Å bli som barn - igjen

Jesus løftet fram barnet og sa: 'Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket'. (Matt 18,3) Det er radikale ord. Forstår vi virkelig innholdet av dem?

I går leste jeg noe bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize, skrev. Han omga seg ofte med barn, og barna likte å være sammen med den snille og milde mannen, som utstrålte så mye av Jesus:

'Å tillate Kristus å gjennomtrenge det innerste av dine mest ugjennomtrengelige djup handler hele tiden om å vende tilbake til barndommens ånd. Det forhindrer oss ikke fra å bli voksne; og på ingen måte fører det til barnslighet. Det handler om å være oss selv, uten forkledning, uten knep. Det er ingen ting som forvrenger fellesskap, eller ødelegger en persons integritet, som det å bære maske'.

I en bønn av broder Roger heter det:

'Ømhetens Gud, kom Du og gjør oss
til evangeliets ydmyke.
Vi er så ivrige etter å forstå
at det beste i oss
er bygget av den svært enkle tillit
som selv et barn kan oppnå'.

Kanskje er det flere enn meg som trenger å vende tilbake til barndommens ånd: spontaniteten og den indre friheten?

Bildet er tatt i Manilla, hvor bror Roger bodde blant de fattigste av de fattige en tid av sitt liv.