onsdag, februar 06, 2013

Vår keltiske kristenarv, del 7

Jesus hadde spesielle steder hvor Han hadde stevnemøte med sin Far; enten det var i ørkenen, eller det var oppe i fjellene. Eller Han søkte ut til Oljeberget.

Kelterne var kjent for sine hellige steder, som Lindisfarne. Et annet er Iona, men det finnes drøssevis av flere i det keltiske landskapet. På bildet ser vi den berømte pilegrimsveien som fører dit. De snakket gjerne om 'tynne steder', i betydningen av en plass hvor det var et påtagelig Gudsnærvær, og hvor hinnen mellom denne verden og den evige kunne briste når som helst.

Der er Inkarnasjonen som er kjernen i tanken om slike hellige steder: Gud som kommer nær i en bestemt person, på et bestemt sted, til en bestemt tid.

En av de bønner Hl.Aidan ba for Lindisfarne er denne:

Måtte vi her få erfare
freden fra de som gjør Din vilje,
freden fra brødre som tjener hverandre,
freden fra hellige munker i lydighet,
freden fra lovsang dag og natt.

Mange av oss føler tilknytning til spesielle steder. Der vi har funnet Gud, der vi opplever Hans hellige nærvær. Jeg har noen slike steder, både i mitt nærområde, og steder jeg har besøkt både innenlands og utenlands. Det er i grunnen i god keltisk ånd.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: