'Min kjæreste ligner en gasell, en ung hjort. Der står han bak muren vår. Han kikker inn gjennom vinduet, gløtter inn gjennom gitteret'. (Høy 2,9)
Herren står på utsiden av muren og ser gjennom vinduet. Han venter på oss med tålmodighet og han roper på oss med mild stemme: 'Stig opp, min elskede. Kom og bli med meg, min fagre!' Er vi enige i dette at vi skal trekke oss tilbake? Vil vi la denne verdens distraksjoner ligge og komme avsides? Vil vi bryte opp fra våre daglige rutiner og komme avsides med Ham og sitte ved Hans føtter?
Han viser seg selv, og lar oss vite at Han er der. Han kikker inn gjennom vinduet, og avslører sakte sitt nærvær, og håper at vi vil legge merke til Ham. Gjør vi?
Eller sitter vi alene, fornøyd med de velsignelser Han har gitt, mens herlighetens Herre er alene og ensom. Selv om det er vanskelig å tro, lengter Han etter vår selskap, etter intimitet med oss. Han ønsker at vi skal vite at vi har et høyere kall, Han lengter etter at gå djupere, og sole oss i Hans nærvær, i Hans armer, hvor vi endelig kan finne hvile, og finne sann tilfredshet og sikkerhet.
Vår himmelske brudgom er ikke tilfreds med at vi bare hører på historier om Hans manifesterte nærvær. Han ønsker at vi skal komme nær Ham og fryde oss i fellesskapet med Ham i Hans skjulested. Han lengter etter å bringe oss inn i sitt nærvær for at vi skal erfare virkeligheten av Hans nærvær. Det er der at Han vekker i oss lengselen etter mer av Ham, og åpenbarer de djupere tingene som hører Den Hellige Ånd til.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar