Da det gikk opp for meg for mange år siden at et barn i mors liv er et selvstendig liv, og ikke en del av kvinnens kropp, slik kvinnens egne organer er, og at en befruktet eggcelle har all informasjon som skal til for å bli et menneske, bråvåknet jeg. Fra unnfangelsen av er livet hellig og ukrenkelig, og derfor kan ikke et foster behandles som et hvilket som helst organ i en kvinnes kropp. Det er et selvstendig liv og i norsk rettspraksis kan ikke et enkelt menneske på egen hånd bestemme over et annet menneskes liv eller død. Og her er vi ved selve kjernen: Kan fosteret tillegges menneskeverd, har det selvsagt krav på beskyttelse som et hvilket som helst annet menneske har det.
Og det er ingen aom helst tvil om hva Gud, skaperen av alt liv, tenker om saken! 'Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben ble ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp (mors liv). Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet.' (Salme 139.13-16) Og: 'Du skal ikke slå ihjel.' (2.Mos 20,13)
Søndag 27.septeber i år skrev jeg på bloggen om en sterk bønnebyrde Herren la på meg. Jeg skal gjengi det jeg skrev den gangen, fordi jeg opplever dette så viktig. Det ble ytterligere aktualisert i forbindelse med en artikkel jeg skrev i går, hvor avisen Klassekampen hadde gjnnomgått partienes nye programmer foran Stortingsvalget neste år og hvor det fremgår at kampen for å overleve i mors liv uten tvil hardner til. Den farligste plassen for et barn er å oppholde seg i mors liv, om enkelte partier i Norge får det som de vil. Her er artikkelen:
Det har sammenheng med noe som skjedde i Israel under kong Salomos regjeringstid. Vi leser om denne kongen, som var så full av visdom og forstand, at han likevel lot seg friste og fristelsen førte til at kong Salomo forlot Gud og begynte å dyrke avguder. Blant dem var Astarte og Molok. Vi leser om dette i Bibelen, men tenker vi gjennom ha det innebar - og hva har dette med oss å gjøre i 2020? Før jeg svarer på det, la oss se litt nærmere på hva Astarte og Molok dyrkelsen innebar og hvorfor Gud avskyr den og taler sterke domsord gjennom profetene:
Dyrkelsen av Astarte var forbundet med orgier og tempelprostitusjon. I følge historikeren Carl Grimberg foregikk Astarte-dyrkelsen på følgende måte. For ordens skyld nevner jeg at Astarte også ble kalt Ishtar og Asjera:
'...Forbundet med ville danser, lemlestelse av egne legemsdeler og en forskrekkelig usedelighet. Hennes prestinner, tempelskjøgene, var en slags prostituerte som hadde sine egne tempelbordeller, der de, spesielt ved de store tempelfestene, henga seg til de fremmede som strømmet til... også Ishtars prester tjente sin gudinne ved usedelighet. Selvlemlestelse av de mannlige lem var et ledd i dyrkelsen av fruktbarhetsgudidden, både i Babylonia og i Lilleasia. Siden denne uhyggelige handling ble begått i et anfall av religiøst vanvidd, fulgte det noe enda mer avskyelig: De kastrerte kledte seg i kvinnedrakt og ga seg tempelprostitusjonen i vold: Ishtar hadde forvandlet deres mandighet til kvinnelighet. Ved de store Ishtar-festene var det et fryktelig liv med alle de skjøger, gledespiker, perverse unggutter og prester som kom sammen til orgier.' (Menneskets liv og historie av Carl Grimberg bind 2, side 51-52)
Men om Astarte-dyrkelsen var grufull, var Molokdyrkelsen enda verre fordi den handlet om menneskeofring. Statuer av avguden Molok var satt opp en rekke steder. Den var ofte laget av bronse og var formet som en sittende figur med et oksehode og utstrakte armer. Statuen hadde en åpning i brystet. Sokkelen fungerte som en ovn, noe som gjorde at hele ststuen ble rødglødende. Hit gikk man for å ofre sine barn til denne avskyelige avguden. Barnet ble lagt i armene til statuen (se tegningen), og det er ikke vanskelig å forestille seg hvilke lidelser barnet ble ursatt for da det ble brent levende.
Profeten Jeremia taler om dette:
'For Judas barn har gjordt det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine styggedommer i det huset som er kalt ved mitt navn, og gjodt det urent. De har bygt Tofet-haugene i Hinnoms-sønns dal for å brenne sine sønner og sine døtre i ilden, noe som jeg ikke har pålagt dem, og som ikke har oppkommet i mitt hjerte. Se, derfor skal dager komme sier Herren, da en ikke mer skal si Tofet eller Hinnoms-sønns dal, men Drapsdalen.' (Jeremia 7,30-32a)
Hva har så dette med Norge anno 2020 å gjøre? Det har alt å gjøre med vår ærefrykt for Gud og Hans ord. Mostertinget i 1024 sørget for at det ble ulovlig å sette barn ut i skogen for å dø. 940 år senere, i 1964 ble det lov å drepe barnet i mors liv. 30. mai 1978 ble så loven om selvbestemt abort vedtatt. Nå arbeider Norges fremtidige politikere, de som snart får ansvar i kommunestyre og fylkesting og Storting, for å gjøre det mulig å drepe barnet nesten helt opp til det blir født.
Hvert år foretas det et sted mellom 14.000-15.000 fosterdrap i Norge. Det betyr at minst 560.000 barn er blitt drept de 40 årene vi har hatt loven. I 2019 ble det tatt livet av 11.726 barn i mors liv i Norge. Samtidig ropes det om mangel på arbeidskraft, blant annet sykepleiere, noe som kan forårsake krise i årene fremover.Det hevdes i en dokumentar som er vist på svensk TV. Dokumentaren har tittelen: "De försvunna kvinnorna". Bakgrunnen for abortene er, i følge dokumentaren, familieplanleggingskampanjer som drives av vestlige land som Sverige og USA.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar