En ting kan sies om Martin fremfor alt annet som er sagt om ham: han var en beder. Ba gjorde han ved alle slags anledninger, på mange måter ba han kontinuerlig. Som jeg skrev i forrige artikkel reiste Martin mye. Reisene kunne bli lange, både bispevisitaser og for å drive åndelig veiledning. Faktisk dekker hans reiserute hele det vestlige Europa. Han reiste sjelden alene, men fulgte det apostoliske rådet om å reise to og to. Han hadde med seg både prester og brødre fra kloster-kommuniteten. Men som regel gikk han et stykke fra de andre, og var i djup kontemplasjon og bønn.
Over alt møtte de mennesker som ville snakke med Martin. Ofte varmet de opp iskalde kirkerom eller et klosters besøksrom, og her kunne Martin sitte i samtaler til langt på natt.
En gang satt hans disippel Sulpicius og ventet på ham utenfor hytta hans Marmoutier. Der ble han sittende i flere timer. Han hørte noen snakke lavt sammen. Da Martin endelig kom ut dristet hans disippel seg til å spørre om hvem han hadde samtalt med? Uten å nøle svarte Martin: med Agnes,Tekla og Maria - tre av kristenhetens mest kjente kvinnelige hellige. Martin kunne beskrive i detalj hvordan de så ut. Denne Maria han snakket om var Maria av Egypt.
Martin av Tours døde i november år 397, på en av sine vinterreiser til en av bispedømmets menigheter. Ifølge tradisjonen skal mer enn 2000 munker ha fulgt ham til hans siste hvilested. Hans minnedag er 11.november.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar