Kvinner fra den unge kirken som forbilder

Dagfinn Stærk har gjort det igjen! Han har gitt norske kristne en gave til livsreisen i form av en bok om kvinnelige forbilder! De som satte djupe spor etter seg i den tidlige kirken og som ga inspirasjon til andre om hvordan man i praksis kunne etterfølge Kristus. Stærk skriver for et bredt publikum, med et lettfattelig språk. Han formidler historie, ikke bare faktakunnsksp, men på en så levende måte at man blir satt tilbake i historien og lever med i fortellingen. Stærk skjønnmaler ikke, men forteller historien om disse markante kvinneskikkelsene med deres feil, mangler og skrøpeligheter.

Dermed blir denne boken en bok om disippelskap, en praktisk hjelp til vår egen vandring med Kristus.

Den hellige historien har stor plass til kvinnene! Det viser både Det gamle- og Det nye testamente, og den tidlige kirkens historie. Dagfinn Stærk, som også har gitt oss bøkene: 'Steinene roper', om kirkens røtter i Nord-Afrika (2017) og i 2019: 'Kirkens røtter' en introduksjon til et skattkammer - begge med svært gode anmeldelser - deler i denne boken historien om 'kvinnene fra Avertinerhøyden',  ssom var kvinner fra Romas styrtrike overklasse, som ble en kolossal utfordring for både kristne og det keisertro Roma på 300-400 tallet. Her er de fascinerende og spennende istoriene om rike og fattige, lærde og udannede, fromme fra bens ben av og andre som fikk livsforvandlende møter med Jesus senere i livet. Alle har det til felles at de fikk betydning for kirken og troens innhold og form. For første gang på norsk får vi en samlet fremstilling av disse troens kvinner, deres liv og deres overbevisning.

Tro nå ikke at dette bare er en bok foe kvinner! Denne burde alle sannhetssøkende menn også lese - og la seg utfordre av djerve kvvinner. Hva hadde kirken vært uten kvinnene?!

Takk, Dagfinn Stærk, for at du graver djupt i den hellige historien og gir oss del i dine oppdagelser!

Dagfinn Stærk: Kvinnelige forbilder. Portretter fra den unge kirken. Efrem forlag, 2021. 184 sider

Kappes om å hedre hverandre, del 14: Dagfinn Stærk

Dagfinn Stærk (bildet) har gitt kristen-Norge del i en arv, ikke bare for vår egen tid, men for generasjoner som kommer. Han har gravd frem igjen troens røtter, i form av glimrende oversettelser av noen kirkefedrenes skrifter og på den måten hjulpet oss til å finne frem til et solid fundament å bygge videre på i en urolig og utydelig tid som vår.

Over noen år har den ene boken etter den andre kommet i serien: Luthers klassikere. Bare for å nevne noen: Kyril av Jerusalems dåpskatekeser, Augustin om tro, håp og kjærlighet eller Tertullians forsvar av den kristne tro.

I tillegg har han skrevet boken: "Steinene roper", om den kjempende martyrken i Nord-Afrika. Velskrevet, spennende og et must for alle som ikke bare vil kjenne troens historiske røtter, men boken er sikringskost for kommende vanskelige tider også for kirken i Vesten.

Dagfinn Stærk, er en høyt betrodd medarbeider i Den evangelisk-lutherske frikirke, mangeårig pastor, tilsynsmann i Nordre og Østre tilsynsomårder og formann i Frikirkens misjonsstyre. Han er også en av stifterne av Patristisk forum, som i flere år har hatt samlinger i Østfold og hvor fokus er hvilke lærdommer vi alle kan hente fra den tidlige kirkens gudstjenesteliv og lære. Jeg har selv hatt gleden  av å holde et foredrag om Den tidlige kirkens bønneliv.

Jeg er så takknemlig for å ha lært Dagfinn Stærk å kjenne. En varmhjertet kristen, ydmyk, lærd. Så omgjengelig. Vi var så heldige å ha ham som foredragsholder på vårt Kristi himmelfartsstevne i fjor i  Kristi himmelfartsstevnet. Han snakket blant annet om hva vi kan lære av martyrkirken, og tilbakemeldingene var mange og gode.

Måtte Herren rikelig velsigne Dagfinn Stærk med mange gode år, og jeg ber samtidig om inspirasjon til å skrive flere bøker eller oversette klassikerne. Vi trenger sårt Stærks gode penn, iaktagelsesevne og store kunnskap, i en tid hvor man ikke er så opptatt av viktige lærespørsmål. Men en endring er underveis! En av de viktige stemmene i denne endringsprosessen er nettopp Dagfinn Stærk.

Strålende feiring av Kristi himmelfartsdag

Hvilken dag det ble! Hvilken strålende feiring av Kristi himmelfartsdag! Selv om det er sen vår på Øvre Strømstad bønnetun - snøen forsvant for bare noen få dager siden - var det godt og varmt, og nesten skyfri himmel. Og folk kom fra fjern og nær, og fra ulike kirkesamfunn. Vi var over 50 personer. 33 av disse ble til siste slutt for å feire gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet. Flere har vi ikke plass til.

Det er andre gangen vi arrangerer dagsretreat Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet. I år løftet vi fram martyrene og martyrhistorien. Helt siden kapellel ble vigslet i 2012 har vi bedt for den lidende kirke i hver eneste gudstjeneste. Tidligere pastor i Halden frikirke, Dagfinn Stærk (bildet), innledet med et foredrag om martyrkirken i Nord-Afrika på 200-300 tallet. Det ble en gripende historieformidling, hvor Stærk gav flere eksempler på martyrer med navns nevnelse fra denne tiden. Han kom også inn på de som sviktet troen i harde forfølgelsestider, og hvordan kirken møtte disse. Stærk, som har skrevet bok om temaet, gav oss et sterkt innblikk i tider med forfølgelse og hvordan kristne har utholdt lidelse og død for Kristi skyld.

Etter at Dagfinn Stærk hadde holdt sitt foredrag, fremførte Anne Kristin Aasmundtveit 'Polykarps' martyrium', og tok oss også med på en vandring gjennom kirkehistorien hvor hun gav en rekke eksempler på kjente martyrer. Innimellom sang hun og ektefellen, Sven, sanger og salmer Anne Kristin har skrevet og som er publisert i hennes siste bok: Alle år har du sett meg. Anne Kristin har en sterk og varm formidlingsevne, og det var tydelig at folk var grepet.

Etter litt bespisning var det Sven Aasmundtveit sin tur. Han snakket om de første kristnes bønneliv, med særlig vekt på ørkenfedrene. Praktisk, enkelt, dypt og utfordrende.

Vi avsluttet så med gudstjeneste og nattverd.  Her ble også tre ikoner velsignet. Mange gav uttrykk for takknemlighet og glede over det de hadde fått vært med på denne vakre maidagen på Øvre Strømstad bønnetun.

Gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet påsken 2018 - og dagsretreaten Kristi himmelfartsdag - 10 mai

Vi ønsker velkommen til gudstjeneste Skjærtorsdag kl.18.00

I år blir det IKKE gudstjeneste påskemorgen hos oss. Vi anbefaler i stedet gudstjenesten påskemorgen som holdes på husmannsplassen Nordgårdshågån i Søndre Land kl.06.00. Frokost på gården til Egil Grandhagen etterpå. Grandhagen skriver: "Det er tredje gangen det skjer nå, og arrangementet er i samarbeid med Fluberg menighet. Gleder meg til å si noe om hva Jesu oppstandelse betyr for oss. Vi håper på masse folk!"

Vi minner om vår retreatdag Kristi himmelfartsdag. Vi får i år besøk av Dagfinn Stærk. Hans tema er: "Hva martyrene har lært meg - noen historier og erfaringer fra kirken i Nord-Afrika-" Anne Kristin Aasmundtveit vil fortelle om Polykarps martyrium, mens Sven Aasmundtveit skal snakke om: "Agape, apatheia og theoria." Etterpå feirer vi gudstjeneste, hvor Bjørn Olav Hansen er liturg. Vi kommer tilbake med flere opplysninger senere, men vi regner med å begynne kl.13.00 med en enkel lunsj.

Billedtekst: Kristi himmelfartskapellet på Eina. Foto: Kurt Urholt.

Ny norsk oversettelse av dåpskatekeser fra 300-tallet

Luther forlag kan i sin vårkatalog presentere første bind i en serie bøker som går under samlebetegnelsen: "Vitnesbyrd fra kirkefedrene". Denne serien er det all god grunn til å hilse svært velkommen. Alle som er seriøst interessert i den tidlige kirkens historie bør kjenne disse skriftene. Første bok i serien er "Dåpstekster" av biskop Kyrill av Jerusalem.

Ideen til bokserien kommer fra Dagfinn Stærk, tidligere pastor for Halden Frikirke. Professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet, Oskar Skarsaune, fungerer som rådgiver for arbeidsgruppen som står bak bokprosjektet. Arbeidsgruppen består av prestene Lauritz Pettersen og Johannes Hvaal Solberg fra Den nordisk katolske kirke og Dagfinn Stærk. Sistnevnte er redaktør for serien som bygger på en 19 binds bokserie utgitt på norsk i 1882. Tekstene er oversatt på nytt, de fleste har bare vært tilgjengelige på engelsk, noen i svensk og danske utgaver. I tillegg har de språkkyndige også kunnet lese dem på gresk og latin.

I forordet til biskop Kyrill's dåpskatekese siterer Stærk forordet i den norske utgaven fra 1882 om begrunnelsen for å utgi bokserien den gang:

"Er det så at Kirkens livsbevegelse gjennom tidene foregår etter lovene for et organisk liv, da er den likefremme følge herav at Kirken kun da lever et klart bevisst liv, når den er seg bevisst sin dype og inderlige sammenheng med den fortid som betinger dens nåtid."

