Det er et bilde som har grepet meg spå sterkt i det siste, og det er dette maleriet av profeten Daniel i løvehulen. Skulle ønske jeg hadde hatt en kopi til å henge på veggen hjemme i stua.
Det forteller om en ro, en fred, en beherskelse midt i fiendens leir!
Jeg tenker med det samme på ordene fra Salme 23: "Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne." (v.5)
Historien om Daniel i løvehulen hører med til historiene fra søndagsskolen. Den er full av dramatikk. Vi finner den i Dan 6,1-24. Kan jeg foreslå at du leser den på nytt - som voksen? Jeg tror den så absolutt har noe å si inn i den tiden hvor vi lever nå, hvor det vil kreve av oss at vi er modige, om vi skal stå og bli stående i en tid hvor den overleverte troen angripes fra så mange kanter.
Jeg merker meg bønnerytmen hos Daniel - på knær tre ganger om dagen. Daniel lever med den jødiske tidebønnsrytmen. Daniel våger å stå for noe, selv om det koster. Det kunne ha kostet ham livet, men han viker ikke en tomme.
Er din tro verd å dø for?
Kanskje burde vi også finne frem igjen denne gamle sangen, jeg tror dens innhold er profetisk.
VÅG Å STÅ SOM DANIEL
Sett deg for et hellig mål,
åpent det bekjenn!
Stå i rekken fast som stål
og kjemp som Daniels menn.
Kor: Våg å stå som Daniel,
hjelp fra himlen vent!
Fatt som han et hellig forsett,
gjør det fritt bekjent.
Feige sjeler mistet har
håp om himmelen.
De ei korsets banner bar
og stred som Daniels menn.
Stolte kjemper styrtet om,
falt i døden hen
om dem rett i møte kom
en flokk av Daniels menn.
Tross da Satan og hans makt,
løft ditt banner venn!
Seirens krone er henlagt
til alle Daniels menn.
Sang og melodi av Philip Paul Bliss (1873). Oversatt til norsk to år senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar