'Noen få steder i verden bør holdes hellige på grunn av den store kjærligheten som vigsler dem og troen som bevarer dem. Ett slikt sted er Iona ... bare en liten øy, formet av litt sand, noen få grasstrå, salte av sjøsprøyt fra evig urolige bølger, knauser som vader i lyng og smykker toppene med gul lav, vevet av vinden fra havet. Men helt fra de tidligste tider har hellige mennesker her bøyd seg i tilbedelse. På denne lille øya ble det tent en flamme som lyste over et hedensk Europa. Opp gjennom tidene har ydmyke hjerter aldri sluttet å bringe seine byrder hit. Her hentet håpet. Å fortelle historien om Iona er å vende tilbake til Gud, og ende i Gud'.
Er det ikke vakkert. Hit drømmer jeg om å komme - en dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar