Dette bildet er tatt ved siden av et blendende vakkert Maria-ikon, som vår familie har fått i gave av en god venn, en av lederne for fornyelsesbevegelsen 'Herrens arme' i Romania, Victor Otet. Det har et helt spesielt lys over seg. Det er det ikke bare jeg som ser, men det hører vi ofte folk si som kommer på besøk.
Jeg kjenner på en djup takknemlighet for det 'ja' den unge jødiske jenta ga til Guds kall. Det kostet. Ikke minst under graviditeten. Alle blikkene, hviskingen, spottordene. Men mest av alt lidelsen det var å se Jesus lide.
Jeg er blitt så inderlig glad i en julesalme av Arnfinn Haram, hvor koret lyder slik:
'Maria, Maria, visste du vel
alt som deg ventar: Sverd i di sjel,
naglar og tornar, blod på en kross!
Ofrast lyt Sonen, ofrast for oss'.
Dette er jo det profetiske ordet den gamle profeten og bederen Simeon gir til Maria:
'... ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd'. (Luk 2,35)
Men du verden - det må ha vært mye glede med denne graviditeten også!
Og forundring! Maria bar jo tross alt Gud Ordet under kjolelivet.
Det er underlig dette, at Maria adstedkommer så mange sterke reaksjoner. Nesten uten unntak får jeg sterke reaksjoner når jeg kaller Maria for Gudfødersken. Det har sikkert sammenheng med at man knytter dette ordet til noe 'katolsk' eller 'ortodoks'. Men stans nå litt - kan Maria egentlig være noe annet? Hvis Jesus ikke er Gud kommet i kjød, hvem er Han da?
Uten Maria, ingen Frelser. Derfor priser jeg henne salig. Som Bibelen sier vi skal gjøre. Selvsagt var Maria spesiell, hun var tross alt Jesu mor. Og Jesus selv drar omsorg for henne helt til det siste. Han ber Johannes ta vare på henne. Jeg undrer meg på om ikke ømheten en kan merke i evangeliet som han skrev, bærer preg av at han var så tett opp til Frelserens mor.
Men for å berolige mine mange protestantiske lesere: Nei, jeg er ikke på vei mot Rom. :) Mitt syn på Maria er ene og alene basert på tekstene i Det nye testamente. Det holder for meg.
Foto (C) Benedicte Hansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar