For noen uker siden ble jeg svært syk. Klokka var fire om natten. Hjertesmertene var nesten uutholdelige. Når slike smerter melder seg har jeg fått beskjed fra legen min om at jeg skal ringe 113. Men jeg kviet meg for å gjøre det. Jeg tenkte jeg ville prøve å holde ut så lenge jeg kunne før jeg ringte sykehuset. Men smertene ville ikke gi seg. Jeg kjente jeg ble redd. Men så plutselig slapp de taket, og jeg sovnet. Utpå dagen ringte telefonen. Fra Israel. Fra min gode venn, Saleem Salash, pastor for baptistmenigheten, 'Hjemmet til Jesus Kongen', i Nasaret.
'Hva skjedde med deg klokka fire i natt', ville Saleem vite!
Så kunne han fortelle hvordan Herren hadde vekket ham opp og sagt at han måtte be for meg, for mitt liv var i fare.
Tenk det! Jeg kjenner på en djup takknemlighet for at Gud har sine forbedere rundt om på den vide jord som ber for meg. At Gud har slik omsorg og kjærlighet for meg.
Nylig fikk jeg vite at jeg har en forbeder i Niger. Broder Lasarus. Opprinnelig fra Kongo. Han fikk kall til å dra til Niger, og der har han en bønnens tjeneste. Mens jeg har vært igjennom en tøff sykdomsperiode nå har broder Lasarus bedt for meg. Det har jeg kjent på kroppen! Jeg har blitt båret i bønn, av broder Lasarus, og av venner rundt omkring i Norge og utlandet. Jeg er så takknemlig for det. Det har en stund vært mistanke om at jeg har hatt en svulst i binyrene. Prøvene har vært entydige, men nå kan de ikke finne noe spor av den. All ære til Jesus.
Problemene med de to cystene i lungene er der fremdeles, og det samme med anginaen. Men jeg blir altså båret i bønn. Fantastisk!
Bildet er tatt i forbindelse med mitt siste møte i Sannhetens Ord på Slemmestad. En bedende menighet jeg er blitt veldig glad i. De har stått sammen med meg i denne tøffe tiden. Tusen takk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar