Min oransje og min røde notatbok

I sekken min finner du en oransje notatbok som denne, sammen med en rød. De har jeg alltid med meg.

Den oransje boken er min personlige bønnebok. Her har jeg samlet bønner, som jeg har hentet fra ulike bønnetradisjoner og kirker, og som ved ulike sammenhenger har betydd mye for meg. Noen av disse bønnene bruker jeg daglig, andre hentes frem når jeg skal preke. Til nå er det blitt 94 tettskrevne sider.

Denne bønneboken har vært til stor hjelp for meg mange ganger. Den inneholder slitesterke bønner, som er tidløse. Det hender ofte at jeg blar i den, og stanser ved bønner som passer godt for anledningen. Jeg kommer til å fortsette inntil den er fullskrevet, og starte på en ny.

Den andre notatboken er rød, og er min sitatbok.

Ved siden av å samle på bønner, samler jeg på sitater. Fra bøker, taler, bibelundervisning, som har berørt meg, eller som jeg har lært noe av. De er ikke systematisert, bare samlet.

Ved siden av min personlige Bibel er dette de mest brukte og nyttige bøkene jeg har.

Kanskje en ide for flere enn meg?

La meg gi deg en smakebit på en av bønnene jeg har tatt vare på. Den er skrevet av Magnus Malm:

'Herre, frels Ditt folk, velsign Din arv, vær deres hyrde, og bær dem til evig tid'.

Eller denne fra St Aidan og Hilda fellesskapet:

'Gud, velsign himmelen over oss, jorden under oss, Ditt bilde djupt i oss, dagen foran oss'. 

Egen bønne- og liturgibok fra Kristi himmelfartskapellet

Kristi himmelfartskapellet utgir sin første lille bønne- og liturgibok.

Boken - eller kanskje det er bedre å kalle det et hefte - vil inneholde nattverdliturgien som vi feirer hver torsdag. Denne liturgien bygger på de tidlige kristnes bønner, og liturgiske tekster. Så har vi laget et lite tillegg med bønner, som har ulike kilder, både gamle og bønner fra vår egen tid.

Vi håper å få den ferdig til jul. Etter hvert håper vi å få gjort ferdig liturgier vi vil bruke ved ulike festdager og høytider gjennom kirkeåret, og disse vil også utgis som egne hefter. Når alt dette en dag blir ferdig, kan det hende vi samler alt i en større bok - men det får tiden vise.

Jeg kommer tilbake med flere opplysninger om den lille bønne- og liturgiboken senere. Den vil kunne kjøpes i kapellet eller via bjornolav58@gmail.com

The Book of Common Prayer 350 år denne måned

Denne måned fyller Book of Common Prayer 350 år. Mange mener at denne slitesterke bønneboken har hatt like stor innflytelse som den svært anerkjente King James Bibelen.

Rev Richard Hoyal, som er prest ved Christ Church i Bristol, England, sier at selv i det i økende grad sekulære England så holder Book of Common Prayer stillingen.

'De som kommer hit for å feire gudstjeneste med oss gjør det fordi de liker å ta del i denne tradisjonelle formen for gudstjeneste - det er en kontinuitet og skjønnhet ved den, som de moderne gudstjenestene ikke har,' sier Rev Hoyal til Christian Post.

The Book of Common Prayer inneholder setningeer som 'peace in our time',  'ashes to ashes' og 'to death to us apart'.

Språket er vakkert, lyrisk og poetisk og selv om det er 1600-talls engelsk er det likevel bemerkelsesverdig tilgjengelig:

'Den er budskapet til The Church of England', sier Rev Hoyal.

Det var etter at den engelske kirken brøt med Den romersk-katolske at The Book of Common Prayer ble utviklet, og den ble til stor hjelp for folk flest fordi den ikke var på latin, men på engelsk.

"Den gode skatt og livets giver..."

En bønn jeg er blitt så glad i er denne:

"Himmelske Konge og Hjelper,
Sannhetens Ånd som er alle
steder og som oppfyller alt,
den gode Skatt og livets Giver,
kom og ta bolig i oss,
og rens oss fra alt ondt og frels,
Du Gode, våre sjeler".

