Nord-koreanere flykter til Thailand

Ser man på de geografiske forholdene er ikke Thailand en opplagt destinasjon for mennesker som vil flykte fra skrekkregimet i Nord-Korea. De fleste flykter til Kina, men Kina er ikke veldig glade for å få flyktninger fra Nord-Korea. Blir de tatt til fange, sendes de øyeblikkelig tilbake til Nord-Korea med de forferdelige følger det får for dem. Enten venter det dem lange år i arbeidsleire, eller død. Få, om noen, overlever et opphold i disse arbeidsleirene.

Men noen våger å flykte og stadig flere av dem til Thailand. Håpet er at Thailand vil sende dem til Sør-Korea. Avstanden mellom de to landene er på hele 4828 kilometer og mesteparten av de er gjennom Kina, hvor de kan bli oppdaget.

Hvert år forsøker hundrevis av nord-koreanere å komme seg til Thailand. Noen år har tallet oversteget 1000, skriver USA Today. Vi vet at flere av disse er kristne. Det er noe å reflektere over på den siste dagen av den norske fellesferien hvor en del bruker Facebook til å klage over at den regnet bort. På en dag som denne kan en av våre trossøsken ha lagt ut på den farefulle og strabasiøse ferden fra skrekkregimet til Kim Jong-Un i håp om frihet.

Kristne på konferanse i Thailand hentet inspirasjon fra martyrhistorien

Den kristne martyrhistorien er svært relevant for kristne i Thailand.

27.oktober til 1. november ble det holdt en konferanse i Det Udom i Thailand. 150 mennesker kom sammen under en enkel paviljong til den tredje samlingen for anabaptister i landet. Den anabaptistiske bevegelsen er voksende i Thailand.

Flesteparten av deltagerne kom fra Thai, Isaan og Lao bakgrunn. Dette er førstegenerasjons troende med buddhist-bakgrunn.

Richard Showalter, historiker og missiolog, delte historien om Guds folk fra pinsedag og frem til nå, som tross forfølgelse, har båret fra et vitnesbyrd i lydighet mot Jesu ord i Apg 1,8: "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg ..." Dette var da også konferansens motto.

Deltagerne var spesielt begeistret over å høre historier om asiater som har bragt evangeliet til andre asiater. De nikket medfølende når de fikk høre om de tidlige kristne som møtte hverandre i huler, og når de fikk se fotografier av kenyanere som møtes under et tre. De gråt åpenlyst når de hørte om martyrhistoriene til mange av de anabaptistiske martyrene fra 1600-tallet. For de kristne som kommer fra Lao-folket, som opplever å bli forfulgt, var spesielt disse historiene relevante. De opplever selv trusler, fengslinger og død.

"Evangeliet trer jo frem fra en historie om stor lidelse", sa en risbonde og menighetsleder som deltok på konferansen: "Hvordan kan vi da forvente noe annet?"

Utfordringen fra Showalter var tindrende klar: "Er vi i vår generasjon rede til å identifisere oss med anabaptistene for 500 år siden? Det er nemlig hva det betyr å være en anabaptistisk kristen."

Tusenvis av pakistanske kristne har flyktet til Thailand

Dette er kanskje ukjent for mange, men tusenvis av pakistanske kristne har den siste tiden søkt tilflukt i Thailand. Årsaken er den sterke forfølgelsen av kristne som pågår i Pakistan.

Men det er slett ikke enkelt for kristne å oppholde seg i Thailand. Det er svært vanskelig å få skaffet seg et levebrød, og de må stadig flykte fra politiet. I forbindelse med et politi-raid i Bangkok nylig ble 35 kristne familier fra Pakistan tatt av politiet. De levde alle sammen på et rom!

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange kristne pakistanere som har flyktet til Thailand, for derfra å søke om status som FN-flyktninger, men tallet kan være så høyt som 11.500. Alle oppholder seg illegalt i Thailand og er stadig på flukt fra politiet og myndighetene i landet. Mange oppholder seg innendørs og frykt for å bli oppdaget.

En av disse er 40 årige Anila som underviste i urdu på en misjonsskole i Lahore. Hun har vært på flukt siden 2013 og har siden da bodd på minst 10 forskjellige steder. Hun er redd for gå utendørs av frykt for å bli oppdaget.

Det er International Christian Concern som skriver om dette.

400 pakistanske kristne på flukt er arrestert i Thailand

Thailand er nok mest kjent som 'smilets land', men for pakistanske kristne smiler ikke Thailand lenger.

Pakistan er et av de mest fiendtligsinnede landene mot kristne. Det til tross for at det lever over to millioner kristne i Pakistan i dag. Mange av disse kristne har opplevd intens forfølgelse og har flyktet fra Pakistan i håp om å finne et trygt ly i andre land. Et sted hvor de fritt kan gi uttrykk for sin tro.

Thailand har vært et slikt sted. Men nå har thailandske myndigheter slått til mot 400 pakistanske kristne og arrestert dem. Blant dem er det mange barn. Arrestasjonene fant nylig sted.

Dette har ikke fått noe oppmerksomhet i norske medier.

Flere pastorer i Bangkok har fortalt nyhetskanalen CBN News at mange av de kristne som har flyktet fra Pakistan, er anklaget for blasfemi eller er blitt truet av radikale muslimer.

De har forsøkt å finne seg arbeid, eller få flyktningestatus, og flere av dem skal ha hatt avtaler med FN for intervjuer.

Noen av dem er konvertitter fra Islam. Siden de ankom Thailand har de vært avhengig av menigheter som har stilt opp for dem med mat og husvære.

Thailandske myndigheter derimot mener at dette er illegale flyktninger og skal bortvises.

La oss huske dem i våre forbønner.

Broder Lek ba for forfølgerens datter - og hun ble helbredet

Før Lek trodde på Jesus døde 10 av de 15 barna hans. Etter at han ble en kristen har ingen av barna hans dødd. Slikt blir langt merke til i landsbyen han bor i.

Lek er ikke hans virkelige navn. Det kan vi ikke gi videre fordi evangelisering er forbudt i det landet han bor i. Lek har nemlig delt evangeliet med landsbyens innbyggere, og flere familier har kommet til tro. For dette ble han fengslet. Men mens Lek var i fengsel benyttet han anledningen til å vitne for de han satt fengslet sammen med. Etter at han ble løslatt vokste menigheten i området hvor han befant seg raskt.

To ganger til ble Lek arrestert og fengslet. Midt oppe i alle disse lidelsene forpliktet han seg på at han ville elske sine fiender. De som sitter fengslet i hans hjemland får bare den maten som familie og venner bringer dem. Ved flere anledninger delte han sin mat med fangevokterne.

Siste gang han satt fengslet ble han utsatt for grov tortur. Han pådro seg en alvorlig hodeskade. Fengselsmyndighetene trodde han var død, men han overlevde og kom seg igjen. Så hendte det at datteren til en av fangevokterne ble syk. Han kom til Lek for å spørre om han kunne be for henne. Lek synes det var vanskelig å etterkomme forespørselen fra en som hadde forårsaket så mye lidelse i Lek's liv, men han valgte å be for datteren. Som ble helbredet.

Historien til Lek - og andre - ble til stor inspirasjon for de 70 som deltok på en konferanse nylig ved Forvandlet liv senteret i Chiang Rai provinsen i Thailand. Denne ble arrangert av The Thailand Mennonite Brethren Foundation. Historiene som ble fortalt av lidende trossøsken i land i Asia hvor kristne blir forfulgt ble også utfordrende for mange. Hvordan lever vi våre liv - vi som ennå ikke opplever forfølgelse?

Bildet er fra en bønnestund under konferansen.

Jesus snudde deres verden på hodet og forvandlet deres liv

'Mange forteller meg at historien vår er så utrolig', sier Adam Strode, og legger til: 'Fra vårt perspektiv er det som har skjedd med oss ikke noe annet enn å bli stilt ansikt til ansikt med Jesu ord i Mark 1,15: Omvend deg og tro'.

Adam Strode er ateisten som responderte på Jesus fra en ideologisk overbevisning, hans kone Jeanette var influert av katolisisme, men var aldri blitt introdusert for Jesus som en personlig Frelser, inntil hun møtte Adam seks måneder etter hans omvendelse.

Begge fikk sine liv radikalt forandret når de tok Jesu ord i Mark 1,15 på ramme alvor, og handlet på det: 'Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!'

Begge omvendte seg og begge begynte å søke etter å finne hva det vil si i praksis å være en Jesu disippel.

Etter å ha gjort ferdig high school som en ny troende, med svært lite veiledning, og marginal teologisk bakgrunn og uten å ha noen formening om hva fremtiden ville bringe, ble Adam Strode innrullert i Marinekorpset. Det skjedde i etterkant av 11.september.

'Verken Jeanette eller jeg så noen konflikt med det å være en kristen og å være en del av det amerikanske marinekorpset', skriver Adam Strode i en artikkel publisert av Mennonite World Review.

Gud og nasjon er for mange amerikanere som eplepai. Det hører sammen.

Så i 2005 begynte Jeanette på college, og Adam dro ut i marinen. De giftet seg året etter, men så lite til hverandre de neste tre årene. Fra 2007 til 2009 deltok Adam Strode i internasjonale oppdrag. Han tjenestegjorde blant annet i Irak og som piratjeger i Afrika og langs den somaliske kysten.

'Disse årene var smertefulle, men også dannende, for oss', forteller Adam. I løpet av disse årene begynte han for alvor å studere Bibelen, og etter hvert som han leste Det nye testamente ble han mer og mer urolig . Jesus lærte jo at man skulle elske sine fiender, og be for dem som forfølger oss. Hvordan var det forenelig med å være en del av marinekorpset?

'Nok en gang snudde Jesus min verden opp-ned', skriver Adam Strode. Han delte sine tanker med sin kone, blant annet om å forlate Marinekorpset. Jeanette ble overbegeistret. Hun hatet krigen. Hun ønsket å følge Fredsfyrsten.

Igjen ble det en tid for å omvende seg og tro evangeliet!

'Når jeg forlot marinekorpset var jeg overbevist anabaptist, uten at jeg egentlig visste det', skriver Adam Strode. De følte seg fremmede i den evangelikale kirken de oppsøkte. Selv om vi flyttet tilbake til hjemstedet vårt, følte vi oss ikke hjemme der. Vi følte begge at det vi skulle gjøre var å bli disippelgjørere.

Uten penger begynte de å plante kristne kommuniteter blant fattige arbeidere i Denver.

'De siste tre årene har min kone og jeg arbeidet blant narkomane, alkoholikere, prostituerte, hjemløse og blant masse barn. Det har vært vårt privilegium å se mennesker forvandlet ved evangeliets kraft', skriver Adam Strode.

For litt over ett år siden skjedde det to viktige ting. Det første var at ekteparet Strode kjente på et kall til å drive misjon i Thailand. Det andre var at de fant sitt åndelige hjem i en Peace Mennonite Community Church. Der fikk de god åndelig veiledning av pastor Tim Davis. Han har gode forbindelser med Virginia Mennonite Missions, som nylig tok de første stegene for å etablere misjonsvirksomhet i Bangkok'.

'Gud har lagt alt til rette for at vi skal tjene på en ny frontlinje', skriver Adam Strode. Nå venter gatene i Bangkok, hvor de skal introdusere Fredsfyrsten blant de fattigste av de fattige.

'Jesus har virkelig snudd vår verden på hodet', sier Adam Strode.

Franklin Graham preker evangeliet i Thailand for første gang

Franklin Graham, en av sønnene til Billy Graham, og den som nå har hovedansvaret for Billy Graham Evangelistic Association, preker i Thailand for aller første gang. Det skjer denne helgen.

'Hver eneste en av oss, en eller annen gang i livet, har stått under det sjernestrødde himmelhvelvet', sa Franklin Graham til horden av journalister og fotografer som torsdag hadde samlet seg i Chang Mai, for å høre hva Graham hadde på hjertet. Han la til: 'Og vi undrer oss og spør oss selv om det er noe - eller noen - som står bak Universet'.

Denne helgen er det forventet at tusenvis av mennesker fra hele Thailand vil komme for å overvære: 'Overflodsliv festivalen'. Kristne i Thailand har lenge vært i bønn om at deres venner og naboer må benytte denne storslagne anledningen til å høre evangeliet forkynt.

Tre kvelder på rad vil Franklin Graham det livsforvandlende budskapet om Jesus Kristus på Chang Mai 700 -Year Anniversary Stadium.

'Jeg kommer ikke for å presentere en ny religion for Thailand,' sa Franklin Graham til de fremmøtte journalistene, og så la han til: 'Jeg er her for å snakke om Gud og hvordan vi kan få et forhold til Ham, og den relasjonen kan bare skje på en måte. Jesus sa: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg'.

Franklin Graham har vært i Thailand en rekke ganger siden han besøkte landet første gang i 1975, men han har vært her i egenskap av å lede et barmhjertighetsarbeid for de fattige. Han har aldri preket her. Sønnen hans, Will Graham, preket nylig evangeliet i Udon Thani, i den østlige delen av landet. Mer enn 12.000 mennesker kom for å høre ham, og 800 tok en avgjørelse for å følge Jesus.

Her er et lite filmklipp hvor Franklin Graham snakker om kampanjen i Thailand:

http://www.youtube.com/watch?v=wc5MnzOjEmM

På bildet ser vi Franklin Graham sammen med kristne ledere fra Thailand. (Foto: Billy Graham Evangelistic Association)

Felleskristne bønnesamlinger for ungdom hver måned i Bangkok

Det skjer håpefulle ting i Bangkok, Thailand. Hver måned møtes ungdom for å be. Det hele begynte i november 2007 i forbindelse med forberedelsene til at bror Alois, prioren for den økumeniske kommuniteten Taize, besøkte Bangkok.

De ulike kirkesamfunnene skifter på å være vertskap for disse bønnesamlingene: katolske, anglikanske, presbyterianske kirker, men også et lite senter for barn drevet av den lutherske kirken, og et senter for studenter drevet av Church of Christ in Thailand, deltar. Bønnene forberedes av en kjernegruppe som bringer lutherske og katolske ungdommer sammen. Målet for bønnesamlingen er å være et ydmykt tegn på fellesskap som skaper tillit.

Det er korset som er sentrum for disse samlingene. Der møtes vi alle - hva vi nå enn kaller oss.

Foto: Taize

Nytt menighetslokale for Hmong-folket inne i thailandsk jungel

I den thailandske landsbyen Nahongtai på grensen til Burma, ble ett nytt menighetslokale for kristne av Hmong-folket innviet for kort tid siden. Forsamlingen har fått menighetslokale takket være et internasjonalt samarbeide. Hmong-folket er en etnisk gruppe fra fjellområdene i det sørøstlige Asia.                                                                  

I USA og Canada finnes det et halvt dusin mennonite forsamlinger blant Hmong-folket som har emigrert dit. Det er disse menighetene som nå har gått sammen om å skaffe til veie de midlene som trengtes for å få bygget dette lokalet.

Menighetslokalet er bygget midt inne i jungelen, og mursteinene som ble brukt måtte lages og brennes på stedet.  Hit inn er det ikke mulig å frakte noen bygningsmaterialer i det hele tatt. Byggingen skjedde ikke uten problemer. Det er sterke restriksjoner fra myndighetenes side for å bygge kirker. Skal man få menighetenes godkjennelse, må blant annet menighetene ha en viss størrelse. Men det er vekkelse blant Hmong-folket, og menighetene øker i antall og størrelse.

Menigheten i Nahongtai har holdt kurs for sine medlemmer, hvor de har studert anabaptistisk historie og teologi. Bildet er fra innvielsen av lokalet.

Svenske kristne tar initiativ til å kjempe mot våpenhandel

'Salige er de som skaper fred,' sa Jesus, og la til: 'For de skal kalles Guds barn'.

I dag starter en viktig to dagers konferanse i Thailand. Det er den såkalte Göteborgprosessen som står bak, sammen med Christian Conference of Asia. Deltagerne kommer fra flere land og trossamfunn i Asia, og hensikten er å få satt søkelys på våpenhandelen i regionen og få den stanset. En av drivkreftene bak konferansen er den tidligere svenske erkebiskopen, KG Hammer.

Han synes verden er absurd. Jo rikere et land blir desto mer legger man vekt på å ruste opp sitt forsvar, uansett om det finnes et trusselbilde eller ikke. Og for å kjenne trygghet vil man gjerne ha større våpenarsenal enn naboen, når man egentlig burde tenke motsatt. Til svenske Dagen sier Hammer:

"För att du ska känna dig trygg borde du försöka få din granne att känna sig trygg och det kommer grannen inte att göra om du har en massa vapen".

Han er ordfører for konferansen. Spørsmål om våpenhandel er svært aktuelle i denne regionen. Gøteborgprosjektet beskrives på følgende måte:

Ekumeniskt initiativ som startade 2001 och som samlar kristna kyrkor och kyrkliga organisationer runt frågan om vapenhandel.Tar sin utgångspunkt i den etiska dimensionen av produktion, handel och spridning av militär utrustning. Arbetar för att öka kunskapen om de etiska utmaningarna inom vapenhandel runt om i världen.

Du kan lese mer om konferansen her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=295244

Evangeliserer med luktfrie griser!

Mark Patenaude, misjonær utsendt fra Sørstatsbaptistene, har tatt i bruk uvanlige evangeliseringsmetoder. På et møte i Thailand fikk han høre om problemene til thailandske grisebønder. På grunn av luktproblemet var de tvunget til å ha grisefarmene sine ute på landsbygda, og med store avstander til de lokale markedene gjorde dette det svært vanskelig for fattige og gjerne gamle grisebønder.

Patenaude, som er fra Minnesota, visste med en gang hvordan dette problemet kunne løses. Han kjente til en sørkoreansk metode som bruker ulike mikroorganismer som brytes raskt ned, og som gjør grisene luktfrie. Sammen med en lokal grisebonde startet Patenaude prosjekt "luktfrie griser". Samtidig som han lærte opp grisebonden, delte han evangeliet med ham. Men mannen var ikke interessert. Det var heller ikke de andre grisebøndene. Nå skal det sies at Thailand er et land hvis innbyggere er svært vanskelig å nå med evangeliet. Patenaude og hans kone rådførte seg med thailandske kristne. De følte seg nedtrykte, men hver gang de ba sa Gud til dem: "Det er her dere skal være akkurat nå!"

Nå venter de mens såkornet skal gro og vokse. Grisebøndene er overvettes begeistret for de luktfrie grisene, og prosjektet vekker stor oppmerksomhet. La oss be sammen med ekteparet Patenaude at de vil få det gjennombruddet de ønsker, sammen med de lokale forsamlingene i Thailand. De begynner å se små tegn til at flere i landsbyene er interessert i mer enn i lukftfrie griser.

Når den første kjærligheten gløder brenner vi også for misjon

I 1987 - i forbindelse med gode gammeldagse teltmøter - fikk Ray Burkholder møte Jesus. Noen få år etterpå oppleve han og kona kall til å reise ut som misjonærer. De gav opp å drive et gårdsbruk i Lancaster i Pennsylvania, og har etter det vært ute i fulltids misjonærtjeneste. I juni 1993 ble de sendt ut som misjonærer av sin hjemmemenighet, Faith Mennonite Church, til den karibiske øya Grenada. Der arbeidet Ray som misjonær og pastor i 12 år, for en menighet med anabaptistisk bakgrunn. Så tilbrakte de seks måneder i Indonesia for å drive et barmhjertighetsarbeid i forbindelse med tsunami-ofre. Så i august 2008 dro de til Chiang Mai i Thailand, hvor Ray og hans kone har tatt opp et nytt arbeid som misjonærer. Her arbeider de med et arbeid de kaller Macedonian Teaching Ministry, hvor de trener nye evangeliseringsteam og holder ulike seminarer.

"Våre hjerter fortsetter å banke i takt med Kristi hjerte for å søke å frelse de som er fortapt. Vi brenner også av lengsel etter å se vekkelse i de lokale menighetene, i det vi tror at misjon er noe som kommer som en naturlig følge av å leve i den første kjærligheten til Jesus," sier Ray Burkholder som ber om forbønn i arbeidet. Han sier:

"Kan dere være med å be om åpne dører for tjeneste her i Thailand, i USA og ellers hvor behovene for vår tjeneste er?"

Jeg lar gjerne den oppfordringen gå videre.

På bildet ser vi broder Wright Dee, som jeg skrev om på bloggen i går. Han står som nr tre fra venstre, kledd i blått og med blå caps. De andre er evangelister som broder Dee og broder Burkholder underviser og trener for tjeneste i avsidesliggende landsbyer.

En virkelig helt og helgen

La meg få presentere Wright Dee (bildet) for deg. Om noen skulle kunne kalles en helt og en helgen, må det være ham. Ingen av benevnelsene ville han bruke på seg selv. Slett ikke. Men vi som kjenner til ham, kjenner ham som en person som stråler Kristi herlighet.

Wright Dee arbeider blant fjellfolket i Karen Hill i det vestlige Thailand, på grensen til Burma. Han er av karen-folket selv, og den 74 årige Dee er en lidenskapelig tjener for evangeliet blant disse avsidesliggende landsbyene. Og når jeg skriver avsidesliggende, ja da mener jeg virkelig avsidesliggende. Dette er virkelig langt-vekk-i-stan! Her finnes ingen veier, ingen kraftledninger, ingen av de bekvemligheter det moderne samfunnet byr på. Skal du hit gir selv firehjulstrekkeren opp. De få stedene den kan ta seg frem er langsetter stupbratte fjellsider, hvor man kan skli ut og falle bokstavelig talt rett ned. En av de som jeg kjenner som tok seg inn hit forteller at dette er et sted hvor du ber uavbrutt så lenge firehjulstrekkeren krabber seg oppover!

Men her i dette uveissomme landsskapet har broder Dee arbeidet utrettelig i 30 år. Han elsker sitt folk, og de elsker ham. Når de hører hans Toyota komme så langt den kan kjøre, går de ham i møte. De elsker å høre broder Dee forkynne evangeliet for dem. Karen-folket lever at de jorda kan gi dem, og elsker fjellene og sin egen kultur. Når broder Dee kommer samler de seg, og da holdes det gudstjeneste. Stadig kommer nye til tro.

Men broder Dee er blitt gammel. Hans kone er syk, og kan ikke være med ham på hans reiser lenger. Hun bor i en annen avsidesliggende landsby, og det kan ta to-tre uker mellom hver gang hun ser sin mann. Tenk hvilke offer disse to er villige til å betale for at andre skal få høre om Jesus! Hva har vi ofret for det i dag?

Broder Dee blir trist når han forteller at han er den eneste som arbeider for å nå disse avsidesliggende landsbyene med evangeliet. Ingen andre er villige til å gå. Veiene er for vanskelige, det er en for høy pris å betale.

Skal vi be om at Herren må reise opp nye høstarbeidere når Dee's arbeidsdag en dag er over?