Det skjedde i et Europa på bristepunktets rand. Med stor sosial nød og uro, nasjonalismens fremvekst og med økt militarisering. Ikke ulikt vår egen tid. Kanskje bør et nytt manifest - likt det i 1936 - skrives, og kristne utfordres enda en gang til å ta avstand fra de ekstreme nasjonalistiske kreftene, som på nytt vinner terreng på europeisk jord?
Jeg tror det. Jeg savner en tydeliggjøring fra kristne som ser det som er i ferd med å skje, og som viser med levd liv at de søker Guds rike som alternativet til kaoskreftene, og til hatideologien i land som i dag sliter med massearbeidsløshet og fremmedfiendtlighet.
Men de som ønsket seg et slikt fredsmanifest møtte uventet motstand på Mennonitenes Verdenskonferanse som dette året ble holdt i Amsterdam, med 400 nederlandske og tyske deltagere, sammen med en håndfull amerikanere. Motstanden kom fra de tyske mennonitene. De var ikke rede til å stå opp mot naszistene, og faktum var at det var en stilltiende avtale om at man ikke skulle snakke om politikk på denne samlingen i Amsterdam. Så fjernt fra virkeligheten kan også kristne være! Ikke ulikt det som skjer i dag, hvor kirken som helhet stort sett forholder seg taus til det som holder på å skje i dagens Europa. Massearbeidsløsheten vil være en av faktorene som øker fremveksten av de sterke nasjonalistiske bevegelsene vi ser i Hellas, Ungarn og til dels også i Spania. Etter hvert som dette brer om seg, vil man ønske seg en sterk fører, og vi skal ikke se bort fra at Europa er i ferd med å forberede seg for Antikrist.
Bruderhof og fredsarbeidet
To som deltok på Mennonitenes Verdenskonferanse i Amsterdam i 1936 var Emmy Arnold (bildet) og Hans Zumpe. De deltok som representanter for Bruderhof, en gren av Døperbevegelsen, grunnlagt i 1920 av Eberhard Arnold, kona Emmy og hennes søster Else von Hollander.
Bruderhof kommuniteten hadde allerede fått smake hva de sterke nasjonalistiske kreftene representerer. Siden 1933 hadde Bruderhof blitt overvåket av nazistene og kommunitetens eiendom i Sannerz hadde blitt stormet av sikkerhetspolitiet. Skolen de drev var blitt stengt av myndighetene, og flesteparten av kommunitetens unge menn hadde måttet flykte fra Tyskland for å unnslippe å bli innrullert i landets militære styrker.
Emmy Arnold og Hans Zumpe hadde håpet å finne likesinnede. Men i stedet møtte de en mur av taushet rundt samtidens viktige spørsmål. Hanns Zumpe forsøkte å bryte tausheten, ved å tale til konferansen. Han minnet den om og utfordret dem med bakgrunn i de tidlige anabaptistiske prinsippene som handlet om Guds rikes prinsipper slik den er nedfelt i Bergprekenens radikale budskap. Men han talte stort sett for døve ører.
Fredsdeklarasjonen
Stor var derfor gleden når den nederlandske Jakob ter Meulen tok initiativet til å samle noen likesinnede til et møte i Fredeshiem, 4. juli. De ønsket å snakke om den dagsaktuelle politiske situasjonen. I løpet av dagen kom de frem til enighet om teksten til en deklarasjon om fred. Gruppen inkluderte alle de amerikanske delegatene, flere nederlandske, en polakk, en tysker og de to fra Bruderhof.
Fredsdeklarasjonen har følgende ordlyd:
Vi, Mennonitene som har undertegnet; grupper, organisasjoner og individer fra hele jorden:
* som har satt vår lit til Jesu Kristi evangelium, som kaller mennesker til fredens sak og til å bekjempe krigens synd.
* og som er overbevist om at krigens forferdelige følger og rekkevidde som en stadig strøm av nasjoner nå gjøres klar for, vil bli dømt av Gud
* utfordret av verdens Mennoniter til å fullføre den oppgave som Gud har betrodd oss gjennom historien til våre mennonitiske forfedre, som er proklamasjonen av fredens evangelium.
Vi vender oss derfor til alle våre brødre og søstre med det håp at de alle vil, i hver forsamling, utrettelig vitne om våre fredsprinsipper og proklamere til hele verden vår villighet til å tjene i Kristi Ånd. Vi ønsker å arbeide sammen slik at vi kan utføre denne tjenesten med kjærlighetens gjerninger og gi åndelig og materiell hjelp til alle de av våre brødre som bærer den overbevisningen at Gud har kalt dem til å avvise militær tjeneste, og som av denne grunn vil måtte lide for deres fredsstandpunkt.
L.D.G Knipscheer
Frits Kuiper
Harold S. Bender
Hans Zumpe
C.F. Klassen
D.Attema
Jakob ter Meulen
P.C Hiebert
Orie O. Miller
P.R Schroeder
David Toews
Emmy Arnold
H. Brouwer
Richard Nickel
W. Mesdag
J.C Dirkmaat
Jan Gleysteen
C.Henry Smith
T.O Hylkema
J.M Leendertz
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar