Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 3

Det å stå på gatehjørnene for å be, er å be for å bli sett. 

Det er mulig å be uten at ens hjerte er med og i tankene være et annet sted! Det tror jeg de fleste av oss har gjort oss noen erfaringer med. Ved en anledning sa Jesus i det Han siterte en av de hebraiske profetene: "Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg." Så sanne de ordene er - også for deg og meg. Bønner som ikke bes ut fra hjertet er bare ord, tomme ord. Og det er akkurat denne betente problematikken Jesus er inne på, når Han nevner bønnen for andre gang i Bergprekenen: 

"Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn." (Matt 6,5)

Hyklere vil vel ingen av oss være! Og det er jo alltid 'de andre', som er det, ikke oss selv! Slik innbiller vi oss det, i hvertfall, mens faktum at vi selv er like skyldige alle sammen i den beskrivelsen. I hvert fall om vi skal være helt ærlige. Lure andre, kan vi, men ikke Gud, som ser i det skjulte. 'Jeg er ikke religiøs' er det enkelte som skryter, og snakker foraktelig om de religiøse, uten selv å forstå at de er bedratt av sin egen religiøsitet. De ser det bare ikke! De mangler erkjennelse -og modenhet. Testen i vårt bønneliv skjer ikke i det offentlige rom - hvor flinke i er til å be på møter eller gudstjenester, men i vårt lønnkammer. 

Brad H. Yong har i sin oversettelse av Det nye testamente - The Newer Testament' oversatt ordet 'hykler', som Jesus bruker her i Matt 6,5, med 'pretender' - en som forestiller seg, som later som, spiller en rolle. Vær ikke slik, sier Jesus! Med andre ord, vær ekte, vær ærlig. All ekte bønn handler om vårt hjerte. En har sagt at 'jo nærmere Gud vi kommer, hvor enklere blir vi'. Det tror jeg også vårt bønneliv.

I Jødedommen finnes det et begrep som heter: kavanah. Å be 'kavanah' betyr 'å be fra hjertet med hensikt, oppmerksomhet, hengivenhet og konsentrasjon. Rabbi Isaac Abravnei har sagt: "Bønn uten 'kavanah' er som en kropp uten sjel". 

Det er et sørgelig faktum dette, at det er mulig å be uten å være i berøring med ens hjerte. 

fortsetter

Så er den årlige profetiske lysfesten igang

Nå har mørket falt på denne fjerde søndagen i advent, og våre jødiske venner kan begynne feiringen av årets Lysfest. Den står omttalt i vårt Nytestamente som 'tempelvielsens fest', og Johannes lar oss forstå at den ble feiret på vinteren, jfr Joh 10,22. Tempelvielsens fest var i aller høyeste grad en profetisk begivenhet. For min egen del feirer jeg begge deler - både advent og Kristi føfselsfest og Hannukah eller Lysfesten. Jeg kan memlig ikke få nok lys i desembermørket!

Men hva er så Hanukkah? Det er en åtte dager lang "lysenes festival", som feires med en nattlig menorabelysning, spesielle bønner og stekt mat. Det hebraiske ordet  Hanukkah betyr "innvielse", og er derfor navngitt fordi det feirer gjeninnvielsen av Det hellige tempel. Kan også staves  Chanukah.

Hanukkah begynner på kvelden før Kislev 25 og fortsetter i åtte dager. På den sivile kalenderen faller den vanligvis sammen med desember måned. Chanukah 2022 feires fra 18. desember til 26.desember. 

Hvorfor feires så denne festen? 

Jeg siterer fra nettsiden til den jødiske organisasjonen Chabad, her i min oversettelse: "I det andre århundre fvt ble Det hellige land styrt av seleukidene (syrisk-grekere), som prøvde å tvinge Israels folk til å akseptere gresk kultur og tro i stedet for overholdelse av mitzvah og tro på G-d. Mot alle odds beseiret en liten gruppe trofaste, men dårlig bevæpnede jøder, ledet av Makkabeeren Juda, en av de mektigste hærene på jorden, drev grekerne ut av landet, tok tilbake Det hellige tempel i Jerusalem og gjeninnviet det til tjeneste for G. -d.

Da de forsøkte å tenne templets Menorah (den syv-armede kandelaberen), fant de bare en enkelt krukke med olivenolje som hadde unnsluppet forurensning av grekerne. På mirakuløst vis tente de menorahen og en-dags tilførsel av olje varte i åtte dager, til ny olje kunne tilberedes under forhold med rituell renhet. For å minnes og offentliggjøre disse miraklene, ble Hanukkah-høytiden innviet."

Her ser vi den profetiske betydningen av denne høytiden, som handler om en hellig innvielse til Herren, en tilbakevendig og en gjenopprettelse av det som har vært Guds forordinger og planer fra begynnelsen av.

Selve hjertet av Hanukkah-feiringen er den nattlige menorabelysningen. Menorahen rommer ni flammer, en av dem er shamashen («attendanten»), som brukes til å tenne de andre åtte lysene. Den første natten tenner vi bare én flamme. Den andre natten tennes en ekstra flamme. Innen den åttende natten av Hanukkah tennes alle de åtte lysene.

Fredag ettermiddag må man passe på å tenne menoraen før sabbatslys tennes, og neste kveld skal de tennes først etter at sabbaten er over.

Spesielle velsignelser resiteres, ofte til en tradisjonell melodi, før menorahen tennes, og tradisjonelle sanger synges etterpå.

En menorah tennes i hver husholdning (eller til og med av hver enkelt i husholdningen) og plasseres i en døråpning eller et vindu. Menorahen er også tent i synagoger og andre offentlige steder. De siste årene har tusenvis av menoraher dukket opp foran rådhus og lovgivende bygninger, og i kjøpesentre og parker over hele verden.

Jødene resiter den spesielle Hallel-bønnen daglig, og legger til V'Al HaNissim i sine daglige bønner og i bordbønnen etter måltidene, for å gi lovprisning og takksigelse til Gud for «å gi de sterke i hendene på de svake, de mange i hendene av de få ... de ugudelige i de rettferdiges hender.»

Maria -du som har fått nåde!

Den største troskvinnen som noensinne har levd er Maria, Jesu mor. Hun som bar Gud under kjolelivet. Velsignet 4.søndag i advent, som er jomfru Marias dag i Den norske kirke.

"Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! ... Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud... Den Hellige Ånd skal komme over deg... Se, jeg er Herrens tjenerinne." (Fra Luk 1)

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 2

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men det første Jesus nevner om bønn i Bergprekenen handler om vår relasjon til våre fiender! Det han har å si om det er både radikalt og veldig utfordrende: "Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen, for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige." (Matt 5,43-45) 

Dette må ha vært svært utfordrende for de som hørte på. Vi må ikke glemme at realitetene var at de som hørte på Jesu undervisning denne dagen om Guds rikes lover og prinsipper, levde under et grusomt diktatur og okkupasjon som undertrykket folket. Allerede i innledningen av Bergprekenen hadde han ærklært de som ble forfulgt for salige, velsignet. (Matt 5,10-12) Nå går han lengre. Nå sier han at de ikke bare skal elske sine fiender, men velsigne dem og be for dem! Vi kan jo forsøke å sette oss inn i deres sted, men vi kan gjøre mer enn som så: vi kan se for oss våre egne fiender. Hvordan forholder vi oss til dem som vil oss vondt, de som snakker ille om oss, rakker ned på oss. Hvordan forholder vi oss til dem? Det er ikke noen forskjell å være en Jesu disippel på Jesu tid og vår tid! Også vi lever med det radikale og utfordrende budskapet. Det er ingen forskjell på å følge Jesus da og nå!

Broder Andreas er et eksempel til etterfølgelse. Han både ba for og velsignet sine fiender og motstandere, men han gjorde mer enn det. Han til og med oppsøkte dem. Det gjaldt både kommunistledere og islamister. I praksis viste han seg å være et ektefødt Guds barn. For det er det Jesus sier vi er om vi elsker våre fiender. Da ligner vi på Gud! "...for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen." (v.45 a)

Hvor mange av dine fiender og motstandere står på din bønneliste?

fortsettes

Jesu undervisning om bønn i Bergprekenen i jødisk kontekst, del 1

I en serie artikler skal vi se nærmere på den undervisningen Jesus gir om bønnen i Bergprekenen. Jeg har forsøkt å sette denne undervisningen inn i en jødisk-kristen kontekst, fordi denne undervisningen ble gitt til den gryende Jesusbevegelsen i Galilea og til det jødiske samfunnet som Jesus var en integrert del av. Ikke slik å forstå at denne undervisningen gjelder oss alle, men jeg synes det er spennende å forsøgke å tenke oss hvordan de reagerte de som hørte den aller først. Ikke at jeg er noen ekspert på dette området heller. Dette er bare hva jeg har fått ut av teksten bedende under en åpen Bibel.

Tilhørerne til Jesu undervisning der oppe på høydedraget over Galieleasjøen, der oppe på Saligprisningenes berg (bildet) var vel kjent med bønnens betydning. Siden Esras og Nehemjas tid var det var det en akseptert praksis å be tre ganger om dagen. Så jødefolket er de første til å praktisere tidebønn! Den hebraiske Bibelen, Tanakh, eller det vi kaller Det gamle testamente, inneholdder mange eksempler på kraftfulle bønner som resulterte i mirakuløse bønnesvar. Gode eksempler på dette er profeten Elia i 1.Kong 18,30-48, Hanna i 1.Sam 1,9-28 og profeten Daniel i Dan kapittel 9 og 10.

Tempelet i Jerusalem ble også kalt "et bønnens hus for alle folk" (Jes 56,7b) og bønn og faste var en vanlig praksis. 