Bønnen er hentet fra innledningsbønnene til Morgenbønnene fra Ortodoks Bønnebok.

Denne bønneboken, som ble utgitt på Solum forlag i 2002, har blitt en av mine følgesvenner. Jeg vender stadig tilbake til den, og finner hvile ved å be dens bønner. Jeg kom til å tenke på noe som Tatjana Goritsjeva skriver om i boken 'Farlig å tale om Gud', som ble utgitt på norsk i 1989. Tatjana Goritsjeva tilhørte den unge generasjonen russiske intelektuelle som fikk oppleve den gryende vekkelsen i tiden før Sovjetunionens fall. Hun er filosof, og som sine mange samtidige var hun blant de 'gudløse' som levde livet i hemningsløs nytelse uten tanke på konsekvensene. Men så møtte hun Gud. Det er dette skjellsettende møtet hun skildrer i sin bok. I den nevner hun også Den ortodokse bønneboken:

'Jeg åpnet min bønnebok mens jeg satt på undergrunnsbanen og begynte å lese kirkesangen til Guds mors ære. Ved siden av meg satt en ung mann. Jeg la merke til hvordan hans øyne boret seg ned i teksten, han leste sammen med meg. Overfor oss satt et ungt par. De tydet skriften på bokomslaget: 'Ortodoks bønnebok'. Høyst forbløffet og opphisset vekslet de blikk. Da jeg gikk av toget, steg også det unge paret av og løp etter meg: 'Hvor kan man få fatt i den? Vær så snill å si oss det, vi betaler hva som helst for den'. Det jeg kunne fortelle dem var at jeg selv et helt år hadde lett etter denne bønneboken. Den er ennå vanskeligere å få tak i enn Bibelen.'

Heldigvis er det ikke slik lenger i Russland. Etter det gudløse kommunistiske regimets fall har kirken stadig fått mere innpass i det russiske samfunnet, og både Bibelen og bønneboken brukes flittig blant troens folk.

Ting jeg ikke kan være foruten

Det er noen ting jeg ikke kan være foruten: min bønnesnor, mitt gripekors, min personlige Bibel, min bønnebok og mitt Kristusikon.

Bønnesnoren: Enten bærer jeg den rundt håndleddet, eller jeg har den med meg i min lomme. Jeg bruker den når jeg ber Jesusbønnen. Få bønner har betydd mer for meg enn nettopp Jesusbønnen. Den bringer meg inn i Gud nærvær, den gir meg ro og fred. Bønnesnoren hjelper meg til å holde meg konsentrert. Jeg har flere, men det er spesielt to jeg er glad i. Den ene er laget av søsken i kommuniteten på Bjärka Säby, en andre er laget av nonner ved et hvite-russisk kloster, og velsignet på Selja.

Gripekorset: Dette lille korset laget av oliventre av kristne i Betlehem er alltid i min lomme. Jeg tar det ofte frem og griper tak i korset. Det minner meg hele tiden om at korset må være det sentrale i mitt liv: både med tanke på Jesu fullkomne frelsesverk, og en påminnelse om selvlivets død. Jeg har begynt å preke mens jeg holder fast i korset, for hele tiden å minne meg selv om Jesu død og oppstandelse.

Bibelen: Jeg glemmer ikke biskop Thomas som underviste om betydningen av det personlige bibelstudiet i forbindelse med en retreat på Bjärka Säby. Han la mye klokt denne koptiske biskopen om det, som jeg ikke skal nevne i denne sammenhengen. Men jeg glemmer ikke det han sa om at Bibelen vår må være vår egen personlige, som en skatt man holder for seg selv, og ikke viser andre. Den har personlige understrekninger, datoer, minner, bladene er merket av tårer, av slitasje. Jeg har hatt mange opp gjennom årene. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på en ny. Jeg bærer den alltid med meg, over alt hvor jeg er.