Så legger Stærk helt riktig til: "Denne begrunnelsen er like aktuell i dag."

Skal vi forstå vår egen tid må vi kjenne våre røtter. Uansett dåpssyn så er biskop Kyrill's Dåpskatekeser viktige. De forteller hvordan kirken så på dåpen i siste halvdel av 300-tallet, hvordan dåpskandidatene (katekumenene) forberedte seg, hva de ble undervist i.

Det er grunn til å gi Luther forlag honnør for at de tar på seg oppgaven med å gi oss del i denne arven. Takk også til Dagfinn Stærk som gjør jobben med å gi oss bøkene på et godt norsk.

Boken koster 178 kroner. Det er fint at prisen holdes under 200 lappen. Det gjør det mulig for folk flest å skaffe seg bøkene etter hvert som de blir utgitt.

Tanker i kjølvannet av dåpsartiklene - og noen linjer fra Dagfinn Stærk

Jeg er glad for den fine samtalen vi har hatt om dåpen her på bloggen. Det er tydelig at dette er et spørsmål som engasjerer. Flere ting forener oss, men i noe går vi hver våre veier. I et innlegg kommer pastor Dagfinn Stærk inn på noe særdeles viktig. Han skriver blant annet:

"NÅR man skal døpe, bør man tenke igjennom HVA dåpen egentlig er. Hvorfor dåp? Hva betyr den? Gir den oss noe?"

Dagfinn Sterk er pastor i Den evangelisk lutherske frikirke. Han har et opplagt poeng som jeg tror vi som har bakgrunn fra en annen kirkefamilie gjør vel i å lytte til. Vi er kanskje for opptatt av form og tidspunkt, men er svake på hva dåpen virkelig betyr. Det tror jeg vi bør ta inn over oss. Akkurat som flere av de som har min bakgrunn, også er svake når det gjelder innholdet i nattverden. Selvsagt er nattverden mye mer enn et minnemåltid. Dette har jeg oppdaget over tid, og jeg kjenner en dyp glede ved å se mer av hva nattverdmåltidet inneholder. Forleden hørte jeg et sterkt vitnesbyrd fra en kvinne - som har samme bakgrunn som meg - og som også feirer gudstjeneste i den kirken som jeg og min kone ofte går i, Toten Frikirke. Hun fortalte om hvordan nattverden hadde blitt noe helt konkret for henne, hun fikk del i Kristus ved å få del i det brutte brød og kalken med vin. Det ble overveldende for henne. Jeg kjente hennes vitnesbyrd berørte meg så sterkt at tårene mine rant.

I dag har jeg feiret gudstjeneste to steder. Jeg har preket i Pinsekirken Kolbotn og på kvelden holdt jeg en appell i Toten Frikirke. Begge stedene har jeg lært å sette stor pris på. For meg er det ingen som helst tvil om at Gud virker begge steder med sin Ånd, og jeg har lært mennesker å kjenne som rotekte, sanne kristne med en brennende lengsel etter mer av Kristus.

I tillegg til dette har jeg lært å sette pris på den udelte kirke, på den rike liturgiske arven og bønnelivet innenfor Den ortodokse og den koptiske kirken.

Betyr det at jeg er en forvirret person som ikke har bestemt meg for hvor jeg vil lande læremessig og kirkemessig? Kanskje. Men mer dette: Jeg føler meg beriket av tradisjoner og mennesker som på ulike måter har berørt meg, hjulpet meg, utfordret meg og velsignet meg. Jeg har også en dyp respekt for de sammenhengene som vi har fått det privilegium å bli kjent med, og jeg ville aldri finne på å misbruke den tillit de har vist meg ved å undervise noe som er i strid med deres egen overbevisning, når jeg inviteres som taler eller seminarholder. Dessuten føler jeg at jeg har veldig mye å lære. Derfor er jeg glad for innspill fra andre, som stiller spørsmål, bidrar med synspunkter som utfordrer meg til å tenke - og kanskje tenke annerledes.

En dypfølt takk til alle dere som bidrar med kommentarer - i disse og andre artikler.

Jeg kommer sikkert til å fortsette å drikke av den rike kirkelige arven som den udelte kirken representerer, be Jesusbønnen, hente ut gullet fra den tidlige kirkens poeter og profeter, ta del i det liturgiske såvel som det frie, bekjenne vår hellige tro - i 2009. Jeg kommer nok helt sikkert til å ta del i det gudstjenestefeirende fellesskapet i Toten Frikirke, som i pinsesamlinger og i Den ortodokse kirken. Det er nok riktig som en kvinne fra Bergen en gang sa - kanskje så jeg ikke skulle høre det:

"Han Bjørn Olav, han er nok ikke en riktig baptist."