Holder det å be "frelsesbønnen" for å bli frelst? Del 4

I vår serie om det holder å be frelsesbønnen for å bli frelst, har vi kommet frem til det første punktet av fire som alle omhandler det Bibelen omtaler som "den nye fødsel".

1. Omvendelse fra synd i retning Gud.

Omvendelsen er vel sansynligvis det minst kontroversielle av de fire delene som Bibelen omtaler som en del av den nye fødselen. Men derfor er det også gode grunner for at det er dette punktet det legges minst vekt på, og er kanskje det mest neglisjerte! Det får da også store konsekvenser.

Ordet "omvendelse" ble nok lettere forstått i en jødisk enn i en hedensk sammenheng. Selve ordet er på mange måter vevd inn i den jødiske historien, spesielt de delene av den hvor israelsfolket er i eksil. Da stod profet eller profet frem og manet folk til å vende om, for å unngå Guds dom. Kjente eksempler på dette er Amos 4 og Jer 18-19.

Det gamle testamentes hyppige bruk av begrepet "omvendelse" er nok en av årsakene at det så sjeldent defineres.

Omvendelse er noe annet enn "å være lei seg". Følelser kan være så mangt. Noen ganger blir vi overveldet av dårlig samvittighet, og vi føler behov for å be om undskyldning. Men det hele er ganske overfladisk. Det kjennes rett der og da og beklage at man har gjort noe galt, men det hele stikker ikke særlig djupt. Noen dager etterpå er det hele glemt.

Et eksempel på dette er det som skjedde med Esau. Han som solgte førstefødselsretten sin for en matrett. I den forbindelse skriver Hebreerbrevets forfatter: "For dere vet at han etterpå, da han ville arve velsignelsen, ble forkastet. For han fant ikke noe rom for omvendelse, selv om han inderlig søkte den med tårer." (Hebr 12,17)

Virkelig omvendelse derimot begynner når vi innser konsekvensene synden vår har for Gud. Apostelen Paulus skriver om den sanne omvendelsen i 2.Korinterbrev:

"Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble gjort sorgfulle, men over at dere ble gjort sorgfulle til omvendelse. For dere ble gjort sorgfulle slik Gud ville, for at dere ikke skulle lide tap på grunn av oss i noe. For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse, og det vil en ikke angre på." (2.Kor 7.9-10)

En slik sann omvendelse finner vi hos den fortapte sønnen:

"Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot Himmelen og framfor deg ...Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot Himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn." (Luk 15,18 og v.21)

Bare når vi er i stand til å gripe hva synden gjør med oss og forholdet til Gud og Hans autoritet, at vi har brutt Hans lover og frembrakt Hans vrede og fortjener Hans dom, snakker vi om sann anger. En slik anger kan bare skapes av Den Hellige Ånd, for det er Ånden som overbeviser om synden i våre liv.

(fortsettes)