En ny sesong i livet ditt

 Drøm natt til søndag 16.februar 2025: Jeg bodde på et hotell. Mens jeg var ute en dag og kom tilbake, hadde noen andre flyttet inn på rommet mitt. Jeg måtte rydde og flytte ut. Andre skulle ta over rommet. Jeg beveget meg inn i noe nytt og ukjent.

"Alt har sin tid", leser vi i Forkynneren 3,1, og det er Gud som "fastsetter høytider og dager og år." (1.Mos 1,14) I engelske bibeloversettelser brukes ordet 'seasons' - sesonger eller årstider. I Salme 74, 16-17 leser vi: "Deg tilhører dagen, og din er natten. Du har skapt himmellysene og solen. Du fastsatte alle jordens grenser. Sommer og vinter - du har dannet dem."

Selv om sesongene eller årstidene skifter forblir din kjærlighet.

Årstidene er forskjellige. Vi sår ikke om vinteren eller høster om våren! Det er forskjellige faser i livene våre. Å gjøre noe i en feil sesong skaper frustrasjon.

Å forstå tider og sesonger i livet ditt handler ikke bare om tålmodighet, men om å skjelne.

Det er en tid for hvile, slippe taket. Gud handler også i uproduktive faser av livene våre. Gud gjør mer bak ryggen din enn foran øynene dine. Disse fasene er uproduktive i våre øyne, men ikke i Guds. Å bli satt til side, handler om å bli forfremmet! 

"Gud gjør sin djupeste gjerning i oss i våre mørkeste dager." A.W.Tozer

En overgang fra en tid til en annen krever overgivelse. Hensikten med de ulike sesongene vi opplever er å få djupe røtter.

Spør deg selv: Hva lærer jeg i den skjulte sesongen av livet mitt? Svar: "Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, VÅRT LIV, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet..." (Kol 3,3-4)

Alle sesonger krever hvile og restaurering! Jesus hvilte! Han trakk seg tilbake til øde steder. Til sjøen. Til fjellet. Til ødemarken. 

En overgangsperiode er en tid for læring og vekst og modning. Gjør ikke motstand. Slipp taket!

Vær oppmerksom i den sesongen du befinner deg i. Ta deg tid til å reflektere, skrive ned - hva kan du lære? Hvilke muligheter åpner seg nå som ikke var der i forrige sesong? Hvilke dører stenges? Hvilke nye relasjoner og vennskap gis deg? Hva må endres, tilpasses? Hva gjør du med rastløsheten din?

Forsøk å gi slipp på den forrige sesongen! Det er ikke sikkert du kan ta med deg ting fra den. Du beholder jo ikke vinterklærne på om sommeren. Det skulle ta seg ut! Votter, skjerf og dunjakke i 25 varmegrader. Guds plan og hensikt med deg er alltid fullkommen.

Obs! Obs! Den mest skjebnesvangre dagen i jødens historie er Tisha B'Av - våk og be!

Tisha B'Av er den mest skjebnesvangre dagen i jødenes historie. Det er virkelig en dag for sorg og gråt. I år faller dagen på døgnet mellom solnedgang lørdag 6.august og når natten faller på søndag 7.august 2022. Utrolig nok ble både Det første og det andre Tempelet ødelagt på denne dagen. Dette er også dagen da jødene ble fordrevet fra både Spania og Tyskland. Klar for bare én til? Andre verdenskrig og Holocaust, konkluderer historikere, var faktisk den langvarige konklusjonen av første verdenskrig som begynte i 1914. Og ja, utrolig nok erklærte Tyskland krig mot Russland, og satte effektivt den første verdenskrig i gang, på 9. av Av, Tisha b'Av. Faktisk signerte Hermann Göring, Hitlers stedfortreder, ordren om "endelig løsning", som var nazistenes dødsdom for jødene i Europa, den 13. Av, 31. juli 1941.

La oss se nærmere på dette: 

Den 9. Av, Tisha b'Av, minnes vi en hel rekke katastrofer som er så alvorlige at det helt klart er en dag satt av Gud for å sørge. Dagen er da også en spesiell sørgedag for jødene. La oss sørge sammen med vår eldre bror i troen. Jeg har oversatt en artikkel fra den jødiske organisasjonen Chabad som i kortfattet form går gjennom de historiske begivenhetene: 

Se for deg dette: Året er 1313 fvt. Israelittene er i ørkenen, nylig etter å ha opplevd den mirakuløse utvandringen, og er nå klar til å gå inn i det lovede land. Men først sender de ut et rekognoseringsteam for å hjelpe til med å formulere en forsvarlig kampstrategi. Spionene kommer tilbake på den åttende dagen i måneden Av og rapporterer at landet er uovervinnelig. Den natten, den 9. Av, gråter folket. De insisterer på at de heller vil reise tilbake til Egypt enn å bli slaktet av kanaanittene. G-d er svært misfornøyd med denne offentlige demonstrasjonen av mistillit til hans makt, og følgelig kommer den generasjonen av israelitter aldri inn i det hellige land. Bare barna deres har det privilegiet, etter å ha vandret i ørkenen i ytterligere 38 år.

BEGGE TEMPLENE ØDELAGT 

Det første tempelet ble også ødelagt den 9. Av (423 fvt). Fem århundrer senere (i 69 e.Kr.), da romerne nærmet seg det andre tempelet, klare til å brenne det, ble jødene sjokkert da de innså at deres andre tempel ble ødelagt samme dag som det første.

DEN TAPTE KAMPEN VED BETAR

Da jødene gjorde opprør mot romersk styre, trodde de at deres leder, Simon bar Kochba, ville oppfylle deres messianske lengsler. Men deres håp ble brutt i 133 e.Kr. da de jødiske opprørerne ble brutalt slaktet i det siste slaget ved Betar. Datoen for massakren? Selvfølgelig – den 9. Av!

ROMERE PLØYET OPP BEIT HAMIKDASH

Ett år etter deres erobring av Betar, pløyde romerne over Tempelhøyden, vår nasjons helligste sted.

JØDENE BLE FORDREVET FRA ENGLAND 

Jødene ble utvist fra England i 1290 e.Kr., du gjettet riktig, på Tisha b'Av.

JØDENE BLE FORDREVET FRA SPANIA 

I 1492 gikk Spanias gullalder mot slutten da dronning Isabella og hennes mann Ferdinand beordret at jødene skulle forvises fra landet. Utvisningspåbudet ble undertegnet 31. mars 1492, og jødene fikk nøyaktig fire måneder på seg til å ordne sine saker og forlate landet. Den hebraiske datoen da ingen jøde lenger fikk være i landet hvor han hadde hatt velkomst og velstand? Å, nå vet du det – den 9. Av.

BEGGE VERDENSKRIGENE STARTET I MÅNEDEN AV

Klar for bare én til? Andre verdenskrig og Holocaust, konkluderer historikere, var faktisk den langvarige konklusjonen av første verdenskrig som begynte i 1914. Og ja, utrolig nok erklærte Tyskland krig mot Russland, og satte effektivt den første verdenskrig i gang, på 9. Av, Tisha b'Av.

Hva synes du om alt dette? Jøder ser dette som nok en bekreftelse på den dype overbevisningen om at historien ikke er tilfeldig; hendelser – selv forferdelige – er en del av en guddommelig plan og har åndelig betydning. Tidens budskap er at alt har en rasjonell hensikt, selv om vi ikke forstår det.

Så langt Chabad organisasjonens artikkel. Guds ord oppfordrer oss til å våke og be. Derfor vil jeg oppmuntre oss til å bruke denne dagen til det. Be for situasjonen i verden nå, en verden som opplever så mange rystelser og uro. La oss denne dagen spesielt be for jødene, for Israel og Jerusalem.

Et forslag til: Jødene leser Klagesangene denne dagen. La oss gjøre det samme. Boken har fem korte kapitler. Be den gjerne høyt, og klag din nød for Herren.

Tiden og Den klare morgenstjernen

Da har vi opplevd det første morgengryet i det nye året. Hvilken nåde det er! I mange år nå har et ord fra Salme 31 vært min følgesvenn og stadig tilbakevendende bønn, gjerne flere ganger om dagen: 

"I dine hender overgir jeg min ånd." (v.6)

Observante lesere vil huske at Jesus ba de ordene når Han hang på korset. Men Salme 31 inneholder et annet vers, som i grunn er en følge av innholdet i vers seks,  nemlig vers 16: "... mine tider er i din hånd." Det gir en stor trygghet innfor 365 nye dager vi ikke kjenner. Jeg er ikke et offer for tilfeldighetenes ubarmhjertige spill: jeg er i Guds hender og den tid jeg har er i Guds hånd. Sagt med Paulus: om jeg skal leve eller dø hører jeg Herren til. Det er kjernen i en kristens overgivelse. 

Dette ordet fra Salme 31,16 tar jeg med meg inn i det nye året. 

Mer enn noe annet venter jeg på Han som kaller seg selv for "Davids rotskudd og ætt, DEN KLARE MORGENSTJERNE." (Åp 22,16)

Apostelen Peter skriver om Jesus som den klare morgentjernen i forbindelse med det profetiske ord: "Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og MORGENTJERNEN GÅR OPP I DERES HJERTER." (2.Pet 1,19)

La oss merke oss disse ordene av Peter! Det er ingen tvil om at verden er blitt mørk, og det er, for å sitere Jesaja, "stort mørke over folkene", men det er noe som lyser i mørket og det er det profetiske ordet vi finner i Bibelen. Vi har dette profetiske ordet som vi forholder oss til "inntil dagen lyser fram". Hvilken dag er det? Dagen da Jesus kommer igjen og setter sine føtter på Oljeberget i Jerusalem, Da går Morgenstjernen opp i våre hjerter! 

Derfor ser vi mot øst, for det er på østhimmelen en stjerne lyser klar og sterk om morgenen, den som kalles Morgenstjernen. Det er planeten Venus, som i Bibelen er et bilde på Kristus,

Det er Ham vi nå venter på. Og midt i mørket lyser den klare Morgenstjernen og bærer bud om Ham som skal komme igjen! Morgenstjernen bærer bud om demringen av en ny dag! Kristi gjenkomst!

Derfor er min bønn for 2022: "Kom, Herre Jesus, kom!"

Når tiden er inne

"Jesus kom når tiden var inne. Han kommer tilbake når tiden er inne. Der Jesus Kristus er der er tiden inne.

Vi opplever ofte at tiden er full av tomhet. Vi håper på at i morgen, neste uke, neste måned eller neste år så kommer viktige ting å skje.

Men iblant opplever vi at tiden er inne. Det er når det virker som om tiden står stille, som om det som har skjedd, det nåværende og det fremtidige sammenfaller, som at alt finnes der vi er og som at Gud, vi og alt som finnes er blitt forenet til en fullendt enhet. Slik er Guds tid.

"Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven" (Gal 4,4), og når tiden er inne kommer Gud til å "sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord" (Ef 1,10). Det er når tiden er inne at vi møter Gud."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Israel - et mirakel

"I 2000 år har vi ventet på dette øyeblikket - og nå er det her. Når tidens fylde har kommet kan ingen holde Gud tilbake."  (David Ben Gurion, Israels statsminister, 1957)

"Med Israels tilbakekomst, har et av de største miraklene i verdenshistorien funnet sted: et folk uten land, uten konger, prinser eller et tempel for omtrent to tusen år, spredt rundt omkring i nasjonene, grusomt forfulgt gjennom historiens gang, gjentatte ganger truet med å bli utryddet, som kulminerte i 'den endelige løsningen', i vår egen tid - dette folket, spredt som 'tørre ben' over hele jorden, er blitt samlet sammen som en nasjon, og over natten blitt en levedyktig stat." (Israel - mitt utvalgte folk).

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: David Ben Gurion.

Det nye året har allerede begynt om man lever med en annen rytme

Når folk flest tar fatt på et nytt år i morgen, har mitt nye år startet forlengst! Det startet 1. søndag i advent når vi tok fatt på det nye kirkeåret. Jeg er blitt så glad i den rytmen som dette året inviterer til, hvor konsentrasjonen er rettet mot Kristus. Når Han blir sentrum får man et helt annet perspektiv på livet, og livets mange hendelser. Kirkeåret inviterer til å stanse opp og dvele ved Jesu liv og person, fra vugge til grav, til Kristi seierrike oppstandelse og himmelfart og pinse.

2018 er for meg et tall tilhørende en kalender, en syklus som handler om vår, sommer, høst og vinter. Den er jeg selvsagt en del av, og noen av disse årstidene er jeg veldig glad i. For meg er det først og fremst våren og høsten. Det sier vel litt om meg som person. Men med kirkeåret er ikke disse skiftningene i året det viktigste. Men Kristus. Med Ham i sentrum kan jeg leve med i våren, sommeren, høsten og vinteren. Enten det nå er en årstid i det naturlige, eller i det åndelige. Alt sees i lys av Ham.

I 2018 blir jeg 60. Det er skremmende å se hvor fort tiden går. Vel, går, er et dårlig uttrykk, la meg heller si, spinner. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Etter at jeg ble alvorlig syk har dette fått en helt annerledes dimensjon og jeg forholder meg til dette på en annen måte enn før. Nå er ikke alt så selvsagt lenger. Alle dager blir dyrebare. Spesielle.

Det viktigste for oss alle er at vi lever i Guds tid med livene våre. Overgitt til Hans vilje.

