Slik kan man summere opp en konferanse om anabaptistisk identitet som ble holdt i nærheten av Nappanee i Indiana, USA, 12.-14. mars.
'Chester Weaver tror på de fundamentale kristne trossannhetene: jomfrufødselen, Kristi legemlige oppstandelsen og skapelsesberetningen', skriver Mennonite World Review, som har dekket konferansen, og legger så til: 'Fundamentalismen derimot, er en annen sak. Den er på kant med anabaptismen'.
'Fundamentalismen har lært konservative mennoniter å bli åndelige overgripere og få dem til å føle seg vel med det,' sa Weaver, som er pastor innen det anabaptistiske trossamfunnet Beachy Amish, til konferansens deltagere. Deltagerne på konferansen var kulturelt konservative mennoniter, hutterianere og fra Amish bakgrunn.
Det er tiende gang denne konferansen om anabaptistisk identitet blir arrangert. En konferanse som blir holdt for å fremme hva som særpreger anabaptismen, og sette ord på de kreftene som truer den. Det er brødene Matthias og Natan Overholt, med Amish bakgrunn, fra Sarasota i Florida, som står som arrangører av konferansen. Som forkynnere er de viden kjent i anabaptistiske kretser.
'Vi vet ikke hvem vi er, hvor vi kommer fra, og derfor ikke hvor vi går', sa Nathan i sin hilsningstale på konferansen.
Årets konferanse var stadig innom det som ble beskrevet som negativ innflytelse fra 'høyre-orientert' kristendom. I følge Weaver gav den bredere fundamentalistiske bevegelsen for 100 år siden de konservative anabaptistene en måte å motvirke de liberale trendene på, når det gjaldt forståelsen av Gud, Kristus og Skriften. Men etter hvert som mennonitene og Amish-folket omfavnet fudamentalistenes trosdefinisjoner, sluttet de seg også til disses militante 'jeg har rett, du tar feil, og jeg må forsvare meg selv-holdning'.
Uforenelig med fred
'Fundamentalismen har gjort det akseptert og se på de som tror annerledes som fiender og rakke ned på dem', sa Natan Weaver i sin åpningstale.
Han la til: 'Men det er uforenelig med fred, fellesskap, gjensidighet og Gelassenheit, et historisk anabaptistisk begrep for selv-overgivelse.
En annen taler, Ernest Strubhar, fra Perkins i Oklahoma, sammenlignet anabaptismen med en trehjulssykkel, med 'vei' eller 'disippel' som forhjulet og 'sannhet' og 'liv' som bakhjulene.
'Alle tre er viktige, men er er 'veien' som driver troen'.
'Veien har å gjøre med vår vandring, vår oppførsel, vår livsstil, hvordan vi lever, den handler om å bli disipler gjennom trening', sa Strubhar, som er eldste i Cimmaron Christian Fellowship, som ikke er tilsluttet noen gruppe.
I sin tale understreket han at fundamentalistene understreker sannhet - rett tro på bekostning av å prøve å leve et Kristus-liv.
Mer enn aksept
En annen taler på denne konferansen var David Bercot. Han har en omtalt mange ganger på denne bloggen. Han har blant annet skrevet boken 'Will the Real Heretics Please Stand Up'. Han talte om betydningen av disippelskap. Han er en populær forfatter og en svært etterspurt taler.
'For anabaptister betyr det å akseptere Jesus Kristus som Frelser og Herre at jeg overgir meg fullstendig til Ham, mens protestanter understreker at det å 'ta imot Ham' holder', sa Bercot blant annet.
Han tilhører Shippendale Christian Fellowship i Pennsylvania.
Det var ingen registrering for konferansen, men 400 mennesker fra 19 stater, to canadiske provinser og Australia deltok. I tillegg lyttet 145 mennesker fra 31 stater til konferansen streaming på mobiltelefon.
Billedtekst: Deltagere på den anabaptistiske identitets-konferansen kikker på bokbordet under en av pausene. Foto: Rich Preheim/Mennonite World Review.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar