endres. Det kan være mange årsaker til det. Mål jeg har satt meg kan bli uoppnåelige. Den sykdomsfasen jeg befinner meg i nå er en tid av begrensninger. Ting jeg kunne gjøre før, blir vanskelige å utføre, kanskje til og med umulige. Da må kroppen få bestemme, og så må man øve seg i å slippe tak i den dårlige samvittigheten. For den er ikke mye til hjelp.

Tvert imot. Den har fått lov til å bestemme altfor mye i livet mitt.

Av og til møter jeg noen som har et skilt hvor det står: Under opplæring.

Et slikt skilt burde vi hatt alle sammen!

Ingen av oss er ferdige, i hvert fall ikke jeg, på troens vei. Jeg har stadig noe nytt å lære meg. Nye og andre ferdigheter. For tideb ber jeg disse to bønnene:

"Far, i dine hender overgir jeg min ånd. Du forløser meg, Herre, du trofaste Gud."

"Herre Jesus Kkristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."

Nå øver jeg på en ny rytme for hverdagene mine. Den er litt annerledes enn den var for noen uker siden. Så er det slik med endrede rytmer: kroppen og sjelen må tilpasse seg. Det tar tid.