Sliterne som bærer landet i bønn

Den ene var blind, den andre hardt angrepet av leddgikt. Peggy (84) og Christine Smith (82) var redskapene Gud brukte til å be fram vekkelsen på Hebridene på 1950-tallet, som har inspirert kristne over hele verden til å be for sine byer og bygder. Verken sykdom eller alder er til hinder for å bli brukt av Gud! På bildet sammen med Duncan Campbell, et annet redsskap Gud brukte i denne vekkelsen som brakte så mye av Guds herlighet med seg.

Jeg har tenkt mye på 'de stille i landet' den siste tiden. De bofaste, sliterne, de trofaste, de som ikke stikker seg fram. Som folder sine hender. Ikke reiser noe sted, men som steller sin hage, er vennlige og milde, og er brennende lys for vår Herre. Hva ville vi ha vært uten dem? Det er disse som bærer Norge på sine knær innfor Den Hellige.

Skal vi takke Gud for dem i dag?

'Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet'

I Ord 8,17 leser vi: "Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker jeg tidlig, skal finne meg." (King James 1611) Det ordet "tidlig" betyr ikke klokken 4 om morgenen. Det betyr en hjerteinnstilling som er mottakelig og lydhør. Vi finner det samme i Jes 1,19: "Hvis dere er villige og lydige ..." (King James 1611)

Det er en villig lydighet. Det betyr at jeg kommer til å leve. Jeg skal dyrke min evne til å høre. Herren sa noe til felles til alle de syv menighetene i Åpenbaringsboken: "La den som har øre høre." Det er vår åndelige hørsel. Så jeg ordner livet mitt. Jeg lever på en måte at jeg dyrker min evne til å høre. De "villige og lydige" betyr at jeg må høre, og det er en pågående daglig lydighet mot Herrens røst, til veiledning.

Walter Beutller lærte dette så sterkt, og jeg har fått den formidlingen fra ham. Han pleide å snakke om 'å sjekke' i ånden. Hvis han begynte å vike av, ville han føle en liten sjekk, og han stoppet og foretok en korreksjon. Det er en pågående høring, og jeg har en djup følelse for det."

- Wade Taylor (bildet) 1924-2012. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Guds ømhet

I dag trenger vi Jesu beroligende omfavnelse. Et stille øyeblikk med å tenke på Guds godhet, en tur eller kjøretur ut i naturen, en tid for bibellesning, et kort tilfluktssted fra livets mas.

Vi har ikke mye tid, og det tar ikke mye tid, men vi trenger å få kontakt med Herren og omfavne hans fred. Jeg ønsker Jesu beroligende omfavnelse velkommen.

- Cynthia Hightower 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hold deg våken - bli ikke overlistet!

 "... for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2.Kor 2,11)

Av Dutch Sheets/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

En rask gjennomgang viser at ordet "uvitende" kommer fra det greske ordet agnoeo, som betyr å være "uten kunnskap eller forståelse av." Vårt engelske ord "agnostic" er avledet fra det. Teknisk sett er ikke en agnostiker en person som er usikker på om han eller hun tror på Gud, selv om vi nå bruker ordet på denne måten. En agnostiker er imidlertid en person som ikke vet eller forstår, uavhengig av emnet. Vi får også ordet "ignorer" fra samme rot. I dette verset blir vi oppfordret til ikke å "ignorere" eller være en "agnostiker" - uten å forstå - når det gjelder djevelen.

Ordet som oversettes med "sinne" kommer fra ordet "noema", som bokstavelig talt betyr "tanke." Verset sier i hovedsak: "Ikke vær uten forståelse for måten satan tenker på." "Noema" kom til også å bety "planer, planer, plott, enheter" fordi disse tingene er produkter av våre tanker. For større innsikt, la oss sette inn disse definisjonene i verset: "Ikke vær uten forståelse for måten din fiende tenker og opererer på - av planene, plottene og innretningene hans."

Hva skjer hvis vi ER uvitende om satans planer? Verset sier at han vil utnytte oss. Ordet "fordel" er avledet fra pleonekteo, som er et sammensatt ord som betyr "å ha eller holde den største delen" (pleon - "den største delen;" - "å ha eller holde"). Det er lett å se hvorfor dette er et ord for «begjære». 

I boksing har personen med lengre rekkevidde fordelen og får som regel flere slag. Ordet "pleonekteo" er også oversatt som "tjen en gevinst." Satan tjener mye på de som ikke er klar over hans veier. Bullinger, en forsker i gresk, sier at "pleonekteo" betyr «å gjøre et bytte av, å bedra». La oss sette sammen alle disse 3 definisjonene: «I den grad vi er uvitende om måten motstanderen vår tenker og opererer på - om hans planer, plott og innretninger - i den grad vil han vinne over oss, ta bytte, svindle oss av det som er vårt og har eller har den største delen.»

Satan ønsker den største delen av våre jobber, ekteskap, familier, helse, lokalsamfunn, penger, regjering, nasjon og mer. På 1960- og 1970-tallet var Kirken i Amerika uten forståelse av hva satan planla, og han fikk den største delen av skolene våre, regjeringen, media og mer.

Når vi lærer om og ber i samsvar med de bønner Vekteren ber, er to vers fra Det nye testamente spesielt meningsfulle. Den første er Efeserne 6:18: «Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette med all utholdenhet i bønn for alle de hellige." King James-versjonen bruker ordet "se" for uttrykket "årvåkne", kan også oversettes: "vær på vakt."

Det andre verset er 1. Peter 5:8: «Vær edrue, våk (vær på vakt)! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke." Igjen, andre oversettelser bruker ordet «vaktsom». Betydelig nok er konteksten til begge versene åndelig krigføring. Hver av dem nevner vår motstander og utfordrer oss til årvåkenhet eller vaktsomhet, både for oss selv og våre brødre og søstre i Kristus. Jeg vil trekke fire svært viktige konklusjoner fra disse to versene.

Beskyttelse mot angrep fra fienden vår er ikke automatisk, heller ikke for troende. Det er en rolle vi spiller i å beskytte det som er tildelt oss. Selv om Gud er suveren, betyr ikke dette at han kontrollerer alt som skjer på jorden. Han har overlatt mange avgjørelser til oss. Hvis Gud skulle beskytte de troende fra satans angrep, uavhengig av hva vi gjorde eller ikke gjorde, ville disse versene være totalt irrelevante. I vår teologi må vi ta hensyn til menneskelig ansvar. Våre beslutninger og handlinger har konsekvenser, både for oss selv og for andre.

Guds plan ER å advare eller varsle oss om satans taktikk. Dette er et enkelt fradrag. Hvis Gud sier «vær på vakt» for satans angrep, er han åpenbart villig til å gjøre oss oppmerksomme på dem. Gud ville ikke be oss om noe han ikke gjorde oss i stand til å oppnå.

Vi må være våkne - forbli våkne - ellers vil vi ikke være klar over Guds advarsler og varsler. Hvis disse angrepene alltid skulle være åpenbare, ville det ikke vært nødvendig med årvåkenhet. Jesaja 56:10 snakker om «blinde vektere». For en fantastisk oxymoron! Jeg er redd det har vært en ganske god beskrivelse av mange av oss i seerrollene våre. Vi er altfor ofte som Kristi disipler fra gammelt av, som han sa hadde øyne, men til tider ikke kunne se (se Mark 8:18). Vi må gjøre mer enn et tilfeldig blikk; vi må se på!

Hvis vi ikke er våkne, hvis vi er uvitende om satans angrep, vil han sluke og utnytte oss. Dessverre blir mange ødelagt på grunn av uvitenhet eller mangel på kunnskap (se Hosea 4:6).

Satan og demoner er ekte. De søker å undertrykke, bedra, stjele, drepe og ødelegge. Vi må ikke fornekte realiteten til eller ignorere åndelig konflikt. Det er klart at vi ikke skal være opptatt av satan; men vi skal heller ikke leve i fornektelse. Resultatene av begge kan være katastrofale.

Det fortelles en historie om en ørkennomade som våknet sultent en natt og bestemte seg for å ha en midnattsmatbit. Han tente et lys, tok en dadel og en matbit. Han holdt dadlen mot lyset og så en orm, hvorpå han kastet dadlen ut av teltet. Han bet i den andre dadlen, fant en annen orm og kastet den også. Han bestemte seg for at han kanskje ikke ville få noe å spise hvis dette fortsatte, og blåste ut lyset og spiste dadlene.

Noen ganger velger vi også fornektelsens mørke fremfor sannhetens lys. Selv om sannheten kanskje ikke alltid er det vi ønsker å høre, endrer ikke fornektelse den. Satan er ekte, og kriger aggressivt mot oss og har oppnådd store gevinster i Amerika. Men Gud har reist opp et selskap av vektere som har slått lyset på igjen! De kjenner sin autoritet, er våkne og informerte, og er fast bestemt på å ta tilbake denne nasjonen for Kristus. Og det skal vi!

"Husk å være på vakt og holde fast på alt du tror. Vær mektig og full av mot» (1 Korinterbrev 16:13 TPT).

Israel vil importere hvete fra Kasakhstan

 Amir Tsarfati melder nå i ettermiddag at Israel forbereder seg på mangel på hvete, og Israels turistminister Yoel Rezbozov er blitt enig med offisielle myndigheter i det kasakhiske regjeringapparatet om å fremme import av hvete til Israel allerede i forbindelse med den neste innhøstingssyklusen som er nå til høsten. Kasakhstan er en av verdens største eksportører av hvete.

En personlig livserfaring

I dag vil jeg vitne om Guds trofasthet! De siste ukene har jeg gjort meg noen personlige erfaringer med et vers fra evangeliet, fra Joh 12,24: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men  hvis det dør, bærer det nye frukt."

Parkinson skaper mange begrensninger for hverdagslig utfoldelse, det er så, men i den siste tiden har jeg også opplevd en del for meg uforklarlige hendelser, utfordringer og hindringer. Alt er ikke fiendens aktivitet, selv om han har vært spesielt aktiv den senere tiden, men det er ikke alt vi forstår. Tro det eller ei, men Gud legger også hindringer i vår vei! Alt det gode er ikke nødvendigvis det aller beste for oss! Gud ser det hele ovenfra. Vi glemmer ofte at vi ser vrangsiden av det bildet Gud vever på som er vårt liv. Når vi ser vrangsiden ser vi ofte bare et virrvar av tråder, uten noe mål og mening. Men Gud ser hele bildet. Han har den hele og fulle oversikten. En dag får vi svar på hvorfor vi ikke fikk det bønnesvaret vi trodde vi skulle få eller hvorfor vi ikke kom oss hit eller dit.

Hvetekornets lov er at hvetekornet må legges i jorden for å dø, før det blir noen hveteåker. 

Etterfølgelsens spiritualitet, del 2

Saligprisningene oppsummerer livets velsignelse under Guds styre. Grunnleggende for spiritualiteten til det messianske fellesskapet, antar de et delt liv i fellesskapet av Guds styre i stedet for heroiske anstrengelser for å leve dem ut som ensomme individer. Åndeligheten til saligprisningene er "gode nyheter" i den grunnleggende betydningen av ordet evangelium - de fullstendige gode nyhetene om sosial, politisk og økonomisk velvære. De åtte saligprisningene som er oppført i Matteus 5 er derfor ikke bare isolerte åndelige dyder som tilbys Jesu disipler som alternativer som kan velges eller ignoreres i henhold til personlige preferanser. Snarere beskriver de en virkelig messiansk spiritualitet i global forstand. Alle sammen, beskriver en fullt integrert spiritualitet som kjennetegner livet under Guds styre.

1. "Salige er de fattige i ånden ..." En holdning av åndelig fattigdom er grunnleggende for all kristen spiritualitet. Åndelig fattigdom består i å fritt anta den åndelige tilstanden å være et barn i Faderens familie. Det er både holdningen og praksisen med absolutt avhengighet av Gud, å stole på Guds forsyn så vel som Guds beskyttelse. Det er det intime forholdet av fullstendig tillit til Gud som Jesus selv viste så tydelig da han våget å kalle Gud Abba og lærte disiplene sine å gjøre det samme.                          

Men evangeliene tillater ikke en abstrakt eller åndelig forståelse av denne fattigdommen. Å dele livet sammen i det nye Messias-fellesskapet og leve i radikal avhengighet av Guds forsyn, avskjærer alle våre avgudsdyrkende og materialistiske holdninger og praksiser fra selve røttene. «Å velge å være fattig» (som oversettelsen av Nueva Biblia Española lyder) i en verden orientert i motsatt retning innebærer solidaritet med Jesus – med fattigdommens ånd og praksis som han antok fritt og konkret i sin misjon i verden.

2. "Salige er de som sørger ..." Å leve ut verdiene til Guds styre midt i verden forutsetter nødvendigvis solidaritet med menneskelig lidelse. Det innebærer å leve i sympati (bokstavelig talt "å lide sammen med") med de som lider - ja, fritt påta seg lidelse på vegne av andre. Denne uskyldige og stedfortredende lidelsen er helt sentral i en autentisk kristen spiritualitet.

De gamle testamentets profeter snakket om den frelsende dyden som finnes i uskyldig lidelse som fritt antas på vegne av andre. Men i Jesus møter vi det fulleste uttrykk for denne virkeligheten. Vår identifikasjon med Kristus og vår solidaritet med medmennesker som lider av alle de ulike konsekvensene av ondskap i verden, kaller oss til å ta opp korset, selv på vegne av våre undertrykkere, med full tillit til det Jesu Kristi oppstandelse lover oss – nemlig at vår uskyldige lidelse for andres skyld ikke vil gå tapt i Guds frelsesplan for å gjenopprette skaperverket.

3. "Salige er de saktmodige ..." Saktmodigheten til den tredje saligprisningen er nært knyttet til åndens fattigdom som ble notert i den første saligprisningen. Det inkluderer den indre styrken som gjør oss i stand til standhaftig å motstå syndens press uten å gi etter for dens påstander. Det er evnen til å hardnakket motstå ondskap uten å gjøre vold mot ugjerningsmannen. Denne typen saktmodighet er forankret i vårt håp og vår tillit til Gud. Den saktmodige personen er en som virkelig tror at det onde kan overvinnes med det gode. Det kaller oss til å avvise fristelsen til å hevne oss med enhver form for vold eller gjengjeldelse – å gi avkall på all vold i søken etter rettferdighet og å kjempe mot det onde med «rene hender» og et «rent hjerte». Langt fra å være en ineffektiv strategi, er dette faktisk korsets strategi, unikt og kraftfullt inkarnert av Jesus fra Nasaret.

4. “Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet …” Bibelsk rettferdighet består av sunne relasjoner til Gud og med våre medmennesker i sammenheng med et fellesskap som er helt avhengig av Guds frelsende handlinger, både for sitt liv sammen og for selve dens overlevelse. Bibelsk rettferdighet inkluderer hele spekteret av mellommenneskelige relasjoner og er forankret i Guds trofasthet som gjenspeiles i det felles livet til det menneskelige fellesskapet som bærer hans navn. Denne rettferdigheten er kun synlig i sammenheng med Guds rettferdige (eller rettferdige) styre.

Bibelsk rettferdighet, i motsetning til det som vanligvis kalles gjengjeldende rettferdighet, består i å gi mennesker det de trenger i stedet for det de kanskje fortjener, enten det er belønning eller straff. Av denne grunn leser vi om og om igjen i Skriften om Guds rettferdighet for enker og foreldreløse, for de fremmede i landet og for de fattige og undertrykte. Autentisk kristen spiritualitet uttrykker seg gjennom vår deltakelse i Guds frelsende aktivitet som fører til gjenoppretting av rettferdige forhold mellom mennesker. Det er innenfor dette frelsens fellesskap at "hungeren og tørsten etter rettferdighet" - rettferdige forhold mellom alle - vil bli tilfredsstilt.

5. "Salige er de barmhjertige ..." Det er ved å vise barmhjertighet at vi blir mest lik Gud. Historien om den barmhjertige samaritan gir oss et klart og konkret eksempel på en spiritualitet preget av barmhjertighet. I den grad vi er i stand til å vise barmhjertighet, vil vi være i stand til å motta Guds barmhjertighet for oss selv.

Barmhjertighet i evangeliene betyr for det første å tilgi helhjertet på samme måte som Gud tilgir oss (Matt 18,35). For det andre er å være barmhjertig å uselvisk komme de plagede og trengende til unnsetning. Grensene for denne barmhjertigheten finnes ikke i den som utfører barmhjertighetshandlinger, men i evnen til "nasten" til å motta barmhjertighet. Det Jesus har lært oss om barmhjertighetens natur, understreker ganske enkelt det faktum at en sann kristen spiritualitet er preget av vår villighet til fritt å samle tilgivelse på våre fiender og dele overdådig med de trengende.

6. "Salige er de rene av hjertet ..." "Hjertets renhet" som er tydelig i all autentisk kristen spiritualitet kan sannsynligvis best forstås i lys av Salme 24:3–5:

"Hvem skal bestige Herrens fjell? … De som har rene hender og rene hjerter, som ikke løfter sin sjel til det som er falskt, og som ikke sverger svikefullt. De vil motta velsignelse fra Herren."

Denne hjertets renhet uttrykker seg i handlinger av integritet og i forhold preget av trofasthet. Bibelsk spiritualitet er preget av et nært forhold mellom våre indre holdninger (“hjertets renhet”) og vår ytre praksis (“rene hender”). Å kjenne og oppleve Gud er å adlyde og følge Gud i hans frelsende handlinger, uten delte lojaliteter.

7. "Salige er de som skaper fred." De som arbeider for fred er Guds barn, spesielt i den forstand at de ved å gjøre det er som sin Far, som er fredsstifteren, par excellence. Bibelens Gud hviler ikke i sine anstrengelser for å gjenopprette helhet, eller shalom, til alle områder av brudd i skaperverket. Jesus var fullt ut forpliktet til å gjenopprette fred - forsoning med fiender opptok hans oppmerksomhet gjennom hele hans levetid så vel som i hans død. Aktiviteter orientert mot gjenopprettelse av shalom vil karakterisere alle autentisk kristne spiritualiteter.

8. "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld..." Saligprisningene avsluttes med Guds folks uskyldige lidelse. Åndeligheten som de reflekterer var motkulturell, da så vel som nå. Forfølgelse for trofasthet mot Guds rike av rettferdighet og fred var profetenes lodd, den markerte Jesu skjebne, og den fortsetter å karakterisere samfunnet som er trofast mot sitt messianske kall. Bibelsk sett går vitne og martyrium hånd i hånd (marturía er det greske ordet for vitne).                                                              

Når vi husker at det har vært flere martyrer i vår levetid enn i noen annen periode av kristen historie, anerkjenner vi den moderne relevansen til saligprisningene og deres betydning for vår forståelse og praksis av autentisk spiritualitet. Dette gjelder for hele kirken, ikke bare for kirken i det globale sør. Dødens krefter – oppstilt som de er mot Gud og hans intensjon om å gjenopprette rettferdighet, fred, frelse og liv i vår verden – minner oss om at åndeligheten til Guds folk er iboende motkulturell.

Åndeligheten til saligprisningene er ikke et uoppnåelig ideal, men snarere en realistisk og synlig gjenspeiling av Ånden og ordene og gjerningene til Jesus fra Nasaret. Saligprisningene uttrykker de sentrale verdiene som preget livet til det messianske samfunnet i det første århundre.

Å følge Jesus er ikke en rent åndelig sak i betydningen å være en indre eller usynlig realitet i disippelens liv. Snarere er disippelskap en synlig og konkret virkelighet som uttrykker seg gjennom holdningene og handlingene beskrevet i saligprisningene.

John Driver (1924 - 2022) jobbet i mange år som misjonær i Puerto Rico, Uruguay, Argentina og Spania og reiste regelmessig til Latin-Amerika, Karibien og Spania for undervisningsoppdrag. Driver var professor ved flere seminarer og anabaptistiske institusjoner i Latin-Amerika. Artikkelen er gjengitt i The Plough som er utgitt av Bruderhof. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Etterfølgelsens spiritualitet, del 1

Vi må være ærlige – saligprisningene kolliderer med våre menneskelige tendenser.

Av John Driver, tidligere misjonær i Latin-Amerika/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Siden Gud har åpenbart seg unikt og fullstendig i Jesus, er måten å kjenne Gud på å følge Jesus Kristus (Hebr. 1:1–3). Hans Denck, en radikal reformator fra det sekstende århundre, sa: "Ingen kan virkelig kjenne Kristus med mindre han følger ham i sitt liv," En overbevisning som arvingene til  anabaptistbevegelsen fortsetter å ha. Derfor er det å følge Jesus konkret uten tvil det mest grunnleggende elementet i en virkelig autentisk kristen spiritualitet.

Segundo Galilea, en ledende chilensk teolog fra forrige generasjon, har uttrykt det slik:

"Originaliteten og autentisiteten til kristen spiritualitet består i å følge en Gud som har tatt på seg vår menneskelige tilstand; som hadde en historie som vår; som har levd våre erfaringer; hvem som tok valg; som dedikerte seg til en sak han måtte lide for; som opplevde suksesser, gleder og fiaskoer; og som ga sitt liv. Denne mannen, Jesus fra Nasaret, er lik oss på alle måter bortsett fra at han var uten synd. I Jesus bodde hele Guds fylde; så han er den eneste modellen for livet vårt, som mennesker og som kristne."

Beklageligvis har ikke kristne tradisjonelt tenkt på spiritualitet i disse termene. Katolsk spiritualitet, så vel som den klassiske protestantismen, har generelt sett på Jesu guddommelige natur som den endelige dommeren som skal tilbes eller som et offer for å blidgjøre guddommelig vrede – men bare sjelden som en Herre som skal følges i dagliglivet. Dette har bidratt til fremveksten av en svært indre, abstrakt og overjordisk spiritualitet.

Når vi husker at det har vært flere martyrer i vår levetid enn i noen annen periode i kristen historie, erkjenner vi den moderne relevansen til saligprisningene.

Men i henhold til visjonen til Det nye testamente, tilbyr ordene, gjerningene, idealene og budene til Jesus fra Nasaret den eneste veien til kunnskap om Gud (Johannes 14:5–11). Jesus har åpenbart Guds sanne natur for oss – allmektig nettopp i sin langmodige kjærlighet og medfølelse. I Jesus oppdager vi kvalitetene ved Guds styre og modellen for våre liv. Dette er ikke en legalistisk eller slavisk etterligning – å bruke sandaler, for eksempel, eller jobbe som snekker, eller forbli sølibat – men heller følge ham ved å adoptere hans holdninger, hans Ånd, hans verdier og hans væremåte og handlinger i verden . Ekte kristen spiritualitet vil fokusere spesielt på måten vi omfavner holdningene, Ånden, Jesu gjerninger og ord i de konkrete uttrykkene for disippelskap i dagliglivet.

En av de beste oppsummeringene vi har av en spiritualitet som gjenspeiler Guds rike, innviet av Jesus, finnes i saligprisningene som er nedtegnet i Matteus 5. Som en syntese av hele Bergprekenen fanger saligprisningene egenskapene som Jesus undervist og modellert. Dessverre, i århundrene etter Kristi død og oppstandelse, har kirken hatt en tendens til å gi bergprekenens lære en utopisk karakter, slik at de ble forstått som «fullkommenhetsråd», passende bare for en liten minoritet, som de i religiøse ordener, som tar kristenlivet ekstremt alvorlig.

Den tidlige kirken i det første århundre brukte imidlertid saligprisningene til å instruere nye disipler. De må tydeligvis ha forventet at disse egenskapene ville prege livene til alle troende. Og måten saligprisningene oppsummerer åndeligheten som reflekteres gjennom hele Det nye testamente, indikerer at de aldri var ment som urealistiske idealer.

Å følge Jesus er ikke en rent åndelig sak.

Sannsynligvis er saligprisningene virkelig profetiske i sin karakter. Som sådan vil det alltid være spenning mellom åndeligheten som de reflekterer og nivået av forståelse og praksis oppnådd i det kristne fellesskapet. Vi må være ærlige – disse verdiene kolliderer med våre menneskelige tendenser. Det er et element av skandale i evangeliet med dets forståelser av barmhjertighet og tilgivelse, ikke-vold, seksuell kyskhet og åndelig fattigdom. Dette burde ikke overraske oss, for dette er verdiene som kjennetegner Guds rike, og de er bare mulige takket være Den Hellige Ånds kraft.

fortsettes

Viktig kall til alle forbedere om å be for Israel og Jerusalem 12.-16.juli

Forbederen Rick Ridings, som leder bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, oppfordrer nå forbedere over hele verden til å be og faste for Israel og Jerusalem i forbindelse president Joe Bidens besøk 13.juli. Ridings mottok en tiltale fra Herren klokken 04:10 tirsdag 21. juni 2022 angående den israelske regjeringens omveltning og Biden-besøket i juli: Det pågår en sammensvergelse hvor den ondes plan er å stjele Kongens kronjuvel: Jerusalem! I den profetiske tiltalen sier Herren til Ridings: "Fordi det er fotskammelen til Min regjering på jorden."

"Derfor skal Min herskerbrud proklamere forvirring over dem som tjener Babels ånd. Og hun skal fullbyrde dommen, dommen skrevet over dem med Guds høye lovprisninger i munnen og et tveegget sverd i hånden. 

Hun skal bruke mitt sverd for å dele og kutte i stykker hæren som tjener Babels ånd. (åndelig talt)

Se ikke til et mennske for å kunne spre disse onde byggherrene og redde Jerusalem.

Se på Meg. Lovprisning er ditt våpen. Bruk det på en gang, og Jeg Selv vil reise seg og spre Mine fiender. Og deres planer skal bli alvorlig tilbakeslag i alle nasjonene hvor de hersker.

Det er på tide å utøve din autoritet i Meg og sette din fot på halsen til de fem kongene som tjener Babels ånd.

Denne lovprisningsoffensiven og «dekretet om splittelse» må gjøres før den 17. Tammuz (solnedgang 16. juli – solnedgang 17. juli 2022), ellers vil de bryte Jerusalems murer før den fastsatte tiden.»

Biden skal etter planen være i Israel, Judea og Samaria (Vestbredden) og Saudi-Arabia fra 13. – 16. juli, siste etappe av reisen hans finner sted 16. juli, på hvilken dag den 17. Tammuz begynner ved solnedgang.

Så jeg ber forbedere over hele verden om å faste minst ett måltid tirsdag 12. juli og bruke minst 12 minutter klokken 12 på å prise Herren og forkynne splittelse over Herrens fiender og en forpurring av deres planer under Biden. besøk til Israel, Judea og Samaria (Vestbredden), og Saudi-Arabia 13. – 16. juli.

Liten kirke tjener i Severodonetsk, Ukraina, til tross for kamper

Ukraina (MNN) — Tolv kristne har blitt hyllet som helter i den ukrainske byen Severodonetsk. Eric Foley, som leder The Voice of the Martyrs Korea, sier at disse kristne brakte mat, bleier, medisiner og Nytestamenter til folk i byen.

Sivile i Severodonetsk har bodd sammenklemt i kjellere og tilfluktsrom siden den russiske invasjonen startet i februar.

Foley forteller om pastoren. "Han heter Alexander Turgunov. Og han grunnla kirken etter sin egen kamp med rusavhengighet. Han dro til et rehabiliteringssenter i Kharkiv i 2013. Der hørte han om Herren Jesus.»

Han vendte tilbake til hjembyen Severodonetsk og tjente mennesker som led av avhengighet. Foley sier: "Selvfølgelig ble mange av dem frigjort fra narkotika og vendte tilbake til livet sitt. Men disse 12 gutta ble med ham og dannet Forvandlingens kirke. Siden kirken ble grunnlagt, har de reist rundt i Severodonetsk, snakket med unge mennesker og delt med dem farene ved narkotika og alkoholisme.»

«De driver med sport eller løfter vekter med barna. De studerer Bibelen med utsatte ungdommer.»

Hele kirken bodde i pastorens leilighet, og dro først da en rakett traff rommene ved siden av. Heldigvis ble ingen skadet.

Ukrainske styrker begynte å trekke seg tilbake fra Severodonetsk i begynnelsen av juni. Men det var en felle. Mens russiske styrker rykket frem, gikk Ukraina til motangrep. Tunge kamper fortsetter over byen. Til slutt bestemte Forvandlingskirken seg for å forlate byen.

Noen av dem dro til Kharkiv, andre til Frankrike. De fortsetter alle å tjene. Foley sier: "De jobber i fengselsdepartementet. De jobber i narkotikarehabiliteringsdepartementet selv midt i krigen.»

De ønsker å komme tilbake så snart som mulig. Be Gud styrke dem til å tjene der de er.

Billedtekst: Medlemmer av Forvandlingskirken som tilbereder måltider til naboene sine foran en ødelagt bygård. (Bilde med tillatelse fra Voice of the Martyrs Korea)

Bildet viser medlemmer av kirken, med pastor Turgunov som står høyest bak. (Foto med tillatelse fra The Voice of the Martyrs Korea)

Tiden er inne for å be om et Aliyah fra Vesten nå

Det er ingen tvil i min sjel om at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har den hele og fulle oversikten! Han står fullt og helt bak de evige løfter Han ga til Israels land og folk, og kommer ikke til å svikte de løfter Han med ed har lovet å gi dem. 

I november 2021 kalte Herren det internasjonale styret for Ebenezer Operation Exodus til å avsette ett år til å be for jødene som ennå befinner seg i Vesten om å gjøre Aliyah, det vil si å reise tilbake til Løfteslandet Israel. 

"Hvem visste da at i mars 2022 ville det være en stor krise i Ukraina? Og at vi ville være fysisk engasjert med å hjelpe ukrainske jøder med å flykte fra landet og deretter skaffe dem transport, mat, klær, husrom, samt trøste og støtte dem på deres vei til Israel?". spør Quay Messner, som er bønnekoordinator for Ebenezer i organisasjonens siste månedsbrev, før hun svarer på spørsmålet: "Gud visste." Samtidig siterer hun fra Jes 46,10: "Jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke har skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg."

Jeg støtter helhjertet dette bønneinitiativet om å be om et Aliyah fra Vesten! Dette bønneemnet bør settes på bønneegendaen til alle bedende kristne!

"Menneskets tanker kan konkludere med at å ha fokus på Aliyah fra Vesten nå er ubeleielig, endatil umulig. Mens jeg skriver dette, er det ingen ende på Ukrainas smerter i sikte. I mellomtiden har søknader om Aliyah fra Russland økt svært mye," skriver Quay Messner, men legger til: "Tiden er fortsatt inne for å be i enhet om en forløsning av jødene fra Vesten. Dette inkluderer Vest-Europa fra hele den vestlige halvkule - med hovedfokus på USA."

Så legger Messner til: "Intensiteten i rystelsen av alle nasjonerhar økt. Det som skjer med Ukraina og Russland har allerede en betydelig virkning på nasjonene i Vesten. Etterhvert som skjelvingene fra denne rystelsen sprer seg gjennom nasjonene, kan sluttresultatet bli en plutselig og stor bølge av Aliyah fra Vesten."

"Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn." (Salme 105,4)

BØNNEEMNER:

* Be Herren styrke alle forbedere som trofast ber for de som står i frontlinjen for vår tjeneste under konflikten i Ukraina, samt Aliyah fra Vesten og fra deres egen nasjon. 

* ("De skal følge Herren. Han skal brøle som en løve. Ja, han skal brøle. O:g bevende skal hans barn komme fra havet." (Hosea 11,10) "Veirydderen går foran dem. De bryter igjennom og drar fram gjennom porten og går ut av den. Deres konge drar fram foran dem, og Herren er i spissen for dem." (Mika 2,13).) 

Be om at jødene i Vesten må rystes våkne; at de må høre og kjenne igjen Herrens brøl og raskt følge Ham ut av landene i Vesten og hjem til Israel.

* Be om gode relasjoner og nettverk i de vestlige land med Jewish Agency, menigheter og andre organisasjoner, Måtte disse relasjonene bli så sterke at de fungerer godt også i krisetider.

* Proklamer Sakarja 4,6 om Aliyah fra Vesten: "Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd sier Herren, hærskarenes Gud."

Herren gjenreiser bønnealteret på Selja

I mange år har jeg drømt om at Gud skal gjenreise de gamle bønnealtrene i Norge. Selja er kanskje det viktigste, ved siden av det nasjonale bønnealteret i Nidaros (Trondheim), for Selja er på mange der hvor den hellige historien i Norge starter. Våre kristenrøtter er som kjent keltiske. 

På selveste dagen for Seljumannamessen i går - fredag 8.juli 2022 - hadde jeg det store privilegiet å få være med på noe stort, ja, historisk: da ble foreningen: Venner av Selja klostergård stiftet. Dermed er grunnlaget lagt for å kunne realisere drømmen om 24/7 bønnealter på Selja. Nå intensiveres arbeidet om å be Gud gjenreise et benediktinerkloster på den hellige øya. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å få være en del av dette viktige arbeidet som Ragnhild Helena Aadland Høen er visjonsbæreren av. Jeg er blitt bedt om å sitte i styret, som ellers består av: Sofia Bruno (tidligere misjonær og pastor i Kirken i dalen/Sarons dal (nestleder), Beate Osdal (prest i Den norske kirke), pater Egil Mogstad, Mathias Bruno Ledum og Franceca Bleken som alle er katolikker. Ragnhild Helena Aadland Høen er styreleder. Jeg deltok på møtet via zoom. 

Selja er felleskristen arv, og alle kan bli medlemmer av venneforeningen, uansett konfesjonell tilhørighet. Det kommer mer om venneforeningen senere.

Billedtekst: Klosteruinene på Selja. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen.

George Müller ba og leste Bibelen på sine knær

Det sies at George Müller (bildet) (1805-1898) skal ha lest Bibelen mer enn 200 ganger, mange av dem bedende på sine knær. Før sin død, ble han spurt av en reporter om hva han fortsatt kunne tenke seg å gjøre på sine knær, svarte han : "Å lese mer av Bibelen fordi jeg vet for lite om Kristi storhet."

Dette var en evangelisk kristen, direktør for barnehjemmet Ashley Down i Bristol, England, hvor han tok seg av 10 024 foreldreløse barn gjennom hele livet basert på Guds løfte i Salme 68:6 "Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig."

Kjent som en skikkelse som helt og holdent var involvert i utdanningen til barna han hadde omsorg for, ble han til og med anklaget for å gi en utdanning utover den vanlige normen for den tiden. Han grunnla 117 skoler som tilbød undervisning basert på kristne verdier til 120 000 barn, mange av dem uten foreldre.

Han sa: «Hvis jeg, en fattig mann, kan bygge og administrere et barnehjem uten å be noen om penger eller hjelp, bare gjennom bønn og tro, kan dette, sammen med Herrens velsignelse, oppmuntre Guds barn i tro og livsstil, også bli et sterkt vitnesbyrd til de vantro om Guds eksistens."

Den berømte forfatteren Charles Dickens besøkte selv noen av barnehjemmene til George Müller for å se selv behandlingen som ble tilbudt barna. Dickens var så imponert at han skrev artikler for flere aviser, en anbefaling som ikke kan ikke kjøpes for penger. 

Så selv etter fylte 70 reiste Müller intenst, nådde 42 land, snakket til og med med myndighetene i Det hvite hus, og delte med andre sin rike erfaring med Gud.

På dagen for Müllers begravelse stanset fabrikkene i Bristol opp. Tusenvis av mennesker kom for å vise sin siste ære til mannen som ble forvandlet av Gud fra å være en tyv som forrådte sine nærmeste venner, til en mann som stilte seg selv til Guds disposisjon og samlet inn tilsvarende 180 millioner dollar ville gjennom bønn og tro på Jesus.

Müller skrev om sin omvendelse: «Da jeg overga meg fullstendig til Gud, var kjærligheten til penger borte, kjærligheten til et hjem var borte, kjærligheten til rikdom var borte, kjærligheten til verdslige ting var borte. Gud har blitt mitt alt. Jeg fant alt i Ham, det er ikke noe annet jeg ønsket. Og jeg ble hos Ham, en lykkelig mann, en veldig lykkelig mann, som bare søkte å oppnå Guds ting. "

Mange flere liv har blitt forvandlet på grunn av Müllers tro og mot. Selv om han ikke lenger er blant oss, eksisterer fortsatt arbeidet som han har satt i gang, og Müllers budskap gjenlyder i dag: "Gud er ekte, Han er en Gud som du kan stole på!"

Det er tilstrekkelig å stole på den levende Gud, sa Müller, og ikke bekymre seg for jordiske ting, for bekymringens begynnelse er slutten på troen; og troens begynnelse er slutten på bekymring.

- Karen Stanton/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

Endelig gode nyheter fra Russland og Ukraina

Endelig gode nyheter for alle dere som ber for Ukraina og Russland og eksporten av korn. Vi har fått et delvis bønnesvar, så det er ennå et stykke vei å gå. Men første hindring er fjernet!

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov deltok i dag, fredag 8.juli 2022, på G-20 møtet i Indonesia. Der sa Lavrov at Russland nå er klare til å forhandle med Ukraina og Tyrkia om korn. Men det er ennå uklart når samtalene kan finne sted. Det er gode nyheter ikke minst for Afrika og for verdens matvaresituasjon. Millioner av mennesker står i fare for å sulte ihjel om ikke kornet fra Ukraina og Russland kommer ut til de som er helt avhengig av det.

La oss takke Herren for bønnesvaret så langt, men la oss fortsette å be om et gjennombrudd!

Kristus alene er mer enn nok - en hverdagshendelse og et bønnesvar

Livet byr på mange overraskelser - og skuffelser. Det kan foreta en u-sving når som helst, og i løpet av sekunder kan du miste alt. Når det skjer gjelder det at du eier det som ikke kan tas fra deg! Kristus! Er Han blitt vårt ett og alt?

Apostelen Paulus hadde forstått dette gjennom personlige livserfaringer. I det som mange anser å være hans mest personlige brev - 2.Korinterbrev - sier han det slik: "Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt." (2.Kor 2,10) 

I dag er jeg blitt minnet om ordene til apostelen fra 1.Kor 1,30: "For det er hans verk at vi er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning." Som en overskrift over dette verset kunne vi skrevet: 'Kristus er alt jeg trenger for liv og salighet.'

Kristus er min visdom

Kristus er min rettferdighet

Kristus er min helliggjørelse

Kristus er min forløsning

Som svar på all vår lengsel, gir Gud oss Kristus. 

ET ORD FRA HERREN

I går trengte jeg et ord fra Herren på grunn av en spesiell omstendighet. I det jeg blar i en av Biblene mine jeg vanligvis ikke bruker, ramler det ut et lite kort med et bibelvers: "Og da de så opp, så de ingen andre enn Jesus." (Matt 17,8) Forsøkte Herren å si meg noe midt i skuffelsen og fortvilelsen jeg opplevde? Så blar jeg videre. Da kommer jeg over en lapp jeg selv har skrevet for noen år siden. Det er et sitat av den hellige Nilos, død 1651: "Ikke bekymre deg eller bli sorgfull fordi Gud ikke besvarer dine bønner med det samme. Gud ønsker å lære deg utholdenhet i bønn, og tålmodighet når du står foran Ham, for hva er mer fornemt enn å stå i Guds nærvær og tale med Ham og ha fellesskap med Ham?"

I går hadde jeg gledet meg veldig til noe som ikke kunne bli noe av på grunn av mine helsemessige utfordringer, og det hele ble en veldig nedtur og skuffelse for meg. Men så kom dette til meg: selv om vi mister alt, kan vi ikke miste Kristus, Han er alt vi trenger. Eller som Ambrosios av Milano (334-397) sa det:

"Hvis du vil lege dine sår, er Han legen. Hvis du brenner av feber, er Han lindringen. Hvis du behøver hjelp, er Han kraften. Hvis du frykter døden, er Han livet. Hvis du flykter a mørket, er Han lyset. Hvis du sulter, er Han føden."

Stephen Kaung har fullført løpet

En av Herrens trofaste tjenere er død. Stephen Kaung (bildet), var en av de nærmeste medarbeiderne til den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. I en melding til meg i dag forteller en av Kaungs nærmeste venner, Dana Congdon, at Stephen Kaung døde fredfullt i Herren lærdag 2. juli i en alder av 107 år idet han "så frem til Herrens gjenkomst", for å sitere Congdon. Stephen Kaung arbeidet utrettelig for Herren. særlig med forkynnelse, like til det siste. 

Stephen Kaungs undervisning, alltid like krystallklar og vel artikulert, om Guds rike og menigheten, har betydd svært mye for meg personlig, helt siden 1970-tallet. Hans milde væremåte. alltid gode smil, hans iver  gjorde alltid sterkt inntrykk. Klarheten beholdt han helt til Herren hentet han hjem. Jeg hadde kontakt med noen av Kaungs nærmreste medarbeidere med tanke på å få Kaung til Norge med tanke på å få ham til å tale på noen møter. Det sa han seg villig til, om han fikk med seg sin nærmeste medarbeider, som var i slutten av 80-årene! Så kom koronaen.

Stephen Kaung ble født i Kina og ble omvendt til Kristus i en tidlig alder. Han møtte Watchman Nee på begynnelsen av 1930-tallet og ble en medarbeider med bror Nee i Herrens verk. Han flyttet til USA i 1952, og har fortsatt å dele Kristus med Herrens folk rundt om  i verden, samt oversette og publisere budskapene til Watchman Nee. Han har vært en stor oppmuntring for de hellige uansett hvor han tjener, og demonstrerte tydelig med sitt enkle levde liv at "det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus som bor i meg."

Mye av hans bibelundervisning ligger ute på Internett.

Om Skriften

 "Skriften er et hav, der strømnene på dypet går i andre retninger enn på overflaten. Den som senker sitt lodd i dette hav, beveger seg i en annen retning enn der mange går."

- Peter Halldorf (bildet) i "Helige røtter", Luther forlag 2002, side 33

Kristus og åndedrettet

"La Kristus være deres åndedrett."

Hellige Antonios på dødsleiet til sine disipler.
 

Den renhjertede bærer i sitt indre et åndelig land

 "Se, himmelen er i deg, om ditt hjerte er rent."

Ordene faller idet Isak ser ut over havet. Late bølger skyller mot land. Vi kan høre det rasler i steinene o den fine sanden der inne i vika. Sollyset leker med bølgene og svøper det inn i gull. 

Så legger Isak til: "Den ydmyke bærer sin skatt inne i seg: det er Herren."

Vi blir ståebnde å suge inn lyset. Dvele. Alt er stille. Jeg kjenner ikke behov for å si noe. Så legger Isak til: "Den som iaktar tausheten åpenbarer Guds mysterier. Men den som er rask til å tale fjener seg fra sin Skaper. Den som vil skue Herren inne i seg ivrer etter å rense sitt hjerte ved stadig å tenke på Gud."

Isak griper tak i staven sin og snur seg der oppe på høydedraget og går. Jeg blir stående i stillheten.

Å sjå utover havet

Grått hav, uendelig som ei vidde av bøn, ein stig ut på. Dagleg gjennom år let eg augo kvile på det. Venta eg på noko?

Ingen ting anna enn dei stadige bølgjene som er utan meining, kom til synes. Men ein sjeldan fugl er sjeldan. Det er når du ikkje ser etter han, når du ikkje er der at han kjem. Du må slite ut augo, likesom andre gjer med knea.

Eg vart einstøingen på svaberga,sveipt i vinden og i skodda. Det var dagar da tomrommet han hadde fylt var så vakkert, då fråværet var som ei nærvær, eg talar ikkje om det meir, så einfelt vart tanken etter den lannge fasta, mi lange speiding i bøn.

- R.S Thomas (1913-2000), nominert til Nobelprisen i litteratur i 1995, gjendiktet av Hans Johan Sagrusten og gjengitt i boken "Ein stad mellom tru og tvil". Efrem forlag 2013, side 58.