De som bodde her i utgangspunktet var Johann Peters og hans barn. Senere slo andre mennoniter seg i lag med ham i denne landsbyen som hadde grenser til både russiske og bashkiriske landsbyer.
I 1918, mot slutten av 1.verdenskrig, og rett før den russiske borgerkrigen tok til, dro Johann Peter jr, sønn til landsbyens grunnlegger, sammen med sin familie og noen andre mennesker, på en misjonsreise til Ostyak-folket i det nordlige Sibir. I 1925 begynte dette arbeidet å bli viden kjent, og i de følgende årene var det mange andre som slo seg i lag med dette misjonsteamet og det ble etter hvert det største mennonitiske misjonsprosjeket i Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker.
Når den kommunistiske antireligiøse kampanjen nådde det nordlige Sibir flyktet Peters-familien tilbake til Suzanovo. Landsbyens innbyggere klarte å unngå å bli en del av kommunistenes kollektivfarmer, ved selv å gå sammen for å forme gårdsbruk som ble drevet i fellesskap. Den lille landsbyen besto av tolv hus, og klarte seg godt helt frem til 1937. Fram til dette året var de i stand til å holde gudstjenester der.
2.februar 1937 dro den 26 år gamle læreren, Abram Teichrieb, til en konferanse for lærere i den sentrale landsbyen i regionen. I forbindelse med lunsj i den felles spisesalen, ble han arrestert. Kona hans, Lisa, fikk først kjennskap til dette vi andre landsbybeboere.
Dagen etter kom politiet for å arrestere 27 år gamle Nicolas Wiebe som arbeidet ved mennonites fellesgård. Han var anklaget for å ha forgiftet grisebesetningen på fellesgården! Ti dager senere, den 13. februar, dukket sikkerhetspolitiet opp igjen og arresterte den 54 år gamle mølleren, Paul Peters, den 52 år gamle Ostyak-misjonæren, Johann Peters, den 48 år gamle Daniel Peters, den 40 år gamle Johann Kehler, som var medlem av misjonsteamet til Ostyak, og den 39 år gamle evangelisten, Johann Wieler, som tidligere hadde studert ved en teologisk skole i Leningrad. Samme dag ble også den 35 år gamle Heinrich Peters, også misjonær til Ostyak-folket arrestert, sammen med den 27 år gamle Johann Peters, sønn til Paul Peters og dirigenten for menighetskoret.
Etter en måned med angst og frykt i den lille landsbyen, dukket det hemmelige politiet opp igjen og arresterte den 42 år gamle Nikolai Wiebe. To uker senere, da såsesongen ble fullført, arresterte politiet 43-åringen som ledet fellesgården, Heinrich Neufeld. Neufeld hadde hatt en forutanelse fordi ondskapsfulle tjenestemenn gjentatte ganger anklaget ham for å ha tolerert sekteristene på fellesgården. Samme dag ble 50-åringen Peter Ens arrestert. Han klarte å sende en kort melding fra fengselet som ga de pårørende som trøst i og med at de fikk vite hvor han befant seg. 1. mai, den 28-år gamle David Pätkau, sønn av David Pätkau, Sr., arrestert.
Alt i alt, i en kort tid, ble tretten personer fra den lille landsbyen arrestert. Slektninger av de arresterte beholdt håpet om at de skulle bli løslatt før 1950, men da ble de informert av de kommunistiske tjenestemennene at alle de som var blitt arrestert nå var henrettet. Først på slutten av 1980-tallet ble slektninger informert om at den nøyaktige datoen for gjennomføring av henrettelsen. Det viste seg at henrettelsen hadde funnet sted kort tid etter deres arrestasjoner.
Billedtekst: Tiege Brethren Mennonite Chruch i bosetningen Zagradovka i Kherson oblast, Ukraina.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar