Dagen i dag har vært en vond dag. Klarer nesten ikke å stå på beina, svimmel, ustø, og klarer bare å gå noen meter. Jeg er fortvilet og lei meg og redd. Måtte avlyse en avtale med en kjær venn, og en telefonsamtale med en annen. Heldigvis er ikke alle dager slik. Men jeg er glad for realismen i Jesu ord: Hver dag har nok med sin egen plage.
Bildet er tatt for noen år siden av min gode kurdiske venn, Salah Ibrahimi, mens jeg ennå kunne gå for egen maskin. Fra veien inn til Liomseter i Gausdal Vestfjell.
Takknemlig for forbønn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar