Baptister har ikke noe problem med å bli våte fra topp til tå

Baptister i delstaten Georgia i USA lot ikke de kraftige ettervirkningene av orkanen Ida stoppe en evangeliseringsaksjon som var planlagt i forbindelse med deres 188 landsmøte i First Baptist Church i Woodstock 9.-10. november. Til tross for at det regnet i bøtter og spann, og lokale meterologer sa at dette var det våteste dagen i november noensinne i Georgia, var baptister ute for å nå mennesker med evangeliet.

Faktisk hele 1.125 frivillige deltok. Når det hele skulle avsluttes hadde 22 mennesker tatt imot Jesus. I tillegg til selve evangeliseringsaksjonen, delte de også ut 2.400 esker med med mat til 785 hjem som trengte det.

Som en sa det: "Baptister har ikke problem med å bli våte fra topp til tå!"

I forbindelse med landsmøtet, vedtok de 1.289 delegatene at de for fire nye år skulle samarbeide med russiske baptister i Moskva og St.Petersburg, to av verdens største byer hvor den evangeliske andelen av befolkningen er mindre enn en prosent, for å nå dem med evangeliet.

Pastoren for First Baptist Church i Woodstock er Johnny Hunt (bildet), som for tiden også er president for Sørstatsbaptistene.

Velsignelser i følge jødisk bønnetradisjon

I den jødiske bønnetradisjonen finner vi 18 velsignelser. Jeg gjengir noen, så kanskje du kan bruke dem i forbindelse med din egen bønnetid:

Min Herre, åpne mine lepper og jeg vil prise Deg.

Priset være Du Herre, vår Gud og våre fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud; den store og mektige ærefryktens Gud! Du er den opphøyde som gjør velgjerninger. Du er opphav til alt, Du kommer fedrenes velgjerninger i hu, og vil i kjærlighet sende deres ætt en forløser for Ditt navn skyld. Du som er konge, hjelper, frelser og skjold, priset være Du, Herre, Abrahams skjold!

Du, Herre, er mektig i evighet. Du vekker de døde til live, og er mektig til å frelse. I din godhet opprettholder Du alt som lever, i Din store barmhjertighet vekker Du de døde til liv. Du støtter dem som faller, leger de syke, frigjør de fangne. Du viser troskap mot dem som hviler i støvet. Hvem er som Du, Du som gjør storverk? Hvem er lik Deg, Du konge, Du som dreper og gjør levende, Du som lar Din frelse spire fram. Du er trofast, som vekker de døde til liv. Priset være Du, som vekker de døde til liv.

Du er hellig, Ditt navn er hellig. De hellige engler lovpriser Deg hver dag. Priset være Du, Herre, hellige Gud!

Du gir mennesket kunnskap og forstand. Gi oss kunnskap, forstand og fornuft fra Deg. Priset være Du, Herre, som gir kunnskap.

Hjemmet til Jesus - Kongen - i Nasaret

I går kveld fikk jeg en veldig spennende og interessant telefon. Det var fra min arabiske venn og bror i Herren, Saleem Shalash. Begeistret kunne han nå fortelle at etter en lang tids bønn og faste hadde han grunnlagt en ny baptistmenighet i Nasaret.

I august åpnet han sitt hjem for møter, han har en nød for å se sine mange arabiske naboer frelst. Det kom syv stykker. Så har de fortsatt med å komme sammen på Kristi oppstandelsesdag, og nå er de 30 stykker! De aller fleste av disse er nyfrelste arabere!

Saleem Shalash har fått velsignelse fra sin tidligere menighet til å starte denne menigheten. Menighetens visjon er nemlig å starte nye menigheter for å nå Nasarets befolkning med evangeliet. Etter å ha bedt over hva menigheten skal hete, fikk et kvinnelig medlem navnet "The home of Jesus the King" (Hjemmet til Jesus Kongen). Er ikke det flott! Tenk Jesus har et hjem i Nasaret - igjen!

Saleem Shalash har stor nød for sine svært fattige arabiske naboer. Det nærmer seg jul og en måte å nå disse på er å bruke den fantastiske anledningen som julen er til å forkynne evangeliet. Den nystartede menigheten har derfor bestemt seg for å lage julegaver som de skal gi bort til noen av de fattigste av de fattige i Nasaret. Målet er å sette sammen pakker med mat til 20 familier og enker. Hele prosjektet koster dem 4500 shekel, og den lille nystartede menigheten har klart å samle sammen 3000. Men dette er selv fattige folk, så de mangler 1500 shekel, noe som tilsvarer litt i overkant av 2000 kroner. Finnes det noen blant bloggens lesere som vil støtte den lille nystartede menigheten i deres bestrebelser med å nå disse fattige innbyggerne av Nasaret med evangeliet før jul, er det bare å ta kontakt med meg, så skal jeg sørge for at Saleem får pengene.

Det er mange gode grunner til å samstemme med Saleem Shalash' begeistrede "halleluja" i går! Han kommer nå til Norge i begynnelsen av mars neste år. En rekke menigheter har takket ja til å få ham på besøk. Han blir her i ca 10 dager. Det er ennå noen dager igjen som er ledige, så ønsker din menighet besøk av ham, så er det bare å gi beskjed. Dette er en kjempefin anledning til å høre om hva Gud gjør i Nasaret i dag.

Hjemmet til Jesus - Kongen, søker nå om medlemsskap i sammenslutningen av Baptistkirker i Israel.

Bildet er fra et av møtene i den nystartede menigheten.

Etiopia og behovet for å lese Bibelen

Forrige søndag hadde jeg gleden av å tolke biskop Senbeto Wakene fra Mekane Yesu kirken i Etiopia. Han talte i Toten Frikirke på Raufoss. Nå har jeg truffet biskop Wakene før, den gangen møttes vi på Mamre, i bønnekoia. Det gjorde et sterk inntrykk å møte en mann som har opplevd den kolossale vekkelsen denne lutherske kirken har opplevd og opplever der.

Men Etiopia er fremdeles et mørkt land, som trenger evangeliet desperat. Mange lever med en usalig blanding av bønn, sang, bibellesning og åndetro. Slik er det ikke i Mekane Yesu kirken, men vi finner dette igjen i ulike andre sammenhenger. Forsatt besverges åndene, og det deles ut amuletter, samtidig som man synger kristne salmer og ber til Jesus.

Hovedproblemet her - som i så mange andre sammenhenger - er manglende, og ikke fraværende lesning av Guds ord! Det blir tydeligere for meg etter hvert som årene går hvor avgjørende viktig det er å holde seg til Bibelen. Da vil man se at det er en del ting som umulig kan forenes med sann kristen tro.

La bønn bli alminnelig

Jeg elsker å lese Salmenes Bok, og det av forskjellige årsaker. En er det ærlige språket. Salmene er hellig skrift, men salmene speiler også det hverdagslige og deriblant fortvilelsen. Vi må vokte oss for å gjøre bønn til et eksklusivt og formt språk, fjernt fra vår livserfaring.

Salmene er fulle av spørsmål - av både det jordbundne og det himmelske. Av klagerop.

I bønnen bør vi inkludere alle bekymringene våre, våre mange anliggender, tankene våre, ideene - og gjøre dem til bønn. Joda, det man bli en ganske rotete bønn, men Gud er ikke slik at Han venter på at vi skal få orden på alle ordene og tankene våre før vi presenterer dem for Ham. Han hører det minste fortvilte rop. Det er godt å vite, synes jeg, i dager med mørke og fortvilelse.

Jeg husker de første bønnemøtene jeg var med på. Hvor opphengt jeg var etter å be så andre skulle synes jeg var flink til å be. Jeg var så redd for å si noe dumt, noe andre ville le av. Så hørte jeg på de andres bønner, og synes det ba så fint, og så ble jeg fortvilet fordi jeg ikke klarte å finne slike ord. Ikke kjente jeg til slike ord heller, for den saks skyld.

Jeg tror Gud så meg og smilte.

Det var jo ikke de rundt meg jeg skulle imponere, men jeg skulle snakke med min himmelske Far.

Å kroppsliggjøre det sønderknuste

Teologen Mikael Tellbe er en teolog jeg liker bedre og bedre. For en tid tilbake omtalte jeg hans bok om den første kristne forsamlingen, nå legger jeg merke til hans tale på Evangeliska Frikyrkans medarbeiderdager hvor han taler om korset.

- Kirkens utfordring er å kroppsliggjøre det sønderknuste.

Sier Tellbe.

Og jeg tror han har alldeles rett. Han utdyper dette med å si:

"Et åndelig liv er sterkt og står over det menneskelige? Nei, det er ikke slik det er."

I følge Tellbe vender korset opp ned på hvem Gud er og på hva det betyr å følge Ham i vår tid:

"Åndens hovedoppgave er å peke på korset og forme oss med den tenkning som ligger bak korset. Og det er kanskje den vanskeligste tanken å ta til seg - at Gud velger å åpenbare sin styrke på denne måten, vise sin visdom i det som for mennesker er dårskap. Det går på tvers av alt vi lærer oss oss ellers."

Dette er viktig tale i en tid hvor enkelte ikke vil "klynge seg til noe kors", til de som snakker så mye om Den gamle pakt og alle de ting Gud sier der, og ikke ser dem i lys av korset.

Korset utgjør den store forskjellen. Korset er selve sentrum og alt, absolutt alt må sees i lys av Jesu Kristi kors. Der er alle forbannelser brutt. Jesus tok på seg all verdens synd og skam. Forbannelsen rammet Ham, ikke oss.

Kraft, storhet og suverenitet beskriver Gud, sier Tellbe, men når dette skal få skikkelse så snur Paulus på dette og kobler dette til det svake, det knuselige, til skatten i leirkaret.

Tellbe understreket også i sin tale betydningen av Kristi kropp, og sa blant annet at Ånden og Kroppen hører sammen og at kristent liv dreier seg om relasjoner.

Mer om Tellbes tale finner du her:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=193201

71 og i hundre for evangeliet og Guds rike

Denne mannen er 71 år! Alltid på farten, med en hellig uro for at så mange som mulig må få høre evangeliet. Utrettelig i sitt arbeid, stadig på reiser, i bønn daglig for hundrevis av mennesker med navns nevnelse. Det finnes ingen som ligner George Verwer. Alltid like begeistret for misjonens sak, - jeg ber om å få del i noe av brannen hans!

Bønn er først og fremst en tilstand

Bønn har sine ytre former, men har ikke nødvendigvis noe med sted å gjøre. Det kan være godt å ha et fast sted å be. Jesus snakket jo om lønnkammeret vårt, hvor vi lukker døren bak oss og er alene. Man kan også ha andre fysiske bønnesteder: en kirke, et sted inne i skogen eller langs et vann.

Men vi må ikke glemme at bønn først og fremst er en tilstand, og denne tilstanden gis oss ikke av seg selv. Den må opprettholdes. Indre fred og beslutsomhet kan så veldig lett bli forstyrret.

Bønn er heller ikke bare å holde ut en viss disiplin der vi forteller Gud alt vi ønsker og behøver. Det kan være godt å utøse sitt hjerte for Herren, men det kan være en slitsom øvelse å hele tiden snakke med Ham om våre behov - som om Han ikke kjenner til dem fra før.

Jeg gjentar dette for meg selv: Bønn er først og fremst en tilstand. Det handler om hjertets bønn, den bønn som fortsetter å be inne i meg. Det er en bønn som er blitt en del av meg, en som bes i takt med pulsslagene mine. For meg er det blitt Jesusbønnen, for andre kan det være andre bønner. Enkle i formen, som hjertets innerste rop. En av dem jeg også ber er denne:

"Kom og bo hos meg!"

Den gir uttrykk for en sterk lengsel hos meg, en hunger etter å lære å kjenne Gud enda djupere og fatte enda mer av Hans veier. Hjertets bønn kan ta mange former og kretse om bestemte behov - men den er alltid der, i oss, enten vi ber bevisst, arbeider eller sover. For meg er det blitt så stort dette at Gud har lagt evigheten ned i våre hjerter. Det er lengselen. Lengselen etter Ham.

Det er en bønn som ikke holdes oppe av viljen, men av hele vårt indre menneske.

På maleriet ser vi Serafim av Sarov på vei fra sitt eneboersted til klosteret.

Kvinner tar bønneansvar i Russland

Baptistkvinnenes Verdensbønnedag ble arrangert 31. oktober. I Moscow Central Baptist Church var Aleksandra Varenitsa, Maia Solovieva og Raya Kuznetsova, sammen med mange av kvinnene i menigheten for å be. Hvert år blir dagen forberedt av en av medlemsunionene i Baptistenes Verdensallianse. I år var det baptistkvinner fra den nord-amerikanske unionen som hadde laget materialet som ble brukt.

Om to dager, på lørdag, inviteres det til en ny bønnedag. Til denne inviteres spesielt mødre, og denne gang er det barna og skolene i Russland som blir gjenstand for forbønn. Over alt i Russland vil baptistkirkene åpnes denne lørdagen for at mødre kan komme sammen for å be for barna sine, for skolene og for alle de utfordringer barn og ungdom står overfor i det moderne samfunnet. Noe å tenke på for oss i Norge også?

Baptistpastor oppsøkte moskeen ved Fort Hood for å fortelle muslimene at Jesus elsker dem

Pastor Jerry Jewell (bildet) i Living Hope, en baptistmenighet knyttet til Sørstatsbaptistene opplevde at Gud talte til ham dagen etter den forferdelige massakren i Fort Hood. Living Hope er en menighet i byen Killeen, og ligger rett ved siden av Fort Hood. Flere av soldatene ved Fort Hood og deres slektninger tilhører denne menigheten. Tiltalen var overraskende. Han skulle gå til The Islamic Community Center i Killeen for å fortelle muslimene som oppholdt seg der at Jesus elsker dem! Det var til denne moskeen at massemorderen Nadal Malik Hasan gikk samme morgen som massakren fant sted.

Det var med blandede følelser at pastor Jewell dagen etter at Nadal Malik Hasan skutt og drept 12 amerikanske soldater og en sivil, og forårsaket at et ufødt barn hadde mistet livet, og såret 29 andre, kjørte til moskeen. Han hadde opplevd at Den Hellige Ånd klart og tydelig hadde sagt: "Gå og besøk dem!" Etter at en venn hadde ringt og fortalt pastor Jerry Jewell at han hadde opplevd den samme tiltalen, og at den gjaldt pastor Jewell, tok han dette som en bekreftelse.

Pastor Jewell hadde besøkt moskeen et år tidligere, men dette var annerledes. Budskapet han opplevde at han skulle formidle var dette: "Jesus Kristus elsker dere og Han ønsker å frelse dere. Og det er årsaken til at jeg er her."

Da han kom frem til moskeen så han at det var mye politi og presse utenfor. Han ble stanset av en politimann som spurte om han var medlem av moskeen. Da svarte Jewell:

"Nei, jeg er baptistpastor, men jeg ønsker å besøke de som er i moskeen for å se hvordan de har det i dag."

Han ble sluppet igjennom sperringene og ble godt tatt imot av de som befant seg inne i moskeen.

Pastor Jewell sier: "Jeg tenker at den beste måten å holde noen borte fra å gjøre andre noe vondt er å bringe dem til Kristus. Hvis vi hater muslimene fornekter vi Kristus."

I moskeen traff pastor Jewell en ung mann som spurte ham: "Er du medlem her?" Til det svarte Jewell at han var pastor i en baptistkirke. Den unge mannen ba om å få visitkortet til Jewell og sa: "Jeg vil besøke kirken din". Lørdag ringte den unge muslimen for å si at han var forhindret fra å komme til kirken på søndag, men at han ville komme senere:

"Jeg er spent på om han dukker opp," sier pastor Jewell.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 6

Her følger sjette artikkel i serien om hvordan vi blir stående i prøvelser, med utgangspunkt i Jakobs brev kapitel 1. Vi ser nærmere på bønnens betydning når troen prøves. Jeg oppfordrer deg til å lese de foregående artiklene før du leser denne, om du ikke alt har gjort det. Denne artikkelen bygger nemlig på noen forutsetninger som er lagt i de øvrige artiklene:

Gud gjør ikke forskjell på folk, Han er barmhjertig og nådefull overfor alle mennesker, og er rede til å hjelpe alle dem som søker Ham av et ærlig og oppriktig hjerte.
Jakob skriver til de som Kristi brødre gjennom troen. Det er synden som skiller Gud og mennesker fra hverandre, og det eneste som kan fjerne denne barrieren er Kristi blod.

"Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse. Derfor var det nødvendig at etterligningene av de himmelske ting ble renset med slike offer, men de himmelske ting renses selv med bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en Helligdom, som er gjort med hender, som er et bilde av Den sanne Helligdom, men inn i selve Himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, ikke slik at Han skulle ofre seg selv flere ganger, slik øverstepresten går inn i Det Aller Helligste hvert år med en annens blod. Da måtte Han ha lidt mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, en gang ved tidsalderenes slutt, er Han åpenbart for å ta bort synden ved å gi seg selv som offer. Og slik som det er bestemt for menneskene èn gang å dø, og deretter dom, slik ble Kristus ofret èn gang for å bære manges synder. For dem som venter på Ham med iver, skal Han vise seg for andre gang, uten å bære synd, til frelse." (Hebr 9,22-28)

"Derfor søsken, har vi frimodighet til å gå inn i Helligdommen, ved Kristi blod." (Hebr 10,19)

En synder som ikke er frelst kan ikke forvente at Gud vil svare hans bønner så lenge han avviser Guds frelse i Kristus Jesus.

At Gud er nådig og barmhjertig betyr ikke at han tilbyr en betingelsesløs nåde. Han stiller krav om tro:

"Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden. For det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren." (Jak 1,6-7)

Gud stiller også krav om at vi omvender oss:

"Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg." (Apgj 17,30)

Gud gir fritt. Han gir til alle som trenger det og som går igjennom prøvelser. Gud refser oss ikke for å komme til Ham som trengende syndere og som ber om Hans hjelp, men Han irettesetter oss for vår vantro og våre harde hjerter. Se Mark 16,14. Han irettsetter oss også for ikke å ville omvende oss:

"Så begynte Han å refse de byene der størstedelen av de kraftige gjerningene Hans hadde skjedd, fordi de ikke ville omvende seg." (Matt 11,20)

(fortsettes)

Baptister gir trøst og forbønn til ofrene av Fort Hood masakren

Mange baptister har engasjert seg sterkt for å hjelpe de som er berørt av den grusomme masakren i Fort Hood nylig. Det er gitt praktisk hjelp, og mange samtaler er blitt ført både av baptister som tjener som kapellaner i det amerikanske forsvaret, og av menighetsmedlemmer. Mange har fått praktisk hjelp i forbindelse med forberedelser til de mange begravelsene.

8. november holdt First Baptist Church i Killeen en forbønnsgudstjeneste for hele byen, og mer enn 500 mennesker, deriblant guvenør Rick Perry (R), deltok. Pastor Randy Wallance (bildet) sa i den forbindelse at selv om ingen i forsamlingen var direkte berørt eller noen av medlemmenes slektninger, så var disse grusomme drapene noe som berører alle.

Under forbønnsgudstjenesten fikk folk anledning til å gi utløp for sine følelser. Det ble gjort forbønner for alle som hadde mistet noen av sine kjære, eller var berørt på en eller annen måte. Forbønn fikk også alle som drev med oppfølgingsarbeidet, enten det var etterforskere, leger, sykepleiere og psykologer.

Flere av de som er direkte berørt av tragedien har gitt uttrykk for at de har satt stor pris på den omtanken og varmen og forbønnen de har fått fra engasjerte mennesker som baptistene i Killeen virkelig er.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 5

I noen artikler har vi sett nærmere på betydningen av Guds ord, og av tålmodighet, om vi skal bli stående i prøvelser vi opplever. I denne artikkelen skal vi se nærmere på bønnens betydning når troen settes på prøve. Utgangspunktet er det første kapitlet hos Jakob.

3. Be

"Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham." (Jak 1,5)

Den visdommen som nevnes her er nødvendig om vi skal gå gjennom prøvelser på en skikkelig måte. Legg merke til at den hjelp vi trenger for å gå gjennom prøvelser er ikke styrke, men visdom! Og denne visdommen er tilgjengelig for oss gjennom bønn. Dette er den visdom som gjør at vi forstår hva Guds løfter innebærer og hva Hans Ord sier om den situasjonen vi befinner oss i, om hvordan vi skal handle og hvilke avgjørelser vi skal ta.

Den anerkjente bilbellæreren Matthew Henry sier følgende om dette:

"Vi skulle ikke be så mye om at Gud skulle ta vekk en lidelse eller prøvelse som visdom til å kunne bruke den rett. Og hvem er det vel ikke som ønsker seg visdom under de prøvelser en møter, som kan rettlede og bedømme det som skjer på en rett måte ... Å være vis i vanskelige tider er en spesiell gave fra Gud, og det er Ham vi må søke for å få den."

I neste artikkel skal vi se nærmere på de som får svar på en slik bønn.

(fortsettes)

Bildet viser to som ber for Sibir, et område av Russland som har vært hardt prøvet. Hit sendte kommunistene mange kristne som led forferdelig i arbeidsleire.

Vern om ditt indre liv

Jeg har tenkt en del på det apostelen Paulus skriver om 2.Kor 12, om hans svært så personlige vitnesbyrd. Han forteller der om noe som hendte for 14 år siden. Og det er ikke småtterier det som skjedde heller.

Noen ganger tror vi helt feilaktig at alle tanker bør uttrykkes, alle visjoner deles og alle drømmer tenkes høyt. Vi tror at alt som skjer i vår indre verden, straks skal deles med andre.

Her har jeg tråkket feil mange ganger. I min iver har jeg delt med andre ting som har vært og er hellig og privat. Reaksjonene har vært forskjellige, men som oftest annerledes enn jeg hadde tenkt. Mens jeg har vært begeistret, har reaksjonen hos den jeg har fortalt det til vært heller kjølig. Hvorfor? Fordi mottakeren ikke nødvendigvis klarer å få med seg hvor sterk og intens min opplevelse har vært, og heller ikke har hatt del i alle de bakenforliggende tingene som har skjedd i forkant av den erfaringen jeg har gjort. Vi snakker simpelthen ikke samme språk.

Henri Nouwen har ved en anledning sagt følgende: "Taushet er den disipin som vokter Guds flamme i oss og holder den ved like."

Det er noe å ta med seg.

Det er i stillheten i vårt eget indre at vi best kan hegne om våre tanker. Vi trenger derfor å ta vare på vårt indre liv. Jesus advarte oss om å kaste perler for svin. Det høres jo ganske hardt ut å si noe slikt, men om du har delt noe av din indre verden med andre, og møtt deres reaksjoner i form av latter, underlige og sårende kommentarer, kanskje sågar advarsler, så forstår du at det var dumt av deg å dele med denne personen noe vedkommende ikke har forstand til å forstå dybdene av.

Det er ikke egoistisk å dyrke stillheten og oppsøke den. Tid brukt på Jesus er aldri bortkastet. Vern om ditt indre liv!

Det eldgamle korset

Det ble en del diskusjon om betydningen av Jesu død på Golgata kors i forbindelse med en artikkel som ble publisert i går. Denne sangen er en av mine favorittsanger, som jeg stadig vender tilbake til. Den sier noe om Jesu soningsdød, og om korsets evige betydning.

"Jeg ønsker ikke å klamre meg til et kors"

Nå er det vel ikke overraskende at liberale teologer fornekter det meste av sann kristen tro, men her om dagen leste jeg noe som likevel fikk meg til å stusse. Vedkommende skrev: "Jeg ønsker ikke å klamre meg til et kors..."

Jeg tenker: Hva bygger du din tro på da?

Er det mulig å fjerne korset og korsets innhold og likevel påstå at man bekjenner seg til den kristne tro?

Neppe.

Korset er stedet der Jesus gav sitt liv, der vi ble forsonet med Gud, der veien ble åpnet like inn til Faderens trone. Uten korset er veien til Gud stengt.

Den sanne apostoliske lære er denne: "For ordet om korset er en dårskap for den som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom og de klokes klokskap vil Jeg gjøre til intet. Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er en forsker i denne tidsalder? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap? For siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved din egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap. For jøder ber om tegn, og grekere søker etter visdom. Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap." (1.Kor 1,18-23)

Det er interessant å se hvilken sammenheng apostelen Paulus setter ordene om korset. Disse teologene påberoper seg jo å være så vise, ja noen av dem mener seg å vite mer enn det Jesus gjorde! De støtter seg til såkalte lærde menns verker, til ulike slags tankebygninger og taler nedsettende og foraktelig om enkle kristne som holder seg til den apostoliske lære. De har jo ikke lest så mye som dem. Spørsmålet er om disse liberale teologene har forlest seg! Apostelen Paulus var redd for at de kristne i Korint skulle vende seg bort fra den enkle troskapen mot Kristus:

"Men jeg frykter for at slik som slangen forførte Eva med sin list, slik vil også tankene deres bli fordervet og drevet bort fra den enfodlige troskap mot Kristus." (2.Kor 11,3)

Hva var det som fikk Eva til å falle?

Jo, hun tvilte på hva Gud hadde sagt. Djevelen spør: Har da Gud virkelig sagt?

Den gang som nå handler det om å ta Gud på ordet! Ikke djevelen.

En kristen tro uten korset er ingen kristen tro.

Broder Andreas: Vi burde oppsøke de ortodokse kirkene for å sitte ved deres føtter for å lære

Helgebidraget til Dagen/Magazinet, Velsignet Helg, hadde i går et intervju med broder Andreas (det lille bildet), hvor han kommenterer utviklingen i Øst-Europa etter Murens fall. Det er absolutt et intervju verd å lese. Broder Andreas peker på den forvirringen som oppstod da grensene ble åpne og vestlige kristne kom for å drive sin virksomhet. Disse vestlige kristne, som representerte ulike protestantiske misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn "eksporterte splittelse", sier broder Andreas.

Broder Andreas kommenterer også forholdet mellom de protestantiske kristne og Den ortodokse kirke, og det han sier i denne sammenhengen burde mange tenke nøye igjennom:

"I stedet for å forkynne for ufrelste, har man 'stjålet sauer" fra Den ortodokse kirke... Man hører ofte at evangeliske kristne hevder at Den ortodokse kirke i de gamle sovjetlandene ikke forkynner evangeliet. Men hvis det virkelig er sant at den russisk-ortodokse kirke ikke forkynner evangeliet, hvordan har det seg da at kirken har vært der i tusen år? Det kan ikke sies om de lutherske kirkene, de evangeliske, de karismatiske eller pinsevennene - det kan bare sies om Den ortodokse kirke."

Broder Andreas mener at vi kan se akkurat den samme tendensen i Midt-Østen i hvordan de evangeliske oppfører seg overfor de tradisjonelle kirkene:

"Vi glemmer at vi er nykommere og oppfører oss som om vi sitter på hele sannheten. Istedet burde vi oppsøke de ortodokse kirkene for å sitte ved deres føtter. Vi må være ydmyke og villige til å lære."

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 4

I den forrige artikkelen så vi nærmere på betydningen av tålmodighet i kampen for å stå seirende i prøvelser. Vi skal fortsette litt med å snakke litt mer om tålmodighet.

2. Tålmodighet kommer ved å se hen mot tiden som ligger foran. Dette ser vi klart når vi leser Rom 8,23-25: "Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi stønner med oss selv og venter med iver på barnekåret, vår kropps forløsning. For i dette håpet ble vi frelst, men et håp som blir sett, er ikke lenger noe håp. For hvorfor håper en fortsatt på det en ser? Men hvis vi håper på det vi ikke ser, lengter vi etter det med utholdenhet (tålmodighet)."

3. Tålmodigheten må overlates til å utføre det den skal. Vi kan gjøre Den Hellige Ånd sorg og vi kan utslokke den (Ef 4,30 og 1.Tess5,18-19). Vi kan motsette oss Guds gjerning ved å nekte å akseptere den prøvelsen som Han har sendt i vår vei. Det er mulig å la prøvelsen gi oss noen fordeler, men likevel ikke alle de fordelene som var Guds intensjon med å sende den. Ved å klage på de omstendighetene man befinner seg i motsetter man seg Gud som har sagt at "alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning." (Rom 8,28). Jødene gjorde dette da de var tørste (2.Mos 17,1-2), og da de lengtet etter kjøttgrytene i Egypt (4.Mos 11,4-6 og v.10 og 31-34) og når de var redd for kjempene i landet. (4.Mos 14,1-2 og v.26-27)

(fortsettes)

Lytt til dette alvorlige og viktige budskapet

Paul Washer - Tio Anklagelser Mot Den Moderna Kyrkan (Svensk Text) from Daniel Lundgren on Vimeo.

Det skulle ta 40 år før svensk TV viser dåp med full neddykkelse

Det er jo gledelig - men det skulle gå hele 40 år (!) før svensk TV viser dåp med full neddykkelse etter nytestamentlig mønster på TV.

Søndag overføres den første gudstjenesten i en serie på fire gudstjenester fra Pinsekyrkan i Uppsala (det lille bildet). Det er først i gudstjenesten som sendes 2.advent at dåpshandlingen forrettes. I en tid hvor det er spørsmål om hvordan svenske baptister vil forholde seg til sitt dåpssyn, ved at det foreligger planer om en sammenslutning med Metodistkyrkan og Missionskyrkan, er det gledelig at svenske pinsevenner holder fast ved det baptistiske dåpsynet. Og at svenske TV-tittere nå får muligheten til å se mennesker som har kommet til tro, lar seg døpe.

Pinsekyrkan i Uppsala er inne i en tid hvor de ser mange komme til tro. Det er gledelig.

Siden mange i Norge har muligheten til å se svensk TV burde dette være noe flere kunne få med seg. Følg med i avisenes programoversikt for sendeskjema.

Se denne artikkelen i Dagen:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=192094

Hva er menigheten slik en anabaptist ser den? Del 3

Her følger det fjerde punktet i hvordan anabaptister ser som kjennetegn på den menighet som lever i tråd med de nytestamentlige forbildene. Jeg regner med at flere av bloggens lesere vil være uenig i noen av konklusjonene i denne fjerde delen, så det kunne være interessant å høre motargumenter basert på Skriften!

4. En forsamling i følge Skriften er adskilt fra staten.

En forsamling tro mot Den Hellige Skrift vil adlyde Gud selv om myndighetene krever av dem at de ikke skal det. Vi er befalt til å respektere vår øvrighet.

"Gi alle det dere skylder dem, skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, frykt den som skal vises frykt, og gi ære til den som skal ha ære." (Rom 13,7)

"Vis alle ære! Elsk brodersamfunnet! Frykt Gud! Vis kongen ære!" (1.Pet 2,17)

Vi skal be for myndighetene:

"Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser." (1.Tim 2,1-3)

Vi skal også betale vår skatt og stiller ikke spørsmålstegn ved hva myndighetene skal bruke pengene til: "Derfor betaler dere også skatt. For de som hele tiden yar seg av nettopp dette, er Guds tjenere." (Rom 13,6) Vi underordner oss også styresmaktene så langt det er mulig for oss uten å komme på kant med Guds befalinger: "Hvert menneske skal underordne seg de styrende myndigheter. For det er ingen øvrighet uten at den er av Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud ... Derfor må dere være underordnet, ikke bare på grunn av vreden, men også for samvittighetens skyld." (Rom 13,1 og v.5) "Minn dem om å være underordnet under styresmakter og myndigheter, å adlyde, å være rede til enhver god gjerning." (Tit 3,1)

Men vår første lojalitet er til Gud, og vi må først og fremst lyde Gud fremfor mennesker hvis disse er uenige med hverandre: "Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om." (Apgj 4,19) "Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: Vi skal lyde Gud mer enn mennesker." (Apgj 5,29)

I mange land er kristne under et kolossalt press for å ta del i politiske begivenheter og handlinger, eller for å gi støtte til en politisk gruppe. Men Det nye testamente lærer oss at den kristne menighet og staten er to vidt forskjellige størrelser. Det viser oss -som de skriftstedene vi har sitert fra Romerbrevet - at menigheten og staten har adskilte og uforenelige oppgaver. På grunn av dette kan ikke kristne ta del i en regjerings handlinger. Dette innebærer at man ikke kan stemme ved valg, delta i politiske mønstringer, støtte politiske partier eller agitere for regjeringens reformer.

En forsamling som følger Skriften vil lære og praktisere at stat og kirke er adskilte størrelser.

Martyrspeilet - en tidløs klasikker fra 1660

En nesten 350 år gammel bok selges fortsatt i store antall verden over. Boken det er snakk om er "Martyrs Mirrior" (Martyrspeilet), en tidløs klasikker om forfølgelsen til tusenvis av kristne fra aposteltiden og til og med det 16 århundre, med særlig vekt på anabaptistene. Mange av disse endte opp som martyrer.

Boken ble første gang trykket i 1660 i Holland av Thieleman J. van Braght for å styrke de troende under forfølgelsene. "Marryrs Mirror" har en oversikt over hele 4000 kristne som er torturert og drept. I tillegg til deres livshistorier, inneholder boken også sanger, brev og bønner samt noen illustrasjoner av den hollandske kunstneren Jan Luyken.

Dette er en bok jeg absolutt kan anbefale. Dessverre finnes det ikke på norsk.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 3

Her følger tredje del av tekstgjennomgangen av Jakob 1. Den handler om tålmodighet. Ikke det jeg har mest av, så for meg er dette veldig aktuell undervisning!

"... for dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet, Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe." (Jak 1,3-4)

Tålmodighet er altså viktig om vi skal kunne gå ut av prøvelser seirende. Vi må være tålmodige og la Gud fullføre sin vilje i den situasjonen vi befinner oss i. Vi må akseptere at vi blir prøvet. Jakob nevner ordet tålmodighet syv ganger i brevet han skriver, så det må også vært en viktig lekse for ham selv å lære.

I 2.Tess 1,4 ser vi at tålmodighet og tro hører sammen, du kan ikke ha den ene uten den andre. Hvis du har tro så vil du også ha tålmodighet i prøvelser, og har du tålmodighet er det fordi du har tro: "Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, på grunn av deres tålmodighet og tro i alle deres forfølgelser og trengsler, som dere holder ut i."

La oss se litt nærmere på hvordan vi kan få og ha tålmodighet:

1. Tålmodighet kommer gjennom Skriften.

"For alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår lærdom, for at vi skal ha håp ved den tålmodighet og trøst som Skriftene gir. (Rom 15,4) Vi vet også at Rom 10,17 forteller oss at: "troen kommer av det en hører og det en hører kommer ved Guds ord." Står vi på Ordets klippegrunn så vet vi at prøvelser vil resultere i velsignelser hvis vi forblir i Guds vilje, og bevæpnet med denne visdommen så kan vi utøve tålmodighet og vente på Gud til at Han gjennomfører sin vilje.

Det er derfor svært nødvendig når vi gjennomgår prøvelser at vi forblir trofaste mot Guds ord og holder oss til Guds ord. Djevelen vil gjøre oss mismodige og få oss til å stoppe å lese Guds ord, og han vil legge alle slags hindringer i veien for at vi skal gå til menigheten vi tilhører for å høre Guds ord forkynt. Det dummeste vi kan gjøre er å gi etter for de fristelsene han sender i vår vei slik at vi trekker oss unna Ordets forkynnelse, og den daglige bibellesningen - for det er gjennom Guds ord at vi erverver oss seieren!

Så hold deg til Guds ord og til Hans løfter!

(fortsettes)

Ukrainas statsminister Julia Tymosjenko på privat besøk i Jerusalem

Ukrainas statsminister, Julia Tymosjenko, var nylig i Israel. Reisen var etter hennes eget ønske og betalt av henne selv. Blant annet besøkte hun Vestmuren, eller Klagemuren, som den også kalles. (Se bildet) I ukrainske medier har hun ved ulike anledninger uttalt at han setter pris på å oppsøke hellige steder som er forbundet med Jesus. Gode venner av meg som arbeider blant funksjonshemmede i Ukraina, fortalte meg i går at statsminister Tymosjenko har uttrykt stor glede over at kristne engasjerer seg for de som har slike livsutfordringer og har selv bidratt til å fremskaffe en tomt for oppføring av spesialtilrettelagte leiligheter.

Nylig arrangerte også Livets Ord sin årlige troskonferanse i byen Donetsk, og statsminister Tymosjenko sendte da en personlig hilsen til konferansedeltagerne der hun ønsker at "Herrens nåde skal gi dere øket styrke og inspirasjon.

Du kan lese hele hilsenen her:

http://www.livetsord.se/default.aspx?idStructure=8592

La oss be for den vanskelige jobben Julia Tymosjenko har som statsminster i et land med så mange store behov og utfordringer Ukraina har.

Fremmed ild i svensk kirke - åpner for okkult praksis

Så måtte også dette komme: En menighet tilhørende Den svenske kyrkan arrangerte i går en messe hvor de blandet sammen elementer fra New Age. Når alt kommer til alt er dette bare en naturlig konsekvens av en kirke i fritt fall. Når frafallets sluser åpnes, åpner kan også opp for demonisk innflytelse.

Det var i går kveld at den første såkalte "kristne" messen med "Oneness"-blessing ble holdt i Engelbrektkyrkan i Stockholm. Den kvinnelige presten, Louise Linder, som sto for sceansen kaller det hele "jättespennande och fantastisk". Oneness-blessing kalles også Deeksha og beskrives som en energioverføring. Opprinnelsen for dette er India, fra en guru som heter Sri Bagavan.

Nylig var Louise Linder og en gruppe svenske prester i India for å lære seg til å bli "givere" av en slik "Oneness-blessing". På dette ukeslange kurset i India fikk deltagerne gjennom meditasjon og ulike øvelser, "en øket bevissthet om at jeg som individ er ett med meg selv, Gud og alle andre", forteller Louise Linder til svenske Dagen.

At det ikke ringer en bjelle for en gruppe lutherske prester som sier noe slikt? Men så langt har altså frafallet fra den sanne troen kommet i vårt naboland. Det vil ikke forundre meg om vi får se det samme i Norge. Sverige pleier å være litt foran i tid, så kommer vi sakte, men sikkert, etter.

De svenske prestene burde sette seg ned å lese Luthers lille katekisme, for det er tydelig de har sluttet å lese Bibelen. I Guds 10 bud står det jo så klart og så tydelig for alle som kan lese:

"Du skal ikke ha andre guder enn Meg." (2.Mos 20,3)

Tar de Bibelen sin frem igjen kan de lese 3.Mos 10,1-3a:

"Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne og la ild i dem. Da la røkelse på ilden og kom fram med fremmed ild for Herrens ansikt. Dette hadde Han ikke befalt dem å gjøre. da fòr det ut ild fra Herrens ansikt og fortærte dem, og de døde framfor Herrens ansikt. Moses sa til Aron: Dette er det Herren som har talt da Han sa: Alle de som kommer fram for Meg, skal holde Meg hellig."

De svenske prestene som har vært ansvarlig for det som skjedde i Engelbrekts kyrkan har pådratt seg en stor skyld. Ikke bare har de latt seg selv forføre, men de drar også andre med seg inn i frafallet og fører dem inn i okkult praksis. Det er bare en eneste vei ut av dette: Omvendelse!

Det skal bli spennende å se om dette får noen konsekvenser for disse svenske prestene, og om noen av biskopene, som skal føre tilsyn blant annet i lærespørsmål, griper inn?

Les mer her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=191963

Bildet er tatt ved en annen anledning hvor "Oneness-blessing" ble utført.: Dagen.se

Muslimer langs Silkeveien kommer til tro på Jesus

Det er oppmuntrende å lese om hva Gud gjør langs den såkalte Silkeveien. Medarbeiderne til misjonsorganisasjonen Operasjon Mobilisering, kan fortelle at en kristen menighet i en muslimsk by - av sikkerhetsmessige årsaker kan navnet ikke nevnes - har vokst med 50 prosent i år takket være en kristen TV-kanal og drømmer! Gud taler ofte gjennom drømmer og syner for muslimer. På begynnelsen av 2007 hadde en menighet 20 medlemmer, nå har den vokst til 30 medlemmer, og flesteparten av disse kommer fra en og samme familie.

Historien er som følger: Erol, en politimann, som har søkt etter Gud de siste fem årene, begynte å se kristne TV programmer. Ganske snart begynte kona og datteren hans å se sammen med ham. Dattern hørte om Jesu kjærlighet via disse TV-programmene og hadde så en drøm hvor Jesus åpenbarte seg for henne. Hun forteller: Jeg har bestemt meg for å følge Jesus, og det er ingen vei tilbake. Denne lille kjernefamilien fortalte så slektninger om den kjærligheten de hadde funnet i Jesus, og 10 av disse slektningene har nå tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre.

En annen fantastisk historie som nylig skjedde er denne:

En dag dro Kamal, en ung muslimsk mann, fra den avsidesliggende landsbyen hvor han bor til et større marked. Her traff han noen som gav ham en kopi av Matteus evangeliet. Da han kom hjem satte han seg på en stein nede ved elvebredden for å lese. Til å begynne med forstod ikke Kamal det han leste, men han fortsatte. Så, etter å ha lest Matteusevangeliet tre ganger, tok han imot Jesus. Siden det ikke fantes noen i landsbyen som kunne døpe ham, og han hadde lest dåpsbefalingen i Matteus 28, vadet han ut i elva og døpte seg selv!

Siden den gang har han ledet sin familie til tro på Jesus, samt to andre, og disse har nå grunnlagt en liten menighet i Kamals landsby.

Hører jeg et aldri så lite halleluja fra bloggens lesere?

Bildene viser menigheter langs Silkeveien.

Israel kan stå uten vannreserver neste år

Jeg kom til å tenke på ordene fra 5.Mosebok 8,7 når jeg leste de svært urovekkende nyhetene om at Israels vannreserver kan bli tomme neste år:

"For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med vannrike bekker, med kilder og vannårer som strømmer fram i daler og åser."

Det var Guds løfte til sitt folk, men forutsetningen for løftets innfrielse var at de skulle vandre på Hans veier. Israel i dag er en svært sekulær stat, som har tillatt at gamle grenseskiller er blitt flyttet.

Om det ikke skulle komme tilstrekkelig med nedbør iløpet av kommende vinter, må Israel gjennomføre dramatiske tiltak, slik at landets innbyggere kan være forsynt med friskt vann. Det foreligger planer om å forhandle med Tyrkia om å kjøpe vann derfra, og det foreligger planer om å sette opp transportable avsaltningsanlegg.

Ta dette alvorlige problemet med deg i dine bønner, når du ber for Israels land og folk. I den sammenhengen vil jeg gi deg to bibelsteder du kan be over:

"Be Herren om regn i senregnets tid. Herren lager tordenskyer. Han skal gi dem byger av regn, så enhver får vekster på marken." (Sak 10,1)

I Israel er senregent vårregnet.

"Jeg skal la elver velle fram på øde høyder, og kilder midt i dalene. Jeg gjør ødemarken til en innsjø, og det tørre land til vannkilder. I ødemarken gir Jeg sedrer og akasietre, myrte og oliventre. I ørkenen skal Jeg plante gran og krossved sammen med sypresstre, for at de skal se og kjenne, og legge seg på sinne og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og at Israels Hellige har skapt det." (Jes 41,18-20)

Israelske elitestyrker border skip i Middelhavet med stort antall våpen til Hizbullah

Elitestyrker fra den israelske marinen bordet et kontainerskip i Middelhavet natt til i dag. Bordingen skjedde i internasjonalt farvann nær Kypros på bakgrunn av etteretningskilder. Ombord i skipet som var på vei til Syria, med våpen ombord til Hizbullah.

Elitesoldatene gjorde beslag i et stort antall 122 mm Katyusha raketter, etter stor sannsynlighet produsert i Iran, rifler, granater. Elitestyrken, som går under navnet Shayetet, besto av 13 mann. De møtte ingen motstand ombord på kontainerskipet. Dette er andre gangen israelske myndigheter avslører at vanlige kontainerskip brukes til å frakte våpen. Første gang det skjedde var i januar 2002 utenfor kysten av Gazastripen. Båten som den gang ble bordet hadde 50 tonn med militært utstyr ombord, blant annet Katyusha raketter og høyeksplosiver av ulike slag.

Det er tydelig at Israels fiender gjør seg klar for nye dødbringende angrep. I går skrev vi om at Hamas nå har raketter som kan nå Tel Aviv. La oss huske Israel i våre forbønner.

Foto: The Jerusalem Post.

Russland i ferd med å godkjenne lov som vil gjøre misjon svært vanskelig

Dersom et lovforslag blir gjort til gjeldende lov, vil den religiøse friheten i Russland bli svært begrenset. Lovforslaget som er blitt lagt frem av det Justisdepartementet setter en rekke begrensninger. Nå reagerer russiske baptister. Den russiske unionen av Evangeliske kristne/Baptistene, har gjennom sin generalsekretær Yuri Sipko (her sammen med den tidligere patriark Alekseij II), stilet et offentlig brev til landets president Dimitrij Medvedev, hvor de understreker at om denne loven vedtas vil det føre til ytterligere moralsk forfall i landet.

I følge den nye lovteksten vil foreksempel all misjonsaktivitet i sykehus, gamlehjem, barnehjem måtte godkjennes på forhånd av myndighetene. Ingen utlendinger vil kunne komme til Russland på turistvisum for å drive misjon. Barn skal ikke få anledning til å motta videoer, kassetter eller skriftlig materiale uten at foreldrene har gitt skriftlig godkjennelse til dette.

I brevet til president Medvedev skriver Yuri Sipko at mennesker som vil menigheter ondt, "kan sende mindreårige til våre gudstjenester og myndighetene vil dermed kunne bøtelegge menighetene for deres blotte nærvær."

Våre trossøsken ber om vår forbønn for å hindre at dette lovforslaget går igjennom. Det vil få store negative ringvirkninger for all kristen virksomhet i Russland.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 2

Her følger andre del av bibelundervisningen fra Jakobs brev. For sammenhengens skyld bør du lese del 1 først, om du ikke har gjort det allerede:

Vi kan også sammenligne Jakob 1,2 med 1.Pet 1,3-7:

"Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, Han som etter sin rike miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som er uforgjengelig, uten flekker og uvisnelig, som er oppbevart i Himmelen for dere, dere som ved Guds kraft blir bevart ved troen, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. Over dette jubler dere, selv om dere nå, en liten stund, om så skal værem opplever sorg ved mange forskjellige prøvelser, for at den prøvede ekthet i deres tro - som er mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild - må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse."

Her ser vi at våre prøvelser kan bringe noe av det himmelske mer enn lykke på det menneskelige plan. Ånden vår kan fryde seg og bli trygg i Gud selv om vi kroppslig kan ha det tungt. Det er det mange som opplever kronisk sykdom som kan vitne om. Selv om vi rammes av svære ting, så er det ikke slik at det skal fremkalle latter, slik enkelte lærer. Slike tider er tider også av sorg, men selv midt i prøvelsen kan vi likevel "regne det som glede", på grunn av håpet vi eier i Kristus. Når Jobs barn dør, og han selv mister helsen og rikdommen, så var ikke det en lykkelig tid, men det var en tid for å stole på Gud at Han likevel har den fulle oversikten.

Vi skal i neste artikkel se nærmere på behovet for tålmodighet.

(fortsettes)

Nå kan du laste ned søndagens tale i Sannhetens Ord Bibelsenter

Søndag ettermiddag talte jeg i Sannhetens Ord Bibelsenter på Slemmestad. Tema for prekenen var "Kristuslikhet - vår tids største behov". Prekenen er lagt på på menighetens nettside:

http://www.sannhetensord.no/site/index.php

Jeg får stadig spørsmål om noe av min bibelundervisning er gitt ut på CD. Enkelte av de menighetene jeg besøker tar opp mine prekener, men det foregår ikke noe salg av dem fra min side. Ungdom i Oppdrag har noen av mine taler til salg på CD. Dette er opptak i forbindelse med de nasjonale bønnekonferansene.

Det eneste som foreligger av min undervisning forutenom bloggen, finnes i bøkene jeg har skrevet, som er utgitt av Frihet forlag. Den nyeste boken heter "Abraham - Guds venn", og fås kjøpt i din kristne bokhandel eller via forlaget:

www.frihet.no

Foto: Sannhetens Ord Bibelsenter.

Måtte vi være like tro som de som har gått foran

Søndag var det Allehelgens søndag. Vi fikk ikke feiret den i år. For meg er det en viktig dag hvor jeg minnes de som har gått foran, og som nå er hjemme hos Herren. De er den mektige skyen av vitner om omkranser oss, den himmelske menigheten.

Lytt til denne fantastiske hyldesten til de som har nådd målet. Måtte vi alle være tro mot mot sannheten. For mange kostet det livet. Steve Green synger om dette i en gudstjeneste i North Phoenix Baptist Church i 1991. Ikke det beste opptaket, men lytt til innholdet!

Hosianna!

Dette er lovsang etter mitt hjerte. Både musikken og innholdet skaper glede hos meg. Jeg fryder meg i Herren når jeg lytter til dette.

Hamas kan nå Tel Aviv med dødbringende raketter

Generalmajor Amos Yadlin i Israels militære etterettningstjeneste melder i dag at terrororganisasjonen Hamas, har prøveskutt en iransk rakett som kan nå Tel Aviv.

Den nye raketten skal ha vært skutt ut over Middelhavet for noen få dager siden, og har en rekkevidde på 60 kilometer, rundt 20 kilometer lenger enn det raketter fra Gazastripen tidligere har hatt.

Tel Aviv er Israels nest største by. Her bor det 3,15 millioner mennesker. Byen ble grunnlagt i 1909, og kan dermed feire 100 års jubileum i år. I skyggen av feiringene trues innbyggerne av dødbringende raketter fra Hamas. Det er ingen tvil om at Hamas ønsker å ta dem i bruk.

Hvordan kan vi stå seirende i prøvelser, del 1

Dette er første del av et bibelstudium med utgangspunkt i Jakobs brev, om hvordan vi kan gå seirende ut av prøvelser. La oss aller først lese teksten:

"Mine brødre, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for forskjellige prøvelser, for dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe. Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham. Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden. For det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren; han er jo en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. Men den bror som lever i ringe kår, skal rose seg av sin opphøyelse, og den rike av sin fornedrelse. For som blomsten på gresset skal han forgå. For så snart solen har stått opp med brennende hete, visner gresset, og dets blomst faller av, og blomstens skjønnhet går til grunne. Slik skal også den rike mannen visne bort i alt sitt jag."

Jakob nevner fem ting som er nødvendig for å oppnå seier i prøvelser.

1. Regn alt som glede (Jak 1,2)

Legg merke til at vi ikke blir fortalt at vi skal være glade, men at vi skal regne det som en glede. Det greske ordet som er brukt for "regne" er "hegeomai" som også kan oversettes aktelse, anerkjenne, sette pris på. Ordet er også brukt i Fil 2,3. Slå gjerne opp dette verset og sammenlign. Ordet "hegeomai" beskriver ikke en følelsesmessig erfaring; det beskriver en rett måte å tenke på. Det betyr at vi forstår at Gud har full kontroll og at det som skjer vil tjene til vårt beste: "For vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådsslutning." (Rom 8,28) Det betyr at vi holder fast på dette, og ikke tillater at vi blir revet ned fra det faktum at Gud har kontroll. Det er altså ikke forventet at vi skal le i prøvelsens stund, men at vi skal stå fast i troen på at Guds løfter holder i prøvelsen.

Sammenlign dette gjerne med Rom 5,3: "Og ikke bare det, men vi roser oss også i trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet ..." Her ser vi at vi skal "rose oss" i trengsler. Dette betyr at vi skal ha vår tillit til Gud. Ta deg tid til å se nærmere på hvordan dette ordet "rose oss" er brukt i andre sammenhenger. Det er det greske ordet "kauchaomai" som brukes, og det oversettes på litt ulik måte i vår norske Bibel: Rom 2,17 og v.23;2.Kor 7,14;2.Kor 9,2;2.Kor 10,8 og v.13,15,16;2.Kor 11,16 og Ef 2,9.

Kjærlighetsfesten i Fetter Lane var arnestedet for en gjennomgripende vekkelse

Det må ha vært et forunderlig møte som fant sted for ganske nøyaktig 270 år siden, 1.nyttårsdag i 1739, i London. Møtet er blitt kalt 'Kjærlighetsfesten i Fetter Lane". Til stede var 60 moravianere, sammen med syv Oxford metodister: George Whitefield (bildet), Charles Wesley, Wesley Hall, Benjamin Ingham, Charles Kinchin og Richard Hutchins - alle ordinerte prester i Den anglikanske kirke.

Men før jeg forteller om det som skjedde i Fetter Lane, la oss gå 12 tilbake i tiden, til søndag 10.august 1727, til byen Herrnhut. Mens pastor Rothe holdt et møte i denne byen beliggende i Sachsen, følte han seg overveldet "av en vidunderlig og uimotståelig kraft fra Herren selv og sank sammen i støvet foran Gud, og med ham alle som var samlet på dette stedet, i en overveldende glede. De fortsatte på denne måten til midnatt, i det de bad og sang, gråt og påkalte Gud." (John Greenfield: Power from on High. Memorial Days of the Renewed Moravian Church, side 24)

Gud var i ferd med å reise opp en mektig vekkelse født i bønn. Johathan Goforth, den legendariske pionermisjonæren i Kina, som selv fikk stå i sterke vekkelser, karakteriserer den moravianske vekkelsen slik:

"Kanskje ingen Åndens bevegelse siden pinsefestens dag har produsert slike vidtfavnende resultater som den moravianske vekkelsen i det 18 århundre." (Jonathan Goforth: By My Spirit, side 9)

Nå skjer det igjen. En gruppe moravianere er i London, og møter hellighetsbevegelsens representanter. Om dette møtet skriver John Wesley i sine dagbøker:

"Omkring klokka tre om morgenen mens vi fortsatte i kontinuerlig samstemt bønn, kom Guds kraft mektig over oss. Mange gråt i stor glede, og mange sank sammen på gulvet. Når vi så kom oss litt etter ærefrykten og henrykkelsen til Hans Majestet, brøt vi ut med en stemme: Vi priser Deg, Å Gud, vi anerkjenner at Du er Herren."

Når jeg leser slikt som dette, stiger det en bønn i meg: Herre, gjør det igjen. Ikke en reprise, men møt oss mektig, forvandle oss - vi trenger desperat en berøring av Deg, vi trenger mer enn noensinne vekkelse.

I dag tenker jeg på disse ordene fra Hebreerbrevet:

"Se, til at dere ikke avviser Ham som taler. For hvis de som avviste Ham som talte på jorden, ikke slapp unna, da er det enda større grunn til at vi ikke skal slippe unna, hvis vi vender oss bort fra Ham som taler fra himlene. Hans røst rystet jorden deen gang. Men nå har Han lovt og sagt: 'Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også Himmelen.' Dette: 'Enda en gang' gjør det klart at de ting som blir rystet, skal bli borte fordi de er lagd, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. Ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud med ærbødighet og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,25-29)

En frimodig baptistpastor i Betlehem

Forleden presenterte jeg New Life Baptist Church i Nasaret, og det arbeidet som Saleem Shal driver der. I dag har jeg gleden av å presentere for deg Betlehem Baptist Church, og dens pastor Naim Khory (bildet).

Naim Khory ble født og vokste opp i Gamlebyen i Jerusalem. Hans bestefar var gresk-ortodoks prest, og det samme var elleve av hans onkler. Naim vokste opp i et tradisjonelt gresk-ortodoks hjem. Men dette til tross: Naim kjente ikke Jesus som sin Frelser. Etter å ha deltatt på et møte i en evangelisk menighet, fikk han presentert evangeliet for aller første gang. Naim Khory kom i syndenød, og mot slutten av møtet - da det ble gitt en invitasjon til å bli bedt for, kom han frem og tok imot Jesus som sin Frelser og Herre. Dette skjedde i 1968.

Etter at Naim hadde tatt imot Jesus som sin Frelser opplevde han en dyp fred i sitt hjerte. Han ba Gud om å vise ham hvordan han kunne vitne for sin familie om det som hadde skjedd. Naim er den yngste av 10 brødre og søstre, og det var ikke enkelt å komme hjem og fortelle om hva som hadde skjedd med ham. Men familien kunne se en endring i livet til Naim, og etter en stund berørte Herren hele familien. Til å begynne med var de skeptiske til det Naim kunne fortelle, men fordi de så endringen i hans liv, forstod de at noe radikalt hadde skjedd med Naim og det han hadde ville de også ha.

I en egen artikkel skal vi se nærmere på den virksomheten Naim Khory og First Baptist Church i Betlehem driver. De arbeider ikke uten fare for eget liv. Pastor Khory er forsøkt drept og bærer kuler i kroppen fremdeles etter det angrepet han er blitt utsatt for.

Bedehus fra 1291 forfaller - hvem tar opp arven med å gjenreise et bønnealter for Norden?

Det var med en stor grad av vemod jeg leste en artikkel i svenske Dagen for noen få dager siden. Journalisten kunne fortelle at et bedehus fra 1291, en av Nord-Europas eldste bygninger, er i ferd med å forfalle. Årsaken skal være at det hersker usikkerhet om ansvaret med hvem som skal ta vare på den.

Tenk at det finnes et bedehus fra slutten av 1200-tallet som fremdeles står der! Jeg tenker på de bønner som er steget opp til himmelen herfra. For den arven som er etterlatt de oppvoksende generasjoner. Her burde virkelig den svenske bønnebevegelsen kjenne sin besøkelsestid! Her burde det gjenreises et bønnealter igjen, hvor bedere fra hele Norden kunne komme for sammen med våre svenske venner bøye kne og be for våre nordiske land!

Bønnehuset ligger inntil Bodsjö kirke i Jämtland - og er vel dermed kanskje også norsk?

La oss be om at svenske myndigheter påtar seg ansvaret med å resuterere bedehuset før det er forsent, og la oss be om og spørre Herren om Han har noen tanker for hvordan dette bedehuset burde brukes!

Jeg kommer til å sende en anmodning til den svenske bønnebevegelsen om å se nærmere på saken!

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=191397

Hva er menigheten slik en anabaptist ser den? Del 2

Her følger andre del av 11 kjennetegn på en nytestamentlig forsamling:

3. En forsamling i følge Skriften tar tak i synd.

Matt 18,15-20 taler om den autoritet og det ansvar en forsamling har for å ta tak i synd blant sine medlemmer:

"Hvis din bror synder mot deg, gå da og irettesett ham som en sak bare mellom deg og ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men dersom han ikke vil høre, skal du ta med deg en eller to til, for med utsagn fra to eller tre vitner skal hvert ord stå fast. Og hvis han nekter å høre på dem, så si det til menigheten. Men hvis han til og med nekter å høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg. Sannelig sier Jeg dere: Det dere binder på jorden, skal være bundet i Himmelen, og det dere løser på jorden skal være løst i Himmelen. Igjen sier Jeg dere: Om to av dere på jorden blir enige om noe de vil be om, så skal det bli gjort for dem av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt i blant dem."

Apostelen Paulus gir retningslinjer til forsamlingen i Korint om at den må skille seg fra medlemmer som lever i bevisst synd, som de ikke vil omvende seg fra. I 1.Kor 5,7 står det: "Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig, siden dere er usyret." Og i vers 11: "Men nå skrev jeg til dere at dere ikke skal ha samfunn med noen som vil kalles en bror, og som lever i hor, eller som er grådig, eller er en avgudsdyrker eller en spotter eller en drukkenbolt eller en pengeutpresser, at dere ikke en gang skal spise sammen med en slik person."

En forsamling tro mot Skriften, tar tak i synd, og vil disiplinere medlemmer som ikke vil leve i lydighet mot Det nye testamentes ved å fjerne dem fra medlemsregisteret.

Bildet er fra en husmenighet i Kina. Mange av disse husmenighetene ligner mye på anabaptistene i lære og liv.

70 frelst i evangeliseringsaksjon i Ukraina

23.-25 oktober holdt Baptistmenigheten i Cherkassy og baptistmenigheten i Zvenihorodka i Ukraina en utadrettet evangeliseringsaksjon, hvor over 70 mennesker kom til tro på Herren Jesus som sin Frelser. Flere av dem var unge studenter ved høgskolene. Menigheten i Zvenihorodka ble for en tid tilbake grunnlagt som et resultat av en evangeliseringsaksjon.

Baptistmenighetene i Ukraina er kjent for sin utadrettede virksomhet. Det fører da også til at mange kommer til tro gjennom det frimodige vitnesbyrdet til uredde vitner, som gjerne går på husbesøk, driver gateevangelisering og sprer kristen litteratur.

Alt det vi drev med for noen år siden, men som stort sett er blitt nedlagt. Når var forrige gang vi var ute i samme ærende? Mens menighetene i Ukraina vokser, skjer det motsatte i våre sammenhenger. Og vi forstår ikke hvorfor!

Bildet viser inngangspartiet til en av baptistkirkene i Cherkassy området av Ukraina.

Guds ord er grunnvollen for Færøyene i all evighet

I dag ble jeg så velsignet av en setning som jeg fant på Facebook siden til en god venn av meg. Hør bare:

Guds ord er grundvøllur føroyinga i allar ævir!

Til det sier jeg et høyt halleluja og amen! Jeg ble så velsignet av innholdet i setningen, og så synes jeg det språket på Færøyene er så vakkert.

Jeg takker Gud for den nåde Han har vist Færøyene, og for den gudfryktighet som fortsatt finnes på øya. Gud har store planer der og min bønn er at Gud skal utøse sin Ånd over færøyingene og la dem få se vekkelse. Måtte dette utsagnet bli sant for mange mennesker der: Guds ord er grunnvollen for Færøyene i all evighet!

Og måtte det også bli sant for oss. I Norge er sterke krefter i ferd med å ødelegge vår tusenårige kristenarv. Måtte det aldri skje med Færøyene.

Måtte Herren rikelig velsigne alle mine venner på Færøyene som leser bloggen, og til Birgir og hans familie som lever her i Norge!

Behovet for ydmykhet og takknemlighet

Jeg har skrevet om Simeon Ivanovitj Antonov tidligere på bloggen. Han var av fattig byrd, av russisk bondeslekt som forlot sitt kjære Russland til fordel for en munketilværelse på Athos. Han hadde aldri fått noen teologisk eller filosofisk utdannelse, kun to vintres byskole, som det het den gang. Men mange år av uttrettelig, indre kamp hadde gitt ham en personlig erfaring av det kristne livet. For denne mannen som skulle gå under navnet fader Siluan var den kristne tro ikke lære, men liv, teologi ikke en spekulativ øvelse, eller bare intelektuell kunnskap, men levende erfaring av samfunn med Gud.

Siluan var det russerne kaller en starets. Vi ville kalle ham en åndelig veileder, eller en mentor. En starets er en munk eller en eneboer som har viet sitt liv til bønn. Enten de bodde i kloster eler djupt inne i de russiske skogene i sine koier, fant mennesker alltid sin vei til dem. De kom med sine bekymringer og sine sorger for å få råd og hjelp og staretsens velsignelser. Disse staretsene var ofte rikt utrustet med Åndens gaver, særlig Kunnskaps ord ved Ånden og den profetiske gave. Ofte skjedde det helbredelser, både kroppslige og sjelelige, når de bad for de som kom. De hadde ikke bare et teoretisk forhold til Gud, de hadde gjort seg djupe erfaringer med Gud.

Denne starets Siluan snakket om to ting som var viktig for den som hadde med Herren å gjøre, to ting som henger sammen: ydmykhet og takknemlighet. Om ydmykheten sier fader Siluan:

"Kristus-lik ydmykhet er en stor gave. For den som eier ydmykhet blir livet lett og behagelig, for alt fryder hans hjerte. Bare for den ydmyke åpenbarer Herren seg i Den Hellige Ånd, og om vi ikke blir ydmyke kan vi ikke se Gud. Ydmykheten er det lys i hvilket vi kan se det Lys som er Gud, med salmistenes ord i Salme 36,10: "For hos Deg er livets kilde. I Ditt lys ser vi lys."

Fordi Siluan har sett hvor viktig ydmykheten er, henvender han seg med stor frimodighet til sine venner, og sier:

"Be for meg at min sjel lærer seg Kristi ydmykhet. Min sjel tørster etter den, men jeg kan ikke lære meg denne ydmykhet, og jeg søker den gråtende, som et lite barn som har mistet sin mor. Hvor er Du, min Herre? Du har skjult Deg for min sjel, og jeg søker Deg i tårer. Herre, hjelp meg å bli ydmyk innfor Din majestet. Herre, Deg tilkommer ære, i himmelen og på jorden, men meg, are skapte vesen, gi meg Din ydmyke Hellige Ånd. Jeg bønnfaller Deg Herre, for Din godhets skyld: Se ned til meg fra Din herlighets høyde, og gi meg kraft til å prise Deg dag og natt. For min sjel har fattet kjærlighet til Deg i Den Hellige Ånd. Jeg tørster etter Deg, og søker Deg i tårer."

Ber du dine venner be en slik bønn for deg?

En søndag viet Guds ords forkynnelse

Gårdagen ble en travel dag, men du verden hvor priviligert man er når man kan forkynne Guds ord, og for mottagelige lyttere. May Sissel og jeg dro hjemmefra klokka 0900 søndag morgen, og var først hjemme igjen klokken halv ett natt til mandag. Første stoppested var Pinsekirken på Kolbotn. Dette er en menighet jeg har lært å sette stor pris på, og det var godt å se vennene igjen. Etter gudstjenesten her satte vi kursen for Lommedalen, hvor vi besøkte pastorfamilien for International Baptist Church, familien Burns. Vi nøt fellesskapet med våre gode venner, spiste en god middag sammen, før vi måtte gjøre oppbrudd for å reise til Slemmestad, hvor jeg preket i Sannhetens Ord Bibelsenter. Det er fjerde gangen jeg preker i den sammenhengen. Her trives vi veldig godt. Dette er en menighet som setter Guds ord i sentrum, og hvor vi opplever en hengivenhet til Jesus og tilbedelsen av Ham, som er sjelden vare. Både i Pinsekirken på Kolbotn og på Sannhetens Ord var det åpent og godt å preke.

Nå er klokken blitt 01.00 om natten, og jeg kjenner et stort behov for å finne puta. Nye bloggartikler vil publiseres i løpet av morgendagen.

Jesus - min høyt elskede venn og bror

I forbindelse med prekenforberedelsene til gudstjenestene jeg skal ha i dag - i Pinsekirken Kolbotn og Sannhetens Ord i Slemmestad - har jeg lest på nytt igjen noen av uttalelsene til Bror Charles av Jesus, en av mine viktigste åndelige inspiratorer. Charles de Foucauld, som var hans borgerlige navn, tilhørte en fransk adelsfamilie, hvis historie kan føres tilbake til Middelalderen. Stamfaren, Bertrand de Faucauld, falt som korsfarer under Ludvig den hellige. Charles de Foucauld fikk et radikalt møte med Jesus, gav fra seg sin arv, for å leve blant de fattigste av de fattige. Til slutt led han martyrdøden.

Charles de Foucauld kalte Jesus for "min høyt elskede venn og bror". Det synes jeg dette ikonet er et så godt uttrykk for, hvor bror Charles av Jesus peker på sin Frelser og Herre.

Allerede fra begynnelsen av sitt liv som kristen stod evangeliets Jesus-skikkelse i sentrum for Charles de Faucauld's interesse. Omkring Ham kretset hans tanker og han forsøkte å meisle ut Hans bilde ut av evangeliene, ikke av teoretisk interesse, men for å etterligne Ham.

Om noen vil følge etter Jesus, sa bror Charles, må de velge den nederste plassen.

Med det mente Han at Jesus som eide hele himmelens ufattelige rikdom, oppgav alt dette, for å bli fattig, og for å dele kårene til de fattigste av de fattige. Det er sterkt å lese det apostelen Paulus skriver i 2.Kor 8,9:

"For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike."

Ikke på gods og gull.

Men på nåde, barmhjertighet, frihet, glede og fred.

Du finner en del av det jeg har skrevet om bror Charles ved å klippe på etikketen med hans navn. Jeg kommer garantert til å skrive mer, for det er mye å fortelle om denne forunderlige mannen, som gav alt - for Jesus.