Jeg har tatt med meg ordeme fra Salme 31,16 inn i det nye året:

"I din hånd er mine tider."

Guds tid

"Det ligger noe vidunderlig i det at Gud ikke skapte tiden som en uendelig lang, ensformig linje. Guds tid er ikke alltid den samme. Det er ikke alltid samme temperatur, det er ikke alltid like lyst eller mørkt, det er ikke alltid sommer eller alltid vinter.

Mennesker har en tendens til å utslette og jevne ut alle forskjeller. I stedet for å arbeide om dagen og hvile om natten, har vi forstyrret både vår og naturens egen rytme og skiller ikke lenger mellom dag og natt.

Også i vår egen, åndelige utvikling skulle vi ønske at alt skjedde med samme hastighet. Men slik er det ikke i virkeligheten. Gud styrer tidens gang, både på det materielle og åndelige planet, og han gjør det med en stadig veksling. 

I dag søker menneskene så mye kunstig avveksling. Vi vil stadig ha noe nytt. Det skyldes kanskje at vi har mistet følelsen for den naturlige rytmen i Guds tid. 

Guds tid har en rytme som består av død og oppstandelse. Alt begynner, alt dør og alt begynner på nytt. Ingen ting er ferdig en gang for alle, ingen ting utvikler seg etter en jevnt stigende kurve. Det finnes sterke og svake øyeblikk. Det finnes tider da det ikke hender noe spesielt, og tider da det begynner noe helt nytt.

Hvis du bare respekterer denne rytmen og følger den uten motstand eller innvendinger, vil du allerede nå kunne ane noe av den dype harmonien Gud har skapt deg til."

- Wilfrid Stinissen i boken: I Guds tid, Verbum 1994, side 368

La oss ikke komme i fristelse

I går fikk jeg en påminnelse. Ordene fra Herrens bønn kom så sterkt til meg:

"Og la oss ikke komme i fristelse ..."

Fristelse kan være så mangt, ikke nødvendigvis noe som har med urenhet og synd å gjøre. Det kan også være en fristelse å bli opptatt med noe som ikke handler om ens kall, eller for den saks skyld, om den spesielle tiden jeg lever i akkurat nå. Jeg tror nemlig at det er en tid for alt, slik Forkynneren forteller oss. Og at det er viktig å forbli i den spesielle tiden Gud har kalt oss inn i og ikke la seg distrahere og få et splittet sinn hvor man dras i alle mulige retninger. Det gir nemlig ikke bare uro for ens sjel, men også tærer på våre krefter.

Man kan fristes, ikke bare til det onde, men til det gode og dermed gå glipp av Herrens aller beste.

I går holdt jeg på å falle for fristelsen - til å oppholde meg med ting som ikke angår den tiden Herren har for meg nå.

Når jeg leste om Linnea Hofgren som spurte Herren om hva som var hennes kall, ble jeg så grepet av noe av det Herren sa til henne:

"Du skal være til for meg."

Det er litt av et kall. Når jeg skrev dette i en bloggartikkel, som ble publisert fredag 27. januar, siterte jeg også 1.Mos 17,1 som handler om Abrahams kall: "Jeg er Gud, Den Veldige. Lev for mitt ansikt."

Dette er også mitt kall i den tiden jeg lever i. Med tid mener jeg årstid eller sesong. Akkurat slik som det ordinære livet har en vår, en sommer, en høst og en vinter, har det åndelige livet det. Eller en tid for ...., som Forkynneren taler om. Vi snakker om åndelige prosesser. Det er viktig at vi forblir i dem så lenge Gud vil.

Men da er det veldig lett å bli fristet - distrahert. Ber derfor om å være fokusert på det jeg skal.

Jeg er blitt så glad i det "nye" Fadervåret:

"Og la oss ikke komme i fristelse..." Det kjennes mer riktig enn å be: "Led oss ikke inn i fristelse", for Gud frister jo ingen.

Billedtekst: Lev for mitt ansikt!

I din hånd er mine tider

'Alt har sin tid', lød en av tekstene vi leste sammen i Kristi himmelfartskapellet i går kveld, da vi tok avskjed med det gamle året og ønsket det nye velkommen. Vi var 12 stykker som ønsket å innvie oss for et nytt år med å synge og be noen av kirkens eldste hymner, og lytte til Guds ord og ta del i de hellige gavene - brød og vin. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å tilhøre et slikt fellesskap som møtes i dette enkle bønnekapellet inne i skogen.

Salme 31 har betydd mye for meg lenge. Ved nyttårsleite har vers 15-16 fått en særlig ny aktualitet:

'Men jeg - jeg setter min lit til deg, Herre! Jeg sier: Du er min Gud. I din hånd er mine tider ...'

Det gir både håp og trygghet for fremtiden, selv om den er aldri så usikker. Det er Wilfrid Stinissen som har sagt følgende:

'Å tro er å gi avkall på egen sikkerhet og overgi deg selv til Gud på liv og død. Gud blir din eneste garanti. Et menneske som blir kalt av Gud, inviteres til å la det gamle livet ligge og gå inn i nytt og ukjent liv, i tillit til ham'. 

Tidligere i denne salmen skriver David om overgivelsen:

'I din hånd overgir jeg min ånd ...'. (v.6).

Det er de ordene Jesus låner når Han henger på korset, og skal dø. I disse ordene ligger hele troens mysterium. Den fullstendige tilliten.

Personlig har jeg slitt med å bruke nettopp de ordene. Hva innebærer de egentlig? Jeg kan bruke dem bare som ord jeg lirer av meg, uten at mitt hjerte er delaktige i dem. Men så skriver David noe mer i samme vers: 'du forløser meg, Herre, du trofaste Gud'. Jeg har funnet ut at det er først når du virkelig gjør deg erfaringer av at Gud er trofast, at Han er til å stole på, at Han kan forløse deg, at du med hele deg: ånd, sjel og kropp kan overgi deg i Guds hender med fullstendig tillit.

Når du har kommet dit at du virkelig har overgitt din ånd i Guds hender, så kan du med djup fred også overlate din tid i Hans hånd. Eller som David skriver: mine tider. Med andre ord: alt det jeg opplever, for det er en tid for alt: for sorgen, savnet, gleden og dansen. Alle livets hendelser og omskiftninger.

Overgivelsen er i sannhet Alfa og Omega i Jesu liv, det aller første og det aller siste.

Disse ordene gir meg stor trøst innfor det nye året.

Broder Charles av Jesus ber slik, og jeg gjør hans ord til mine:

'Jeg legger mitt liv i Dine hender.
Jeg gir Deg det, min Gud,
med hele mitt hjertes kjærlighet.
for jeg elsker Deg,
og det er et behov hos meg
å få gi meg selv,
å overgi meg i Dine hender
uten forbehold,
med uendelig tillit,
for Du er min Far.

Ordet er en vei til stillhet

Wilfrid Stinissen har vært en god åndelig rådgiver gjennom mange år. Her følger noe han har skrevet om behovet vi alle har for stillhet, om vi skal høre fra Gud:

'Hvis du lever i fortrolig omgang med Guds ord, så kan du også lytte til Guds taushet. Ordet leder deg til et hav av stillhet. Gud selv er jo større enn alt det som menneskelig språk kan si om Ham.

Når du leser Bibelen i den ånd den er skrevet, i Den Hellige Ånd, får du et stadig større behov for stille bønn, kontemplasjon og tilbedelse. Bare der, i stillheten, kan ordene munne ut i Guds uendelighet. Det finnes øyeblikk da det virker som om ordene sier det samme som Ordet sa til Maria Magdalena: Ikke rør ved meg, hold ikke fast, slipp, og la deg drukne i Guds uendelige hav.

Når du er helt stille og forlater dine egne meninger, skapes det i deg en mulighet for det grenseløse og evige. Og denne stillheten kan du finne nettopp ved å lytte til Guds ord. Guds ord kan sprenge menneskespråkets trange begrensning og slynge deg ut i Guds grenseløshet, slik en rakett sender romfartøyet ut av jordens gravitasjonsfelt og inn i det uendelige rommet.

Du kan selv skape en stillhet som forbereder Guds besøk. Det krever selvdisiplin. Du må unngå stress, bråk og unødvendige sanseinntrykk. Denne stillheten er svært velgjørende og gjør deg åpen for å ta imot Gud. Men det finnes også en stillhet som bare Gud kan skape i deg, en stillhet som er fylt av flommende liv. I denne stillheten forvandles du til et redskap for Ham, og du blir selv et lite Guds ord i verden'.

(Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 60)

Å gi den første tiden av dagen til Gud

'La førstefrukten av vår tid være det offer vi bringer Gud:

Den første timen av dagen, ofrer vi Gud. Det første ordet vi ytrer, er et ord vi retter mot Gud, den første handlingen vi gjør gis til Gud og for Hans ære.

Når vi gjør dette, velsigner Gud vår dag og helliger den.

Og på samme måte: Den første dagen i det nye året er en dag for Herren'.

(Shenouda III, kopternes forrige pave)