En av de største og viktigste oppdagelsene jeg har gjort, etter at jeg ble en kristen i 1972, er at Gud elsker meg som jeg er, ikke som den jeg en dag forhåpentigvis skal bli.
Det er en ganske overveldende oppdagelse.
Denne oppdagelsen gir hvile.
Jeg kan ikke gjøre noe mer for å bli elsket av Gud, heller ikke noe mindre. Hans kjærlighet til meg - og deg - er konstant. Den er uforanderlig. Evig.
Dette endrer også meg som menneske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar