Er kristendommens sviktende innflytelse i Vesten nødvendigvis negativ?

Gregory A. Boyd (bildet) mistet 1000 medlemmer av menigheten han er pastor for fordi han forkynte hvor radikalt Guds rike er! Boyd mener søken etter politisk makt har ødelagt kirken, og at Guds rike bygger på helt andre prinsipper, verdier og lover enn denne verdens riker.

Nå har han skrevet forordet til en bok som nok vil ryste mange som våger å lese den! Boken er skrevet av Stuart Murray og heter "The Naked Anabaptist". Den noe merkelige tittelen skyldes en samtale forfatteren hadde med noen mennoniter i USA, og som undret seg over den fornyede interessen mange steder i verden for de verdiene anabaptistene representerte og fortsatt representerer. Men som med så mange andre bevegelser opp gjennom tiden har også anabaptistene fått sin innpakning, gjerne noe farget av den kultur den fremstod i. Spørsmålet er da hvordan anabaptismen egentlig så ut før denne innpakningen kom. Derfor tittelen: Den nakne anabaptist.

Forordet til Gregory A. Boyd er vel like radikalt som boken til Murray.

Boyd snakker om den post-kristne æra, eller skulle vi heller si: den etter-kristne æra. Han mener det ikke lenger er noen tvil om at den vestlige sivilisasjonen nettopp opplever den. Få, sier Boyd, vil mene noe annet enn at kristendommen har mistet sin innflytelse på den vestlige kulturen i flere hundre år. Det er også tilfelle for Amerikas vedkommende. Mens mange vestlige kristne er sorgtunge over dette tapet, ser en stadig voksende gruppe av Jesus-etterfølgere dette som noe som egentlig burde feires! Noen vil sikkert steile ved en slik uttalelse.

Nå mener ikke Boyd å si at han uttrykker noen form for tilfredshet over den sekularismen som har erstatet kristendommens innflytelse i Vest. Poenget til Boyd, og som også er Murray's, er det faktum at den kristendommen Vesten har kjent er en kristendomsform som er Det nye testamente fremmed. Ikke minst skyldes dette den ulykksalige sammenblandingen mellom stat og kirke. I denne sammenheng er den kristne tro misbruk til makt og undertrykkelse.

Det er en økende delt overbevisning blant radikale Jesusetterfølgere at Guds rike er radikalt annerledes enn alle jordens kongedømmer og styresett. Mens denne verdens riker kjennetegnes av Cæsar og Mammon som søker å styre med makt og med sverd, så er Guds rike alltid relatert til Jesu karakter, som søker å tjene mennesker og elske sine fiender slik det manifesterer sin kraft gjennom korset.

Guds rike er det motsatte av det harde materialistiske samfunnet bygget på kjøpepress, maktkonsentasjoner, intens individualisme. Både Boyd og Murray er av den oppfatning at det var en tragedie for Kristi forsamling at keiser Konstantin fikk makt over kirken, og vi fikk blandet to riker som ikke hører sammen. Den kristendomsform som etter hvert vokste fram var jo ikke i samsvar med urkirkens idealer. Den forlot de idealene vi finner beskrevet i Guds rikes radikale lov: Bergprekenen.

Jeg skal etter hvert komme tilbake til Murray's bok, som jeg holder på å lese.