Holder det å be "frelsesbønnen" for å bli frelst? Del 12

4. Tro har en begynnelse og en fortsettelse

Det er veldig interessant at Jesu etterfølgere ble kalt tilhengere av "Veien". Vi leser vi dette flere steder i Apostlenes gjerninger, blant annet om Saulus som er på vei til Damaskus for å lete etter noen "som tilhørte Veien..." (Apgj 9,2) Dette stemmer egentlig veldig godt med hva den kristne tro virkelig handler om.

Tro er ikke bare et steg som tas, men en vei som vandres!

Mot slutten av sitt liv skriver Paulus om at han har bevart troen, jfr 2.Tim 4,7. Dette er viktig, fordi det altså er mulig å begynne, men ikke fullføre løpet. Nettopp dette å fortsette vandringen, oppfordrer den apostoliske undervisningen til en rekke steder. Når Barnabas ved selvsyn får se hva Gud har gjort i Antiokia, leser vi i Apgj 11,23:

"Da han kom og fikk se Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til at de helhjertet skulle FORTSETTE Å VANDRE med Herren."

Når Paulus og hans apostoliske team hadde besøkt Lystra, Ikonium og Antikokia, leser vi i Apgj 14,22:

"De styrket disiplenes sjeler, oppmuntret dem til Å FORTSETTE I TROEN og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler."

I sin undervisning om Israels stilling innfor Gud, skriver apostelen Paulus i brevet til Romerne: "Legg merke til Guds godhet og strenghet: Overfor dem som falt, strenghet, men mot deg, godhet, HVIS DU DA FORTSETTER I HANS GODHET. Ellers vil du bli hogd av." (Rom 11,22)

Til den kristne forsamlingen i Korint, skriver denne menighetens grunnlegger, Paulus:

"Ved dette blir dere også frelst, HVIS DERE HOLDER FAST PÅ det ord som jeg forkynte for dere - hvis dere da ikke forgjeves er kommet til tro." (1.Kor 15,2)

Paulus er inne på samme tanke i sitt brev til menigheten i Kolossæ: "HVIS DERE BARE BLIR STÅENDE I TROEN, grunnfestet og faste, OG IKKE BLIR FØRT BORT fra håpet i evangeliet ..." (Kol 1,23)

Jeg kan ikke se at tesen "En gang frelst, alltid frelst", holder. Det nye testamente forteller om frafallets mulighet. For det første skal det bli et stort frafall i den siste tiden. Om det ikke var mulig å falle fra, hvorfor skulle da Guds ord fortelle oss om det store frafallet?

"Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger." (1.Tim 4,1) Til menigheten i Tessaloniki, skriver han: "La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen (altså Herrens gjenkomst) kommer ikke uten at frafallet først er kommet." (2.Tess 2,3)

Og Det nye testamente forteller da også om konkrete frafall fra troen:

"For kjærligheten til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av denne har noen i sin griskhet KOMMET BORT FRA TROEN, og de har gjennomboret seg selv med mange plager." (2.Tim 6,10) "Ved å bekjenne den ER NOEN KOMMET PÅ VILLSPOR BORT FRA TROEN." (v.21)

I sitt første brev navngir Paulus to som har "lidd skibbrudd på troen", Hymeneus og Aleksander. (1.Tim 1,19-20) Og i det andre brevet til sin unge medarbeider Timoteus, forteller Paulus den sørgelige historien om Demas: "For Demas har forlatt meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden." (2.Tim 4,10)

Det er derfor vi oppfordres til følgende i 2.Kor 13,5:

"Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Kjenner dere ikke dere selv, at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven."

(fortsettes)