Edin i 100

I dag er det på dagen 100 år siden Edin Løvås (bildet) ble født. Få, om noen i det hele tatt, har betydd så mye for mitt åndelige liv som ham. Takket være hans åndelige veiledning, ikke minst gjennom den enkle Jesusmeditasjonen, har jeg fått næring og sikringskost på pilegrimsveien hjem til Far. For meg var Edin en åndelig mentor, en av mine åndelige fedre, og jeg er ham evig takknemlig. Derfor er denne dagen først og fremst en takkedag. Edin hadde oppdaget at det fantes en 'himmelfartsglede', og den gleden, over at Jesus er oppstått og har faret hjem til Far, og nå sitter på æresplassen ved Guds høyre hånd, og fyller alt i alle fyller meg med en usigelig glede.

I dag kom jeg til å tenke på noe Edin skrev for mange år siden, og som gir oss et glimt av Kristus-mystikeren Edin. Dette er hentet fra en artikkel jeg skrev i 2018:

I sin artikkel om Edin Løvås (bildet) skriver Joachim Grün at "han satte Jesus Kristus selv, hans oppstandelse og dermed Jesu nærvær i sentrum". Dette er den sanne Kristusmystikken.

Løvås identifiserte seg selv ut fra et ord i 2.Korinterbrev, et ord han kalte sin 'landingsplass i livet': "Jeg kjenner et menneske i Kristus." (2.Kor 12,2).

Et menneske. Ikke en helgen.

Men hva betyr det å være 'et menneske i Krisus'?

I sin bok: 'Et menneske i Kristus', skriver Edin Løvås:

"Det betyr at Paulus levde i bevisstheten om at han var innesluttet i Kristus på alle sider og fylt av ham. Når han så sier: 'kjenner et menneske', så mener han to ting: Først og fremst var han fylt av troen på at dette var den virkelighet han levde i. Dernest hadde han hatt stunder i livet da han opplevde dette i virkeligheten. Troen ga ham en tilstand å hvile i og opplevelsen en inspirasjon til å leve og arbeide videre." (Edin Løvås: Et menneske i Kristus. Luther forlag 1995, side 8)

Hvordan opplevde så Edin Løvås dette selv?

I den samme boken skriver han følgende:

"For meg er dette blitt slik: Jeg hviler meg i Kristus Jesus. Når jeg er trett og nedfor og synes at tingene går meg imot, vet mitt innerste, mitt hjerte, at jeg likevel er innesluttet i Kristus og fylt av ham. Dette er min trostilstand, som er uavhengig av mine følelser. Og når denne opplevelsen av denne tilstand kommer over meg, fryder min ånd seg. Lovprisningen og tilbedelsen er ikke bare ord, men en strøm av jube. Opp eller ned, frem eller tilbake i livet, under alle forhold er jeg et menneske i Krisus. Jeg har landet der. 'Jeg kjenner et menneske i Kristus', og dette mennesket er meg selv. Det har vært en lang ferd før jeg har kommet dit. Mye teologisk refleksjon og mange faser bak før jeg er kommet dit jeg befinner meg i dag. Men jeg har kommet til ro her: 'Jeg er et menneske i Kristus' Det har Den Hellige Ånd lært meg... Men det trengs øvelse for at det skal bli til praktisk virkelighet..." (side 8-9)

Billedtekst: Kristusmystikeren Edin Løvås. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen. Bildet brukt med velvillig tillatelse.