Tilhørerne til Jesus på dette høydedraget denne dagen kjente sikkert også godt til Guds ord til kong Salomo slik de er gjengitt u 2.Krøn 7,14: "... og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land." 

De neste to versene refererer forøvrig til Tempelet i Jerusalem: "Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette sted. Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager."

Jeg merker meg ordene Gud selv bruker om Jerusalem: "mitt navn skal BO DER til EVIG TID, og MINE ØYNE og MITT HJERTE skal være der ALLE DAGER." Disse ordene har ikke gått ut på dato.

fortsettes

Bønneemner for vårt personlige liv fra bønnevenner i Israel

Utdrag fra bønnebrevet til Intercessors for Israel fredag 16.desember 2022: 

"Se ned!" Da han var en ung troende, så en kjent bibellærer dette ordtaket på en plakett på en pastors kontor. Han sa til pastoren at han alltid ble lært opp til å "se opp!" Mannen svarte at det hele er et spørsmål om perspektiv. I dagens verden er det veldig oppmuntrende å skifte vårt syn til å oppfatte hendelser fra våre reserverte seter i himmelske steder i Messias Yeshua (Ef. 2:6).

Vi priser deg for at Du minner oss på at Dine veier og Dine tanker er høyere enn våre (Jes. 55:9).

Takk for ditt Ord – den evige og endelige sannhet (Sal 119:89; Joh 17:17).

Vi gleder oss over at vi ved Ditt Ord kan se hendelser fra Ditt perspektiv (Sal. 36:9b; 97:11-12).

Abba, vi velsigner deg for å ha oppmuntret oss til å se til Herren Yeshua, opphavsmannen og fullenderen av vår tro – Han som fullfører og fullender ditt verk i oss (Hebr. 12:2a; jf. Fil. 1:6; Judas v. 24-25).

Herre Yeshua, vi priser deg for å gi oss håpet om at når du blir åpenbart, skal vi være som deg, og at dette håpet oppmuntrer oss til å være hellige som du er hellig [+ ren] (1 Joh 3:3).

Vi gleder oss over å lese at ved å stole på deg har vi allerede seieren (Sal 98:1; 1 Joh 5:4).

Likevel bekjenner vi at vi er overveldet i disse dager og takker Deg for at De har trukket oss til Deg selv, vår frelses klippe og Han som er opphøyet langt over alle troner og makter (Sal. 61:1-2; 95:1).

Vi velsigner Deg at Ditt Ord ofte minner oss om at uansett hva vi ser eller hører eller føler – Du, vår Gud, regjerer i virkeligheten (Sal. 93:1; 95:3; 96:10; 97:1; 99: 1; 103:19; Jes 52:7; Dan 4:34-37).

Og fordi du hersker, halleluja, kan ingenting noensinne overraske deg (Jes 42:9).

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk tiltale til alle landets hyrder: 'Dere står ved et veikryss!'

"Hvis dere ikke bøyer dere ned, dere hyrder som ikke hører på meg, vil jeg ta hyrdestaven fra dere i ydmykelse."

Slik lød deler av det skarpe profetiske budskapet som ble fremført i menigheten Livets ord i Uppsala søndag, og som allerede har fått mye oppmerksomhet.

Det var en av menighetens medlemmer, Leif Boström, som delte budskapet han følte han hadde fått fra Gud og som var rettet spesielt mot «landets hyrder» – noe som vanligvis er rettet mot pastorer og kirkeledere.

– Du står ved et veiskille. Det er en sti der du kan gå med meg, fremover i en tid med seier, av gjennombrudd, av glede, sa Leif Boström.

– Men du må først gå gjennom en port i Ånden. Den porten har et navn, det kalles ydmykhet, fortsatte han.

I den profetiske tiltalen understrekes det at det ikke handler om ytre ydmykhet, men om hjertets ydmykhet.

– Ekte ydmykhet er lydighet mot meg, den hellige Gud og mine ord. Ja, se, jeg sender mine tjenere profetene. Jeg vil reise dem opp sted for sted. De bøyer seg ikke for denne verdens fyrste, som mange av dine hyrder, sier Herren, er så lette å høre på.

Budskapet fortsatte med at profetene lyttet til Herren og ikke fryktet annet enn ham.

– De vil si mine ord. Ja, de vil ikke bli godt mottatt overalt. Nei, sier Herren, de vil bli anklaget for å splitte kirker. De vil bli anklaget for å forstyrre freden, som ikke er noen ekte fred.

De vil til og med bli hatet av noen, fortsatte Leif Boström.

– Fordi de vil avsløre mørket. Men, sier Herren, min Ånd vil hvile over dem, og jeg vil beskytte dem.

I budskapet henvendte seg så igjen til landets hyrder:

- Jeg gir deg et valg om å bøye deg for meg. Jeg elsker deg og vil at folket mitt skal ledes fremover. Men hvis du ikke bøyer deg, sier Herren, da skal steder ligge øde. Ja, ikke bare steder for frafall, men bli steder for påvirkning av onde ånder.

Folk vil da gå forbi disse stedene, ifølge det profetiske budskapet, og lure på hvordan det kunne skje.

– Ja, sier Herren, for de bøyde seg ikke for meg. Ja, sier Herren, hvis dere ikke bøyer dere ned, dere hyrder som ikke hører på meg, da vil jeg ta hyrdestaven fra dere i ydmykelse.

I stedet bør hyrdestaven plasseres hos dem som ydmyker seg for Herren, sa Leif Boström.

– Så hør på mine ord, for de skal gå i oppfyllelse, sier Herren.

Kilde: Världen idag/Matthias Backlund/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Det profetiske budskapet i sin helhet: 

Ja, säger Herren, jag har ett ord till mitt folk i det här landet. Inte minst, säger Herren, till mina herdar: Ni står vid ett vägval. Det finns en väg där ni kan gå med mig, framåt in i en tid av seger, av genombrott, av glädje, men ni måste gå genom en port först iAnden. Den porten har ett namn, den heter ödmjukhet. Ni säger: ”Har vi inte ödmjukat oss, har vi inte böjt våra knän”, säger Herren. Jo, visst har ni det. Jag talar inte om yttre ödmjukhet, jag talar om hjärtats ödmjukhet. Sann ödmjukhet är lydnad för mig, den helige Guden och mina ord. Jag ska sända mina tjänare, profeterna. Jag ska resa upp dem på plats efter plats. De böjer sig inte, säger Herren, för denna världens furste, som många av er herdar, säger Herren, har så lätt att lyssna till. Mina profeter lyssnar till mig. De fruktar ingenting utom mig. De kommer att tala mina ord.

De kommer inte att bli väl mottagna överallt. Nej, säger Herren, de kommer bli anklagade för att splittra församlingar. De kommer att bli anklagade för att störa friden, som inte är någon äkta frid. Ja, säger Herren, de kommer till och med bli hatade av vissa för att de kommer att avslöja mörkret. Men, säger Herren, min Ande ska vila över dem och jag ska beskydda dem.Så nu talar jag till er, inte minst ni herdar, säger Herren: Jag ger er ett val att böja er, för jag älskar er och jag vill att mitt folk ska ledas framåt. Men om ni inte böjer er, säger Herren, så kommer platser att stå öde. Ja, inte bara öde, utan bli platser för onda andars inflytande. Människor kommer att gå förbi dessa platser och säga: ”Hur kunde det här hända? Hur var det möjligt?” Jo, säger Herren, för att man inte böjde sig inför mig.

Om ni inte böjer er, ni herdar som inte böjer er, inte lyssnar till mig, så kommer jag att ta herdestaven ifrån er i förödmjukelse. Jag kommer att sätta herdestaven hos dem som ödmjukar sig och är värdiga att föra mitt folk framåt, säger Herren. Så lyssna till mina ord, för de kommer att gå i uppfyllelse, säger Herren.

Motgift mot antisemittisme

 "Har ikke Skriften sagt at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, byen hvor David var." Joh 7,42)

"Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne." (Åp 22,16)

Keltisk advent, del 16: Gud er trofast

Situasjonen i vår verden er skremmende, og mange opplever djup angst. Mer enn noen gang vil vi bli testet i vår tro. Jeg håper og ber om at Herren vil utdjupe vår tro i disse adventsukene og fylle oss med fred og glede, som tilhører hans rike. Håp er ikke optimisme, og jeg ber om at vi alle skal kunne leve håpefullt midt i vår apokalyptiske tid. Vi har et løfte og Gud er trofast mot sitt løfte selv når vi er tvilende og redde. Som Paulus sier: «Vårt håp er ikke villedende fordi Den Hellige Ånd allerede er utøst i oss» (Rom 5:5).

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelen må leses bedende

Det finnes mange måter å lese Bibelen på, men den beste, ja, jeg vil si den mest fruktbare er å lese Bibelen bedende. 

Det er en fordel å forstå den jødiske konteksten, kjenne til de jødiske høytidene, sedvaner, skikk og bruk, fordi de påvirker i en sterk grad forståelsen av de bibelske tekstene. Bibelen er jo en jødisk bok. Det er en fordel å kjenne til grunnspråkene, hebraisk og gresk, hvordan språket endrer seg og dermed forståelsen vår av det vi leser. 

Vi trenger de gode teologene og eksegetene og apologetene og bibeloversetterne og forskerne. 

Men når alt kommer til, er det ikke kunnskap vi trenger først og fremst, men åpenbaring. 

Det er ikke nødvendig å være teolog for å lese og forstå Bibelen, men det er nødvendig å være en beder. En åpen Bibel og foldede henger gir åpenbaring. Glem ikke Jesu egne ord:

"På den tiden tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige." (Matt 11,25)

Hva mener jeg så med den bedende lesningen av Bibelen? Det er først og fremst ikke hvor mye vi leser, men det handler om den sakte, dvelende lesningen av Guds ord, samtidig mens man ber Guds Ånd om å åpenbare Skriftene. Det slår aldri feil. 

Det fortelles en historie om den legendariske evangelisten Smith Wigglesworth, som hadde minimal med skolegang og lærte å  lese av sin kone, Peggy. En dag var en lærd professor i gresk tilstede på et av hans møter. Professoren hadde strev fælt for å finne den rette betydningen av et gresk verb, men klarte ikke å finne ut av det. Mens Wigglesworth prekte brukte han dette ordet, og professoren kom forbløffet frem til Wigglesworth og sa: "Her har jeg strevd med å finne en god oversettelse av dette greske verbet i månedsvis, men ikke klart det. Hvordan fant du ut av det?"

"Jeg leste og ba", svarte Wigglesworth: "og så åpnet Skriften seg."

Profeti fra 1986 om bedende kvinners rolle, del 2

Av Bjørn Olav Hansen (c)

I går publiserte jeg en oversettelse av en profeti fra 1911 som forutså både 1.og 2.verdenskrig, kommunismens maktovertagelse i Russland, det britiske imperiets fall og oppløsning og bedende kvinners rolle i å redde Storbritannnia. I dag har jeg oversatt et profetisk budskap gitt på Karmelfjellet på en bønnekonferanse 1986, gitt av en asiatisk mann. Først en innledende forklaring: 

På Karmelfjellet, mars 1986, delte en asiatisk mann en profetisk innsikt med en kvinne fra Storbritannia. Han hadde besøkt Storbritannia bare ved den ene anledningen av sin reise til Israel for Karmel-samlingen, og visste lite eller ingenting om kirkens tilstand. Da han gikk over terskelen til konferansesenteret på Karmelfjellet, var han klar over en sterk salvelse fra Gud og fikk en visjon om Storbritannia.

PROFETIEN FRA 1986 

Han så en stor kirke med en rekke mennesker i den. Mens han så på, så han at mennene sov på benkene sine - og spredt rundt i kirken sto kvinner med løftede armer og ropte til Gud.

Han spurte Herren: 'Hva er dette?'

Gud sa 'Jeg viser deg den sanne situasjonen i kirken i Storbritannia. Mennene sover og er ikke klar over hva som skjer, men jeg har mine tjenerinner som søker mitt ansikt og som forstår mitt hjerte, og jeg bruker mine tjenerinner for nasjonen.'

Deretter ba han Herren om et skriftsted for å bekrefte synet og tolkningen og ble umiddelbart gitt Dommerne 4:4: Situasjonen i Israel på den tiden var dårlig og Gud valgte en kvinne, Deborah, til å dømme Israel. Hun kjente Guds veier og mottok budskap til folket. Så, da hun så at tiden for konfrontasjon var inne, ba hun etter mannen som var øverstkommanderende for hæren (hun respekterte ham og æret Guds ordre). Han ville ikke gå uten henne, så hun gikk med ham og på grunn av dette ville seieren være Herrens, men æren skulle gå til kvinnene. Jaal hamret på spikeren som drepte Sisera, kaptein for fiendtlige styrker. Gud brukte kvinner som både kjente hans veier og førte krigføring og vant den endelige seieren.

Guds kall kommer til hans tjenerinner i Storbritannia om å stå sterkt, søke hans ansikt, kjenne hans veier og føre krigføring. Han sier 'Jeg er med deg, vær sterk og ha godt mot.' De vil bli forfulgt innenfra menighetene, men tiden vil komme da de samme menneskene vil komme og be dem vise dem veien i kampen og gå med dem. Herren vil seire gjennom kirken, men æren vil gå til hans tjenerinner. 'Når mitt folk tar et fast standpunkt, vil jeg åpenbare min herlighet gjennom dem'.

Sakarja 4:7 – fjellene skal bli en slette – vi har ingenting å frykte.

Billedtekst: Utsikt fra Karmelfjellet i Israel.

Vurderer å gi opp

Av og til kan dagene bli så fulle av smerter og motløshet at man kan bli ordentlig lei seg. Det hender i livet mitt. Da kan en telefon eller et besøk utgjøre den store forskjellen. Oppmuntringer trenger vi alle. I går fikk jeg en telefon, og i dag fikk jeg et besøk. Takk til Terje og takk til Øyvind. Dere utgjorde hele forskjellen i dagene mine. 

Men i dag er jeg motløs fordi responsen på det jeg skriver på Facebook er så liten. Jeg har 4.076 venner, og responsen på artikkelen jeg publiserte med min oversettelse av en profeti fra 1911, er i skrivende stund 21. Det til tross for at den er ganske så oppsiktsvekkende, men også positiv ikke minst hva angår bedende kvinner. Det koster meg mye å skrive. Parkinson har ført til at jeg bare kan skrive med en finger. 

På bloggen min, hvor jeg har publisert artikler stort sett hver eneste dag siden 2006 er derimot besøkstallet høyt med snart 3 millioner besøkende, og med et sted mellom, 20.000-35.000 besøkende i måneden. På disse årene har jeg publisert over 16.000 artikler. Derfor vurderer jeg nå sterkt å slutte med Facebook. Jeg skriver ikke for antall 'likes', men det betyr likkevel noe å få respons. Særlig på motløse dager da smertene er store. Slike dager da man mest har lyst til å gi opp.

I kveld gleder jeg meg derimot til å tale på et møte i regi av Normisjon. Det er godt at noen våger å invitere en skjelvende mann til å tale. Det kommer ikke mange forespørsler mer.

Profeti fra russisk biskop fra 1911: Storbritannias fremtid ligger i bedende kvinners hender - del 1

Av Bjørn Olav Hansen (c)

Krisen i Storbritannia går fra vondt til verre. Søndag ettermiddag deltok jeg på et Zoom møte hvor David Noakes talte. Han nevnte to profetier om at Storbritannias fremtid ligger i bedende kvinners hender. Jeg har oversatt dem til norsk. Den ene profetien kommer fra en russisk biskop og er datert 1911. Den andre er fra en kristen i Asia og ble båret frem på en bønnesamling på Karmelfjellet i Israel i 1986. Profetien fra 1911 forutsier 1. og 2.verdenskrig, delingen av Tyskland, det britiske imperiets fall og oppløsning og kommunistenes maktovertagelse i Russland.

BAKGRUNN FOR PROFETIEN FRA 1911

Mor Barbara, Valentina Niolaevna Zoegkova, ble født i Moskva 2. januar 1889, det fjerde barnet til svært fromme foreldre. Faren hennes, Nicholas Alexeevitsj, var sjefdirektør for en av de største bankene i Russland, men hele livet dedikerte han seg til å forsvare kirkens interesser og tjene dens folk. 

Fra fødselen var Valentina sterkt åndelig interessert. Familien hennes ble ofte besøkt av en 'starets' (hellige menn med karismatiske gaver) og andre russiske religiøse skikkelser. Denne typen kontakt fylte henne med et intenst ønske om å vie seg til Kirken, og i sin tidlige ungdom ble hun velsignet for misjonsarbeid og klosterarbeid av sin åndelige far, biskop Arseny av Moskva.

En starets som regelmessig besøkte foreldrenes hjem var biskop Aristocoli, fra Athos-fjellet. Ti dager før hans død tilbringer Aristocoli litt tid i samtale med Valentina, og skisserer hennes egen fremtid og fremtiden til et Russland som allerede er under et revolusjonært åk.

"Du har fått gaven å snakke og skrive om det som er nyttig for sjelen, spesielt i vår tid", sa Aristocoli. "Din tilbøyelighet til klosterliv vil finne sin oppfyllelse, men langt herfra. Du vil bo i ett land, så vil du gå videre - til Palestina, til Jerusalem, og du vil bo der i lang, lang tid. I Jerusalem er Det hellige land, hvor mye arbeid og aktiviteter eksisterer. Du vil leve under forskjellige styresett, men ikke frykte noe. Du vil alltid være under beskyttelse av et rett og rettferdig presteskap.

Mange lidelser vil komme til verden. Mange mennesker vil omkomme. Men det er ennå ikke verdens undergang; tiden og timen er bare kjent av Gud. Guds hær - englenes krefter - vil kjempe med Satans hær. I Russland vil folk lide. Det vil være en verdensomspennende sorg fra de onde åndene som setter alle som tror på Gud for retten. Mange vil bli drept. Gud vet hvem han må ta, og hvem han skal forlate. Men Russlands skjebne er i Guds hender, og hun vil reise seg igjen. Det vil være et stort mirakel av fornyelse etter store lidelser, sendt til henne med rensende mål for øyet. Lys fra Orienten vil skinne over hele verden og Gud vil tilgi som svar på lidelse og omvendelse. Dette er veldig viktig - å ha en samvittighet for sine synder; alle og alle er syndere og alle må omvende seg."

Staretsen sa mye mer til Valentina, blant annet forutså han etableringen av et kloster i Palestina og byggingen av en skole, noe som til slutt ble gjennomført.

1911 PROFETIEN 

Rett før hans død ga biskop Aristocoli denne profetien til mor Barbara: 

Fortell kvinnene at de absolutt må tilhøre Gud. De må tro på de store tingene som skjer og som Gud gjør på jorden. De må forberede sin sjel, sine barn og sine ektemenn. Og de vil ha mye arbeid å gjøre for Gud. Å, for et stort arbeid kvinnene må gjøre i endetiden, og mennene vil følge dem.

Ikke ett land vil være uten prøvelser - ikke vær redd for noe du vil høre. En ondskap vil snart ta Russland, og uansett hvor denne ondskapen kommer, vil det strømme elver av blod. Denne ondskapen vil ta hele verden, og hvor enn den går, vil elver av blod flyte på grunn av den. Det er ikke den russiske sjelen, men et pålegg på den russiske sjelen. Det er ikke en ideologi, eller en filosofi, men en ånd fra helvete.

I de siste dagene vil Tyskland bli delt i to. Frankrike blir bare ingenting. Italia vil bli dømt av naturkatastrofer. Storbritannia vil miste sitt imperium og alle sine kolonier og vil komme til nesten total ruin, men vil bli reddet av bedende kvinner. Amerika vil mate verden, men vil til slutt kollapse. Russland og Kina vil ødelegge hverandre. Endelig vil Russland være fri, og fra henne vil troende gå ut og vende mange fra nasjonene til Gud.

fortsettelse

Bønnefrokost i Europaparlamentet samlet politikere og bedere - også fra Norge

480 politikere og andre kristna ledere – også noen fra Norge – var i onsdag i forrige uke samlet til bønnefrokost i Europaparlamentet i Brüssel. Blant de norske deltagerne var Ragnhild Helena Aadland  Høen. Antallet som deltar på Bønnefrokosten har vokst så mye de siste årene at de i år måtte ta ibruk det største lokalet i parlamentet. 

Den nasjonale bønnefrokosten i Washington DC, som ble stiftet av nordmannen Abraham Vereide,  har blitt holdt årlig siden 1953, og har blitt fulgt av lokale variasjoner over store deler av verden. Per Ewart fra den kristne avisen Världen idag som deltok på bønnefrokosten skriver: "Årets begivenhet i Brüssel var selvsagt preget av krigen i Ukraina. Et av de sterkeste øyeblikkene i bønnefrokosten var da en ukrainer og en russisk pastor omfavnet hverandre og ga sine vitnesbyrd om hvordan bare Guds kjærlighet kan forenes i dypet der mennesker sprer mistillit, hat og til og med død."

Han fortsetter: "NATOs visegeneralsekretær, den rumenske sosialdemokraten Mircea Geoană, var en av talerne ved frokosten. Han snakket på en tilsynelatende selvinnlysende måte om bønnens sentrale rolle i livet hans og i håndteringen av krigen som pågår i Europa. Naturligvis var tonen i talen preget av samlingens karakter – han bruker rimeligvis andre ord på strategimøtene i NATOs hovedkvarter. Men i den internasjonalt og kommunale blandede skaren av mennesker som talte og ledet i bønn var det likevel et påfallende sterkt nivå av oppriktighet og overgivelse til Bibelen, til Jesus og til overbevisningen om bønnens kraft."

Billedtekst: Europaparlamentet i Brüssel. Foto: Wikipedia.

Om å høre Hans stemme

Vi tror vel ofte at om Gud virkelig hadde noe viktig å si meg ville Han gripe meg om skuldrene, og rope til meg. Tvert om, det er motsatt: Om Gud må rope til oss er det på grunn av vår umodenhet.

Gud roper ut sine sannheter, men Han hvisker sine hemmeligheter!

Bibelen er full av sannheter, men få får del i Hans hemmeligheter. Vårt øre trenger å være nær Hans lepper. Han betror sin visdom og sine hemmeligheter til sine venner, de som er villige til å gå den smale veien og som tar seg tid til å lytte til Hans stemme - som er lyden av skjør stillhet. 

"Fårene hører hans røst ... og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst." (Joh 10,3-4)

Hvete som krigsbytte

 Tall baset på satelittdata og modeller, utarbeidet av NASA og deres partnere, viser at Russland har høstet inn ukrainsk hvite til en verdi av nesten 10 milliarder kroner. 

Rundt 5,8 millioner tonn hvete er i år høstet inn fra jorder på områder som ikke er under ukrainsk kontroll, ifølge Nasa Harvest, som er det amerikanske romfartsbyråets program for matsikkerhet og landbruk. Totalt er det blitt høstet inn rundt 26,6 millioner tonn hvete fra ukrainsk territorium i år, betydelig mer enn prognoser antydet, ifølge anslaget fra Nasas forskere.

Årets innhøsting er mindre enn fjorårets sesong som innbrakte 33 millioner tonn hvete, men samtidig nær femårsgjennomsnittet på 27,9 millioner tonn hvete. Ukraina har imidlertid ikke hatt tilgang på 22 prosent av disse totale hveteavlingene i landets østlige deler som følge av den russiske invasjonen.

Det er Norsk Telegrambyrå som meldte dette 4.desember 2022.

Kenyanske stammer totalt forvandlet gjennom evangeliet

Kenya (MNN) - Kenyanske kristne jobber for å bringe fred mellom de fremtredende Luo- og Kalenjin-stammene.

Unge menn fra Kalenjin-stammen, oppfordret av sine eldste, stjeler ofte kyr fra Lou. Blodsutgytelse fulgte. Korrupte lokalpolitikere utnyttet til og med situasjonen for egen vinning.

For ett år siden rapporterte vi hvordan en FMI-partner, pastor Felix, hadde en visjon for forsoning. Bruce Allen sier: «Pastor Felix har sett kriminalitetsraten mellom stammer falle med 93 prosent siden han implementerte evangelisering og disippeloppsøking med sportskonkurranser og Gode nyheter-klubber. Dette er en så utrolig ting, og til og med andre stammer legger merke til endringen som har skjedd.»

Mellom de to stammene har over 900 blitt etterfølgere av Jesus siden vår siste rapport.

Selvfølgelig jobber ikke pastor Felix alene. Allen sier: «For noen uker siden trente han 70 voksne fra de to stammene til å lansere enda flere Gode nyheter-klubber. Det var en mulighet for disse to rivaliserende stammene, de voksne, til å komme sammen i en enkelt trening. Og det har virkelig revolusjonert livet til stammen.»

"Når evangeliet begynner å forvandle individer, kan hele samfunn bli blåst inn i endringen."

De gode nyhetene om Jesus handler ikke bare om individuelle forhold til Gud, sier Allen. "En av de voksne som var involvert i Felixs treningsøkter sa: 'Nå har jeg virkelig et ansvar for å stå i gapet for varig fred i samfunnet vårt, og spre kjærlighet til alle, uansett stamme, språk eller hudfarge.'"

Be om at helbredelsen vil fortsette mellom Luo og Kalenjin. Be også om at Gode nyheter-klubbene vil vokse sterkt, ikke bare i antall, men i Jesu kjærlighet.

----

FMI står for Forgotten Missionaries International.

Kilde: Missions Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Når en nasjon vender seg vekk fra Gud

 "En post-kristen sivilisasjon vil ende i en langt mørkere tilstand enn en pre-kristen sivilisasjon. Hvis den vestlige verden siviliasjonen vender seg bort fra Gud, vil resultatet bli langt mørkere og farligere enn det var i den hedenske tiden. 

Det er ikke tilfeldig at det er den moderne verden og ikke oldtiden som er ansvarlig for å slippe løs den verste ondskapen mot verden. Det er heller ikke tilfeldig at når nasjoner og sivilisasjoner som en gang har kjent Gud, vender seg bort fra Ham, når de vender seg bort fra den kristne troen de en gang tok imot, kan det som kommer over dem, beskrives som demonisk.

En pre-kristen sivilisasjon kan kanskje produsere en Caligula eller en Nero, men en post-kristen sivilisasjon produserer en Stalin eller en Hitler. Et pre-kristent samfunn kan føde barbarisme, men et post-kristent samfunn føder noe enda mørkere: fascisme, kommunisme og nazisme. En pre-kristen nasjon kan bygge altere for menneskeofring, men en post-kristen nasjon vil bygge Auschewitz."

- Jonathan Cahn (bildet), messiansk jøde, pastor og forfatter i boken: "Mørkets makter åpenbares.  Fortidens guder vender tilbake. Hermon forlag 2022, side 34-35)

"... og når den kommer tilbake, finner den det tomt, feid og gjort i stand. Så går den og tar med seg sju andre ånder. mer onde enn den selv, og de drar inn og blir boende der. Den iste tilstanden for dette mennesket blir verre enn den første." (Matt 12,44-45)

Drømmen om de røde fjellene

Akkurat slik var de - fjellene jeg så i drømmen! Som om de var farget røde av blod. I drømmen var jeg i et reisefølge i et kupert landskap. Vi gikk langs en sti. Etter en stund ble stigningen bratt. Jeg trillet en sykkel. Vi kom frem til et lite tettsted. Her måtte vi gjøre et valg. Veien delte seg. Den ene førte nedover i et dalsøkk, den andre brattt oppover. Vi valgte den bratteste. Etter å ha gått en stund førte denne veien inn i en ganske mørk tunnel. Det var tid for å sette fra seg sykkelen.

Tunnelen var lang, men i enden av den fikk vi se veien sno seg i fjellsiden høyt der oppe. Det kom flere tuneller og  etter det vi kunne se ganske så luftige passsasjer. 

Da hører jeg en stemme si: "Snu! Tiden er ikke inne!"

Det er da jeg kommer ut av tunnelen jeg gikk gjennom og ut i lyset at  jeg så de røde fjellene! 

Hele landskapet var badet i rødt, og fjellene skinte, som på bildet. Jeg ble dratt mot dem. I dette landskapet hadde jeg vandret. 

Når jeg skriver ned denne drømmen kommer jeg til å tenke på ordene fra Åp 12,11: "De har seiret over ham ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden."

10.12.22

Keltisk advent, del 15: Alltid grunn til å håpe

Jeg blir stadig mer imponert over muligheten kristne har  til å feire ikke bare øyeblikk av glede, men også øyeblikk av smerte, og dermed bekrefte Guds virkelige tilstedeværelse i livet vårt. En sann kristen bekrefter alltid livet, fordi Gud er livets Gud, et liv sterkere enn død og ødeleggelse. I ham finner vi ingen grunn til å fortvile. Det er alltid grunn til å håpe, selv når øynene våre er fylt med tårer.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)