Det er mye å glede seg over! Livet byr på mange goder, og gode overraskelser. Om vi har øyne å se med. For livet kan bli veldig alvorlig, altfor alvorlig. Mens jeg leser disse ordene fra Fil 4,8-9: "Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det. Og alt dere har hørt og tatt imor, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.", kommer jeg til å tenke på noe den tidligere dominikanermunken Haavar Simon Nilsen sa til Vårt Land nylig.
Haavar Simon Nilsen sier i dette oppsiktsvekkende intervjuet med Vårt Land hvor han forteller hvorfor han bryter opp fra et liv som katolsk munk (men ikke fra troen), at kristendommen har noe livsfornektende ved seg, noe som også er flettet inn i kulturen, og som han drømmer om å røske opp i:
"Jeg hører Lan Marie Berg som sier at 'vi må bli flinkere til å kjøre mer kollektivt, vi må bli flinkere til å spise mindre kjøtt, vi må bli flinkere til å fly mindre'. Jeg kan ikke tenke meg noe mer turn off enn å ha det som livsmål. Vi må ha lyst! Hvor er lysten din, Lan Marie Berg?" Så spør journalisten fra Vårt Land: "Det du sier er at vi er fryktelige pietistiske, når vi sorterer søpla vår og sykler?" Til dette svarer den tidligere munken: "Det er bra det. Vi gjør mange gode ting. Men når det er flinkheten i det som er drivkraften, så er jeg redd for at vi utarmer oss selv, for vi trenger å stå i kontakt med lysten, som er livsenergien vår."
Selvsagt finnes det noe livsfornektende ved den kristne tro. Vi skal ta vårt kors opp og følge Jesus hver dag. Samtidig har livet mange gleder vi skal ta del i. Vi må ikke glemme at når Gud hadde skapt verden så han på skaperverket og sa at det var, for å sitere en gammel bibeloversettelse 'såre godt'. Så det gjelder å finne de tingene som livet har å by på og glede seg over dem.
Først nevner Paulus det som er 'sant'. 'Alt er relativt', er det mange som sier. Det er ikke sant! Det finnes en sannhet for sannheten finnes personifisert, i Jesus. Han sier om seg selv: "Jeg er sannheten." (Joh 14,6). Guds ord er sant og troverdig. Så det finnes noe som er sant. Og dermed noe som er løgn og bedrag. Vi skal holde fast ved det som er sant og ekte, og søke det.
Så nevner han det som er 'edelt'. Vi snakker ikke så mye om det i vår tid. Så mye i vår tid er billig. Det ordet Paulus bruker er det greske ordet: 'semnos'. Dette ordet brukes om gudene og gudenes templer. Her beskriver det et menneske som vandrer gjennom verden som han var Guds tempel. Det stemmer jo veldig godt overens med det Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Korint: "Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv." (1.Kor 6,19) Ordet 'semnos' beskriver noe som 'herlighetens verdighet over seg'. Det er noe å tenke over! Vi er et 'KONGELIG presteskap'. Det er mange ting i vår verden som er lettkjøpte og tiltrekkende for dem som er overfladiske. Men for en kristen, som er av kongelig slekt, bør han eller henne være oppatt av det som er edelt og ekte.
I følge ordboken beskriver ordet 'edel' som adjektiv noe eller noen som tilhører rang, tittel eller fødsel til aristokratiet, noen som har eller viser gode personlige egenskaper eller høye moralske prinsipper. Når ordet brukes som substantiv, representerer det en person av edel rang eller fødsel.
Så følger det som er 'rett'. Det greske ordet er 'dikaios'. Ordet beskriver en som ser sin plikt og som handler deretter.
Det neste som nevnes er det som er 'rent'. Det greske ordet som brukes er 'hagnos', og det beskriver det som er moralskt uklanderlig. Når ordet brukes seremonielt beskriver det det som er blitt renset slik at det er verdig til å bli brakt fram for Gud og bli brukt i Hans tjeneste. Det er interessant å merke seg at Bibelen taler om 'urene ånder'. Alt som har med den onde å gjøre er urent. Bare Gud er ren.
'Alt som er verd å elske.' Det er en viktig nyansering! Den mest dekkende ordet og den mest bokstavelige oversettelsen av det greske ordet 'prosphiles' ville være: 'yndig' eller 'sjarmerende'. Ordet kan også oversettes 'det som fremkaller kjærlighet'. Vi er kalt til å være milde, vise velvilje og bære over med mennesker - det vil fremkalle kjærlighet.
'All god gjerning' trenger ingen nærmere forklaring. Dette handler om praktisk kristen tro, Kjærlighet i praksis. Sette den andre høyere enn oss selv. Hjelpe, støtte, vise godhet.
Så avslutter Paulus med disse ordene: 'alt det som fortjener ros'. Det finnes en kristen hederskultur som handler om å tale vel om andre, hedre dem, oppmuntre dem. Æres dem som æres bør, heter det. Ppaulus har tidligere i Filipperbrevet skrevet om Epafroditus som ble syk i tjenesten og som hadde tjent dem med inderlighet. Om ham skriver Paulus: "Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og vis slike som ham ære." (Fil 2,29) Paulus instruerer sin unge medarbeider Timoteus: "De eldste som er gode ledere, skal regnes verdige til dobbel ære, særlig de som arbeider med ordet og læren." (1.Tim 5,17) Hvordan harmonerer dette i dag med hvordan kristne ledere omtales på?
fortsetter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar