Holder det å be "frelsesbønnen" for å bli frelst? Del 7

ADVARSEL - STERKT INNHOLD! LESER DU DETTE KAN DET FÅ KONSEKVENSER FOR DITT LIV!

En skal ikke snakke mye om frelse før noen raskt understreker at man blir ikke frelst av å være god og gjøre gode gjerninger. Og det er sant. Likevel er det nærmest en panisk redsel for å snakke om gjerninger i det hele tatt i visse protestantiske sammenhenger. Det er som om gjerningene ikke betyr noe som helst. Stemmer dette med Guds ord?

3. Gjerninger:

Nei, det er snarere slik at når vi bekjenner våre synder og vender oss vekk fra synden, så skal omvendelsen følges av omvendelsens frukt.

Døperen Johannes sa det slik: "Bær da frukt som er omvendelsen verdig." (Luk 3,8)

Sakkeus forstod dette. Om hans omvendelse leser vi i Luk 19,1-10. I denne sammenheng skal vi se nærmere på versene 6 og 8:

"Så skynde han seg og kom ned, og han tok imot Jesus med glede .... Da stod Sakkeus fram og sa til Herren: Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, så gir jeg tilbake fire ganger så mye."

Her ser vi tydelig at omvendelsen fikk konsekvenser. Det var altså ikke bare snakk om ord, en slags formel som man fremsa, og så var man plutselig frelst. Selve omvendelsen fikk konsekvenser i praktisk liv. Vi ser dette også hos apostelen Paulus. Det dramatiske møtet med Jesus på vei til Damaskus får konsekvenser for hans liv. Omvendelsen må bære frukt. Det må være mulig å se en endring i hans liv. Og slik ble det, og dette fikk også betydning for hans undervisning:

"Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn, men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem og over hele Judea området og så for hedningene, at de skulle få et nytt sinn, vende om til Gud OG GJØRE GJERNINGER SOM ER OMVENDELSEN VERDIG."
(Apgj 26,19-20)

Omvendelsen fikk følger for de som tok imot Jesus i Efesos. Apgj 19,19 forteller oss følgende: "Også mange av dem som hadde drevet med trolldomskunster, samlet sammen bøkene sine, kom med dem og brente dem mens alle så på. Og de regnet ut verdien av dem, og de fant at den samlet kom opp i femti tusen sølvstykker."

En sann omvendelse til Gud vil føre til at man må avslutte relasjoner som er bygget på synd. Samboende må flytte fra hverandre, eller gifte seg. I 1.Kor 6,9-11 leser vi:

"Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere, eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, seller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutspressere skal arve Guds rike. Og slik var noen av dere en gang. Men dere ble renset, dere ble helliget, og dere ble rettferdiggjort i Den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd."

Korintermenigheten bestod av syndere. Som i alle andre menigheter. Men de fortsatte ikke med å leve i sin synd. De omvendte seg fra den, og omvendelsen fikk konsekvenser, den bar frukt. De drev ikke lenger med hor - de levde altså ikke sammen som ugifte, de drev ikke lenger med avgudsdyrkelse, de brøt ikke ekteskapet, homoseksuelle omvendte seg fra sin synd, de stjal ikke lenger eller var grådige, men ble gavmilde, de sluttet å drikke seg fulle, sluttet å spotte og presset ikke lenger penger fra folk.

De var omvendt. Hva sier dette om dagens menigheter?

(fortsettes)