Bønneboken: For noen år siden begynte jeg å samle på bønner. Når jeg finner en bønn et sted som griper meg, eller Gud gir meg ord i spesiell situasjon, skriver jeg den ned i den lille boken, som alltid ligger i ryggsekken min. Jeg vender stadig tilbake til denne lille notatboken, leser opp igjen bønner jeg har bedt i ulike situasjoner, og som jeg er blitt så glad i.

Kristus-ikonet: Over senga mi har jeg et Kristus-ikon. Det minner meg om - når jeg våkner og når jeg skal sovne - hvem som er den viktigste personen i mitt liv.

En personlig bønnebok

En tid nå har jeg samlet bønner i en liten bok jeg bærer med meg i ryggsekken min. Det er bønner fra ulike kristne tradisjoner, som på en eller annen måte har berørt meg og som kjennes relevante for eget bruk. En del av denne personlige bønneboken er et utdrag fra den koptiske bønneboken. Dette er bønner jeg stadig vender tilbake til, og er blitt en del av min bønnerytme.

For noen kjennes det kanskje ufritt å be skrevne bønner. Slik var det også for meg til å begynne med. Nå kjenner jeg det godt å hvile i slitesterke ord som andre også har bedt, funnet trøst og hjelp i. Det aller beste er jo å be Salmenes Bok - hvilket jeg også gjør i perioder, andre ganger ber jeg de bønnene jeg har samlet i denne boken, eller jeg ber fritt slik jeg kjenner det i mitt hjerte. La ingen dømme deg på hvilken måte du kjenner det er best for deg å be. Kanskje en slik personlig bønnebok også kunne være til hjelp for deg? Kjøp deg en godt innbundet notisbok og start med din egen samling.

En av de koptiske bønnene jeg ber er denne:

Èn er Gud, alles Far.

Èn er Sønnen, som ble menneske, døde og stod opp igjen fra de døde på den tredje dag, og reiste oss opp med Ham.

Èn er Helligånden, Trøsteren, den samme i natur, som utgår fra Faderen, og som helliger hele skapningen, og som lærer oss å tilbe Den Hellige Treenighet i èn guddom og èn natur.

Vi priser Ham og velsigner Ham for alltid.
Amen

Den hører med til de innledende bønnene som bes tidlig om morgenen.

Fra Østkirkens liturgi har jeg hentet denne vakre bønnen, som også er en lovprisning:

De lysende stjernene
og kreftene som gjennomstrømmer
verdensaltet, blekner og forsvinner
innfor glansen av Ditt lys,
Din makt og Din storhet.

Bildet viser en bønnebok som er oppbevart i Hl. Katarinaklostret i Sinai. Den er fra det 16.århundre.

Anabaptistisk bønnebok i 88 opplag

I arbeidet med boken jeg skriver om anabaptistenes historie har jeg kommet over noe så sjeldent som en anabaptistisk bønnebok! Dette er sjeldent fordi anabaptistene som oftest bad frie bønner, både i hjemmene og i forbindelse med sine gudstjenester.

Ernsthafte Christenpflicht er den første komplette bønnebok for mennoniter skrevet på tysk. Det var helt på begynnelsen på 1600-tallet de første spede forsøkene på å lage en slik bønnebok ble gjort. Initiativet til bønneboken kom fra Nederland, hvor nederlandske mennoniter har følt et behov for skrevne bønner til bruk i andaktsstunder i hjemmene. Noen mindre samlinger ble utgitt, men det var først på slutten av 1700-tallet at sveitiske mennoniter gav ut en komplett samling av disse bønnene.

I år er det nøyaktig 270 år siden bønneboken ble utgitt med tittelen: Die Ernsthaffte Christenpflicht, Darinnen Schone Geistliche Gebater, Darmit sich fromme Christen-Herzen zu allen Zeiten und in allen Nohten trosten konnen.

Det finnes en eneste kopi av denne boken, og den befinner seg i det historiske biblioteket i Goshen i Indiana i USA. Boken er på 323 sider i et lite format. At bønneboken ble mye brukt forteller opplagene om. 13 utgaver ble utgitt i Europa i årene 1739 til 1852. I Amerika ble det utgitt hele 32 utgaver. Alle utgitt på tysk. Frem til 1997 har bønneboken vært utgitt i 88 utgaver.