Omvendelse, som er første steg i det som Bibelen kaller "den nye fødsel", involverer både tanke, ord og handlinger. Profeten Joel sier det slik:"Så flerr deres hjerte og ikke deres klær." (Joel 2,13)
La oss se nærmere på hvordan disse tre ordene: tanke, ord og handling, griper inn i ordet "omvendelse". Jeg begynner med:
Tanke:
Ordet "omvendelse" kommer av det greske ordet "metanoeo", som bokstavelig betyr å endre sinn. Det betyr å tenke om igjen, særlig med tanke på ens tidligere oppførsel. Et typisk eksempel fra Det nye testamente er hvordan Peter krever av sine tilhørere på pinsefestens dag i Jerusalem, at de tenker igjennom på nytt på Jesu korsfestelse, og erkjenner at det har vært et juridisk mord på ingen ringere enn Messias, Guds egen Sønn. (Apgj 2, 32-38 og 3,13-19)
Å omvende seg betyr å tenke tanker i tråd med det som er Guds synspunkt. Det betyr å si seg enig i Hans perspektiv, Hans analyse og akseptere Hans vilje. Det betyr å si "ja" til "Guds ja", og si oss enig når Han sier "nei".
Det er interessant i denne sammenhengen å se på to skriftsteder.
I 2.Tim 2,25 omtaler apostelen Paulus omvendelsen som det å komme til sannhets erkjennelse: "... om Gud likevel vil gi dem omvendelse til sannhetens erkjennelse."
I Joh 16,8 forteller Jesus oss om en av Helligåndens oppgaver:
"Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom."
En slik erkjennelse vil berøre to ting:
1. Vi får se Gud som den Han er: absolutt hellig, absolutt ren, absolutt rettferdig.
2. Vi vil bli smertelig klar over at vi ikke er så gode som vi har trodd at vi er. Vi vil se vår synd.
I Romerbrevet skriver Paulus:
"Vi har jo ovenfor anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd. Som det står skrevet: Det er ikke en rettferdig, nei, ikke en eneste. Det er ikke en som er forstandig. Det er ikke en som søker Gud. De har alle bøyd av. Alle sammen er de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste. En åpnet grav der deres strupe. Med sine tunger har de utført svik, slangegift er under deres lepper. Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. Deres føtter er snare til å utøse blod. Det er ødeleggelse og elendighet på deres veier. Og fredens vei har de ikke kjent. Det er ingen gudsfrykt for deres øyne .... for alle har syndet og mangler Guds ære." (Rom 3,9b-18 og v.23)
Skal vi virkelig bli omvendt må vi se vår egen synd, og erkjenne at vi er syndere.
(fortsettes)
1 kommentar:
Ja,takk for at du tar ett oppgjør med popp undervisningen som skal frelse igjennom at man ikke trenger å ta ansvar for å la egen synd dø med Jesus eller brødre som lider på jorden.Vi skal elske våre brødre som Jesus.
Mye vranglære om hvordan man kan bruke nåden til å forsette å leve i det gammle mennesket.Lite snakk om hva det nye mennske etter frelsen er.Vi må være ydmyke på at man må som Paulus ta opp sitt kors å følge Jesus dag for dag.
Det sanne vei er ikke en enkel vei men den er lett å bære sammen med Jesus.
For Han løfter oss hver gang korset blir for vanskelig med sine armer å støtter oss til vi er ferdig med lidelsen på jorden.Kan man elske noen mer en Han som går sammen i mørket og smerten som holder oss oppe med sin ufatelige kjærlighet på veien hjem.
Venn i kristus
Legg inn en kommentar