Nagorno-Karabakh er en fjellrik enklave som ligger innenfor grensene av Aserbajdsjan. Befolkningen som bor her er i all hovedsak armenere. Etter krigen som brøt ut i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps, har denne enklaven vært konrtrollert av styrker lojale til Armenia. De har erklært en uavhengig republikk, men som ikke er anerkjent av noe annet land. I løpet av de sistre tre ti-årene har det vært en hel rekke forsøk på å finne en løsning. Ingen av dem har lykkes.
Det vi har vært vitne til de siste ukene er noe nytt, og viser bare hvordan Tyrkia under Erdogan befester sin stilling som en maktfaktor i samtiden. Konflikten i Nagorno-Karabakh er symptomatisk for et nytt geopolitisk landsskap der Tyrkia og Russland både rivaliserer og samarbeider. Det er et kløktig og kynisk spill som har vidtrekkende konsekvenser ogsom tvinger Vesten stadig lenger ut på sidelinjen. Det ortodokse Armenia opplever at det ortodokse Russland svikter dem.
Kristne armenere har den siste tiden valfartet til det gamle klosteret Dadivank, som de frykter de ikke lenger vil kunne besøke når Aserbajdsjan overtar kontrollen. Ikoner, kirkeklokker, liturgiske bøket er blitt båret ut og fraktet bort. I landsbyen Tsjarektar har armenere hentet levningene etter sine døde. De frykter at aserbajdsjanerne vil finne glede i å skjende de kristnes graver. Hvoran den store flyktningestrømmen vil påvirke det fattige Armenia er uklart. Men det kommer til å bli vanskelig.
Her er en liste over historiske kirker og kulturelle minnesmerker som armenerne nå forlater og som kan vætre tapt for all fremtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar