Andreas Wurtz, Margarethe Strauss og andre troshelter fra Sankt Peter i Østerrike, del 2

Her fortsetter serien om Andreas Wurtz, Margarethe Strauss og de andre trosheltene fra Sankt Peter i Østerrike. Første del ble publisert fredag:

Fra Spittal, en av de større byene i Draul, jaget de østerriske myndighetene de troende gjennom det som nå er Slovenia og Serbia til Donaus lavere dalfører inn i det som nå er Romania. Det var en krevende reise. Flere mennesker døde underveis. Men i en landsby ved navn Rumes i den tysktalende delen av Sibenbürgen i det nåværende vestlige Romania fant de endelig et sted hvor de kunne slå seg til ro.

Hele denne vinteren led de av mangel på klær og mat. Naboene var ikke katolikker, men lutheranere, og de påsto at de var virkelige kristne. Men de behandlet ikke nykommerne noe bedre for det. Ingen av dem gav dem noe arbeide. Når våren endelig kom, klarte Andreas Wurtz og en annen flyktning ved navn Joerg Waldner å få skaffe seg arbeid i en landsby ved navn Alwinz, som lå omlag en halvdags reise mot nordøst.

De likte godt denne jobben. Mannen de arbeidet for, Josef Kuhr, eide en vakker bondegård med mange frukttrær, kyr, en hage og bier. Men mer enn det - de oppdaget at han var en bror i Kristus!

For første gang møtte Andreas Wurtz og de andre fra Kaernten andre troende som adlød alt det Jesus hadde undervist om. Disse troende underviste om troendes dåp, at man ikke trengte å gå til krig, selv om myndighetene krevde det, og at man ikke skulle avlegge ed. Mange ganger dro Andreas og de andre til møtene som ble holdt i Alwinz, og de frydet seg over den sannheten de oppdaget der.

Men myndighetene var slett ikke glade for dette.

'Disse menneskene er anabaptister (gjendøpere)' sa de til de nyankomne. 'Hvis dere slår dere i lag med dem får dere det verre enn noensinne'.

Både lutheranerne og katolikkene forsøkte å stoppe de troende fra Kaernten til å reise til Alwinz på møter. Til slutt ga kongens kommisjonær Andreas Wurtz, Mathias Hofer, Josef Mueller og Martin Angermann ordre om å møte for den rumenske retten i Szaszvaros.

Andreas Wurtz måtte først svare for seg. Djervt forsvarte han det han trodde på, og de satte ham i lenker. Nestemann ut var Martin Angermann. Han ble truet med å bli torturert og med disse alvorlige truslene bokstavelig talt hengende over hodet lovte han på tro og ære å forbli lutheraner! Men de to andre mennene fornektet ikke sin trosoverbevisning og politiet kastet dem i fengsel sammen med Andreas Wurtz.

Mens Andreas, Josef og Mathias satt fengsel - til tider også i et forferdelig fangehull - tok myndighetene resten av gruppen fra Kaernten og flyttet dem fra Alwinz til en rumensk landsby som het Grosspold. Etter flere måneder i fengsel kunne de tre gjenforenes med sine familier til noen særdeles miserable hus som Wurtz familien nå eide. Der møttes de for å be og synge sammen. Andreas Wurtz, Joerg Waldner og Mathias Hofer skiftet på å lede bibelstudier.

Lutheranerne i denne landsbyen ble nå alarmert. Tidlig om våren 1757 kjørte de disse troende ut av Grosspold og satte dem av i landsbyer som lå langt fra hverandre. Familien Wurtz jaget de til Eibesdorf, familien Kleinsassers til Kreutz, som lå nær Hermannstadt, det nåværende Sibiu. Andre ble fordrevet til landsbyene Bassen og Stein og til andre steder.

(fortsettes)

På bildet ser vi anabaptistene Dean Taylor og Peter Hoover lete etter sporene etter anabaptistene i Romania.