Er frelsen trygg?
Dogmene fra 1500-tallet om rettferdiggjørelsen gjenstår som Den katolske kirkens lære. Men visse teologer har vist en ny forståelse for den reformatoriske læren. I følge den evangelikale reformasjonsforskeren Alistar McGrath (bildet) er det en misforståelse, å hevde at Den katolske kirke offisielt noensinne har lært rettferdiggjørelse gjennom gjerninger. Den populære fromheten har vært preget av denne tanken, som likevel aldri har fått offisiell støtte av kirkens teologer. Derimot råder det uenighet om begrepet 'rettferdiggjørelse'. Katolikkene fulgte Augustin i definisjonen 'å gjøre rettferdig', det vil si at rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen legges sammen. Troen er forenet med kjærligheten i helliggjørelsen. Reformatorene hevdet av språklige av språklige årsaker at betydningen var 'å forklare noen rettferdig'. Det betyr ikke at Luther nedvurderer helliggjørelsen men evangeliet handler om Guds gjerninger. Våre gjerningers plass er derfor utenfor rettferdiggjørelsen.
Denne forskjellen kan muligens tilrettelegges, men det finnes også ifølge McGrath bestående læreforskjeller. Dette gjelder de såkalte formelle årsakene til rettferdiggjørelsen samt spørsmålet om frelsesvisshet. Luther insisterte på at Gud tilregner oss rettferdiggjørelsen som 'fremmede', det vil si før det har skjedd en fornyelse inne i oss. Katolikkene fortsatte å hevde at at den eneste formelle årsaken til rettferdiggjørelse er en helliggjørelsens rettferdighet i den troende. For Luther er det nok å sette sin lit til at Gud aksepterer Kristi rettferdighet som om den var vår egen. Selv om våre synder ikke er borte, telles de ikke. Dette er den 'salige byttehandelen'. På denne grunn kunne reformatorene senere undervise om frelsesvisshet. Alt som trengtes var allerede gjort av Gud. Den troende kunne hvile i dette. Dette har alltid vært en avgjørende del av evangelikal frelseslære.
(fortsettes)
2 kommentarer:
Jeg er opvokset i dansk Indre MIssion. Synd-nåde var ord vi hørte ofte. Troen alene ... ja, men så kom anfægtelsen: Troede jeg nu også nok, rigtigt? HVorfor var der i de kredse så mange med depressioner af religiøs art? Troen blev en ny slags gerning.
Det var først som katolik, at jeg fik en tryg frelsesvished. Og jeg har læst Karl Rahner, en del af pavens teologi, Urs von Balthasar m.fl. HVis de evangelikale virkelig kendte katolsk
teologi og liv, så ...
Takk for din kommentar, Grethe Livbjerg. Det er veldig interessant å lese om din trosvandring. Personlig tror jeg at personer som meg selv - med min bakgrunn - har mye å lære av en slik trosvandring som din. Jeg har også gjort meg en del tanker om dette som har med depresjoner å gjøre innen visse protestantiske kretser. En venn av meg som nylig døde slet i månedsvis med om hun virkelig var en kristen. Alt handlet om synder hun hadde begått, det var ingen frelsesvisshet, bare angst. Så var det også det hun hadde vokst opp med et langt liv.
Legg inn en kommentar