Det er underlig hvordan et profetisk ord kan forme ens liv. Jeg klarer ikke å huske når det skjedde, men det må ha vært på Hedmarktoppen, og før 2009, for pinsepioneren Wynne Lewis (bildet), døde 24.mars det året. Men jeg husker deler av dette møtet veldig godt. Wynne Lewis, som i mange år var pastor for Kennsington Temple i London, var ferdig med sin preken. Han begynte å betjene mennesker i forbønn, og plutselig går han nedover i salen og rett bort til der jeg sitter. Så peker han på meg og sier med høy røst:
"Kom deg opp av stolen! Stå opp og gå!"
Jeg husker ordene, som om det var i går. Så fortsetter han med å gi meg noen ord om tjenesten som lå foran meg, om Guds salvelse som skulle hvile over meg og at det var en pris å betale i lidelse. De handlet om at jeg skulle gå med Gud og la meg lede av Ånden. Da var stemmen lavmælt, og resten av ordene så personlige, at de skal få lov til å være akkurat det.
Så snudde han seg og gikk.
Jeg har ikke vært den samme siden.
De ordene har bokstavelig fått meg opp av stolen, særlig på de dagene da jeg har hatt lyst til å gi opp. Kaste inn håndkleet. Når jeg syntes omkostningene har vært for store. Etter hetsen og løgnene spredt i sosiale medier. Når sykdommen og smertene ikke har vært til å leve med. Da har disse profetiske ordene til denne walisereren fått meg opp av stolen og gitt meg kraft til å gå videre.
Som i natt etter et skikkelig angina-anfall med sterke smerter, som nesten tok pusten fra meg. Da dukket ordene til Wynne Lewis opp igjen. Det var som om han sto ved min side og heiet på meg.
Jeg er ikke ferdig enda, og det er fortsatt mer land å innta!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar