Jeg har aldri besøkt Taize. Det er nok en uoppnåelig drøm etter at jeg har fått Parkinsons, men jeg har vært så heldig å få tilbringe mange timer av en dag med bror Roger, grunnleggeren av denne økumeniske kommuniteten, i Linköping i Sverige. Jeg tror det var på begynnelsen av 1990-tallet. Å møte denne stillferdige, milde mannen, som strålte Kristus gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.
Den bønnens rytme som har preget Taize siden starten tiltaler meg. Det er stillheten, roen, hvilen og samtalene rundt dagens bibeltekst som drar tusenvis av ungdommer dit hvert år.
Det hele begynner i 1940 da Roger Schutz, 25 år gammel, forlater sitt hjemland Sveits for å slå seg ned i Frankrike, som hans mor kom fra. Roger, som tilhørte Den reformerte kirke og som senere skulle bli pastor i denne, hadde i flere år levd med en begrenset bevegelsesfrihet på grunn av at han hadde tuberkulose. I forbindelse med den langdryge sykdommen hadde han fundert mye på om han skulle starte en kommunitet som skulle ha to kjennetegn: enkelhet og hjertets godhet, slik som man leser om livet i evangeliene. Dette kjente han mer og mer som et kall.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar