Baptister i Norge starter kloster!

Ungbaptist - ungdomsarbeidet til Det Norske Baptistsamfunn - starter kloster!

Joda, du leste helt rett! Og for meg er det et stort bønnesvar og svar på en djup lengsel jeg har båret på i flere år. Jeg fryder meg over at norske baptistungdommer går foran og baner vei for noe svært spennende. Dette blir en del av den nymonastiske bevegelsen, som spirer frem mange steder i verden, og som jeg kjenner meg så ett med.

I presentasjonsbrosjyren heter det: "Ungkloster er bofellesskap der man søker sammen i bønn, måltider og tjeneste, der man deler det man har og lærer av hverandre. Det er en invitasjon til en annerledes hverdag med rytmer og rammer preget av fellesskap med hverandre og fellesskap med Gud. Vi kaller det Ungkloster - et nytt uttrykk for en eldgammel måte å følge Jesus på."

Ungkloster kommer som en respons på situasjonen i kirkene i Norge i 2017:

"Vi ser at unge kristne som flytter hjemmefra for å studere eller arbeide, gjerne i storbyer, ofte ikke finner et nytt kristent fellesskap. For mange blir troen noe som mindre og mindre viktig i en ny hverdag som ung voksen. Samtidig ser vi at unge kristne etterlyser rollemodeller og andre modeller for å leve et liv som en etterfølger av Jesus Kristus. Det er ikke alltid like lett å se hvordan et individualistisk liv i Norge i dag samsvarer med hvordan Bibelen beskriver et liv i fellesskap", 
heter det i presentasjonsbrosjyren.

For å møte denne store utfordringen starter nå baptistungdommene bofellesskap. Idealet er selvsagt urkirken i Jerusalem, men baptister har også djupe røtter i den anabaptistiske bevegelsen under Reformasjonen. Mange av de oppstod rundt måltidsfellesskaper som dannet kommuniteter.

"Ungkloster er et opplegg der unge mennesker bor i bofellesskap der de på en spesiell måte søker fellesskap i bønn, måltider og tjeneste. Dette gjør man mens man har vanlig studie, jobb eller lignende...", heter det i brosjyren.

Men Ungkloster er ikke del av en munke eller nonneorden der man må avlegge løfter om sølibat, heller ikke et opplegg alene for unge mennesker. Jeg håper vi skal kunne ta neste steg snart: opprette bofellesskap eller nærfellesskap for voksne, med det samme innholdet. Det er dette jeg drømmer om å se realisert på Gjøvik, hvor jeg bor.

Den nymonastiske bevegelsen har sitt opphav i et profetisk budskap Dietrich Bonhoeffer bar fram før 2. verdenskrig. Det var 14. januar 1934 den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer delte sin profetiske visjon med sin bror, Karl Friedrich:

'Kirkens fornyelse vil komme fra en ny form for monastisisme som bare har det til felles med den gamle, at den har en fullstendig mangel på kompromiss i et liv levd i samsvar med Bergprekenen som en Kristi disippel. Jeg tror det er på tide å samle folk sammen for å gjøre dette ...'

Baptistpastoren Jonathan Wilson-Hartgrove og aktivisten Shane Claiborne har så vist vei når det gjelder å skape disse nymonastiske kommunitetene. Men ikke de alene. Det er etter hvert blitt mange. Fellestrekk for dem er et liv levd ut i fellesskap med andre, enten i form av bofellesskap eller i hus tett i tett, hvor man ber tidebønner, deler måltidsfellesskap, feirer nattverd, studerer Bibelen sammen og lever ut de man lærer, gjerne i indre bykjerner hvor fattigdommen og de sosiale problemene er store.

Som Bonhoeffer tror jeg dette er kirkens redning i vår tid. Det bringer kirken tilbake til urkildene: Bibelen, bønnen, brodersamfunnet, Brødsbrytelsen. 

Nå gleder jeg meg over at vi kan se de første spirene til slike nymonastiske bofellesskap i Norge. Initiativtager i Norge er Fredrik Krunenes, som selv har bodd i et slikt nymonastisk fellesskap i USA.

Egypt: Kidnappet kristen jente tvangskonvertert til Islam

18 årige Hanan Girgis (bildet), som er en koptisk kristen jente, og som ble kidnappet 26.januar i år, er nå blitt tvangskonvertert til Islam. Det er hennes bror som nylig fikk vite dette. Kidnapperne skal være medlemmer av landets sikkerhetstjeneste. Egyptiske myndigheter skal benekte dette. Disse opplysningene førte til en stille protest utenfor et kontor sikkerhetspolitiet disponerer. Egyptisk politi angrep demonstrasjonen og mange ble såret.

Sikkerhetspolitiet har gitt Hanan Girgis et nytt pass. I passet står det at hun er muslim. Det stemmer ikke. Hanan Girgis er født inn i en kristen familie, og har ikke ytret noe ønske om å konvertere. Det var når familien hørte dette at de oppsøkte kontoret til sikkerhetspolitiet i Luxor, og det var her politiet slo til mot dem og andre som fredelig protesterte mot den behandlingen datteren har fått.

Det er World Watch Monitor som omtalte saken først. La oss huske den 18 år gamle kristne jenta.

Først våre egne sår

"Vår erfaring av ensomhet, depresjon og frykt kan bli til gaver for andre, særskilt om sårene er blitt tatt vel hånd om. Så lenge sårene er åpne og blødende skremmer vi bort andre. Men når noen ømt har forbundet våre sår, skremmer de ikke lenger, hverken oss selv eller andre.

Når vi opplever et annet menneskes legende nærvær oppdager vi vår egen evne til å helbrede. Da sørger våre sår for at vi kan oppleve djup solidaritet med sårede brødre og søstre."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Ny avtale mellom Vatikanet og Kina kan forverre situasjonen for de kristne i landet

En nylig inngått avtale mellom Vatikanet og kinesiske myndigheter fryktes å forverre situasjonen for landets kristne som ikke står tilsluttet den statskontrollerte Tre-selv-kirken.

Kinesiske kristne tror at avtalen vil legitimere økt forfølgelse.

Presidenten for China Aid, Bob Fu, hvis organisasjon har spesialisert seg på å overvåke situasjonen for kristne i Kina, frykter for at avtalen både vil gjøre det verre for landets katolikker, men også for de millioner av kristne som ikke er en del av den statskontrollerte Tre-selv-kirken, som er landets eneste godkjente kirke. Avtalen vil, i følge Bob Fu, føre til at myndighetene nå kan bruke denne avtalen til å slå ned på alt og alle som ikke tilhører Tre-selv-kirken.

Avtalen som er inngått mellom Vatikanet og Kina innebærer blant annet at Den romersk-katolske kirken nå kan velge sine egne biskoper. Forholdet mellom Vatikanet og Kina har lenge vært svært anstrengt. Den nye avtalen kan innebære at dette forholdet nå blir mindre spenningsfylt. Men den har altså en pris når det gjelder den store husmenighetsbevegelsen.

Kidnappet malaysisk metodistpastor fryktes myrdet

Fredag 3. mars skrev jeg om den malaysiske metodistpastoren, Raymond Koh, som av ukjente grunner er blitt kidnappet i hjemlandet. Nå frykter hans sønn for at faren kan være drept.

Ingen har hørt noe verken fra kidnapperne eller fra ham selv på flere uker. Flere biler var involvert i kidnappingen, som skjedde bare noen få hundre meter fra en politistasjon. Selv om det ikke har fremkommet noen forklaring på hvorfor pastor Koh er blitt kidnappet, har det kommet antydninger om at han er blitt beskyldt for å lede muslimer til tro på Jesus. Han skal ha fått et brev inneholdende en kule noe som ble ansett å være en dødstrussel. Politiet skal ha arrestert en mann i forbindelse med kidnappingen, men det har ikke ført til noe gjennombrudd i saken. Kidnappingen skjedde om morgenen 13.februar i år.

Pastor Raymond Koh er en stillferdig mann. I 2004 startet han opp et arbeid i Taman Sri Manja for å hjelpe enslige mødre, narkomane og ofre for HIV/AIDS. Samtidig sørget han for å i gratis engelskundervisning og leksehjelp til barn. Hans arbeid nyter stor anseelse.

La oss fortsette å huske ham og hans familie i våre bønner.

Billedtekst: Metodistpastor Raymond Koh og hans kone.

Bryt ikke det knekte strå

En del mennesker vil gjerne kvitte seg med alt som er en anelse skadet. I stedet for å reparere det sier de: 'Jeg har ikke tid til å reparere det, jeg kan like så godt kaste det i søpla og kjøpe nytt.' Ofte behandler vi også mennesker på samme måte. Vi sier: 'Han har et problem med spriten; hun er jo ganske deprimert; de har jo misskjøttet firmaet... det er nok best at vi ikke engasjerer oss.

Når vi vender folk ryggen på grunn av de brister vi synes at vi ser, hemmer vi dem. Vi ignorerer deres gaver, som ofte finnes gjemt i bristene. 

Vi er alle knekte strå, enten sprekkene er synlig eller ikke. Om vi lever med medfølelse, oppdager vi at styrken finnes i svakheten og at alle sanne fellesskap egentlig er de svakes kollektiv."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Fastebetraktninger 2017, del 9: Himmelen og Yorkshire tea

Du har sikkert sett det på engelske filmer: Når tragedien inntreffer, når krig bryter ut, når uværet setter inn, så finnes det en ting som løser absolutt alle problemer: en tekopp.

"I'll put the kettle on", sier de og om litt dukker tekoppen opp og problemet er i ferd med å løses!

I dag var det inderlig godt å komme hjem og nettopp gjøre det: fylle vannkokeren, la vannet koke opp og brygge meg en god kopp med Yorkshire tea. Ikke noe gul Lipton skvip, men Yorkshire tea. Ikke fordi vi har opplevd noe trasig de siste dagene, hvor vi har vært borte, men fordi det er direkte vederkvegende med en kopp te - vel og merke hvis det er ordentlig te.

For May Sissel og har hatt gode dager. Først på pastordagene og i går på starten av lederdagene til Det Norske Baptistsamfunn. Vi har deltatt som forbedere. Baptistsamfunnet har nemlig de siste årene satt bønn øverst på agendaen. Det gleder vi oss veldig over. Og i formiddag har jeg hatt seminar i Brumunddal baptistmenighet med tittel: "Det åndelige livet etter fylte 50 år." Det ble også en god opplevelse.

Men det er også godt å komme hjem. Finne frem tøflene og brygge seg tekoppen.

Men det beste av alt er å få komme hjem til Guds farsfang. Få hvile hos Ham og en dag flytte over i Hans hjem. Huset med de mange rom, hvor Jesus har beredt oss et sted.

For at det virkelig skal være himmel så serveres det sikkert Yorkshire tea der også!

Mor og sønn arrestert i Iran - begge ble nylig kristne

To kristne er blitt arrestert i Iran av den undertrykkende iranske revolusjonsgarden. Moren og hennes sønn ble arrestert mot slutten av februar, men arrestasjonen er først blitt offentlig kjent nå.

De to, Anousheh Rezabakhsh og Soheil Zargarzadeh, har nylig kommet til tro på Jesus som sin Frelser og Herre. Begge har store helseutfordringer. Det foreligger foreløpig ingen informasjon om hvordan de to har det.

Soldater fra revolusjonsgarden stormet huset deres og der fant de Bibler og teologisk litteratur.

Omlag 80 iranske kristne ble arrestert i 2016.

Fastebetraktninger 2017, del 8: Ånden som utøses over det tørre

En av de tidligste kristne bøkene jeg leste etter at jeg kom til tro på Jesus som min Frelser og Herre i 1972, var "Den kristne familien" av den lutherske presten Larry Christenson. Boken var kontroversiell allerede på 70-tallet, og i dag ville kanskje ikke noe kristent forlag ha våget å utgi den. Den fremmer det klassiske kristne synet på ekteskapet, men den omhandler også de utfordrende tekstene om underordning.

Boken gjorde et sterkt inntrykk på meg og har nok vært toneangivende for mitt eget ståsted i disse spørsmålene. Senere skulle jeg lese et par bøker til av samme forfatter: Den ene om tungetalen og den andre om viktigheten av å la sitt sinn fornye. Alt skrevet med en usvikelig tro på Guds ord.

I dag fyller Larry Christenson 89 år. Det er mange gode grunner for å takke ham for så mye. Jeg har allerede nevnt hans bibelsyn. Men Larry Christenson var også en av foregrunnsskikkelsene i den karismatiske fornyelsesbevegelsen innenfor de historiske kirkesamfunnene. Mange er blitt hjulpet til å finne det levende kildevellet som Den Hellige Ånd er, gjennom Larry Christensons tjeneste.

Blant annet undertegnede.

Det er godt å minnes dette i fastetiden. For det finnes et løfte i Guds ord:

"For jeg skal øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utøse Min Ånd over din slekt og min velsignelse over dine etterkommere." (Jes 44,3)

Den oppstandne

Kristus,
Du er forenet med hvert enkelt menneske uten unntak. Og da mer: Som den oppstandne kommer Du og leger sjelens hemmelige sår. Og for hver enkelt åpnes portene til hjertets uendelige godhet. Gjennom en slik kjærlighet forandres våre liv litt etter litt."

- Bror Roger av Taize i boken "I alle ting en stille glede.

70 årig irsk nonne banket opp og mishandlet på Filippinene

En 70 årig irsk nonne, Kathleen Melia (bildet), ble angrepet på Filippinene og slått så kraftig at hun måtte opereres.

Den katolske nonnen var i ferd med å låse kirken, San Jose sogne kirke i Midsalip. 1. mars da maskerte menn overrasket henne. De holdt henne for munnen og begynte å slå den forsvarsløse kvinnen. Søster Melia har arbeidet på Filippinene i mer enn 30 år. Hun bor i et område som er svært voldsutsatt hvor det finnes mange separatist grupper og muslimske ekstremister. Vi snakker om øya Mindanao på det sørlige Filippinene.

Den irske misjonæren ble kraftig mishandlet. Hun ble slått særlig i ansiktet og brystet.

La oss huske henne i våre bønner.

Fastebetraktninger 2017, del 7: En invitasjon til å bli elsket

Vi bærer alle på drømmer. Dette er min drøm! Å gjenvinne så mye helse at jeg kan gå i fjellet igjen. Sitte på en fjelltopp og se blåne bak blåne. Nyte tinder og villskapen. Kjenne stillheten. Høre fra Gud.

Men det er en drøm slik det er nå. Likevel - ingen skal få ta fra meg drømmen.

I mellomtiden lærer jeg meg for tiden at bønn er en invitasjon til å bli elsket.

For mye av vår bønn handler jo om dette: Å få noe fordi det er så mye vi synes vi trenger.

Men bønn er ment å være noe ganske annet: bønn er en invitasjon til å komme hjem, til å bli elsket, stelt med og få nye krefter. Bønn er å bli blottstilt og omfavnet.

Den beste definisjonen på en bønn har en kvinne gitt meg - Teresa av Avila. Hun sa det slik: "Å be er å omgås i vennskap og tale ofte og lenge med den som vi vet elsker oss."

For tiden lar jeg meg bli elsket av Ham.

Fransk barneskolelærer trues med å oppsigelse fordi han leste fra Bibelen

En fransk barneskolelærer ble nylig suspendert fra sin stilling fordi en foreldregruppe hadde klaget på at han leste bibelvers for elevene. Barna han var lærer for var i alderen ni til elleve.

Skolestyret satte ned en undersøkelsesgruppe for å avklare om læreren drev noen form for proselytisering. Suspenderingen av læreren er en av flere nylige tilfeller hvor den kristne tro tvinges ut av offentlige skoler, både i Europa og Nord-Amerika.

Den 40 år gamle læreren arbeidet ved en skole i Malicorney i det sentrale Frankrike. Rektor ved skolen ble gjort oppmerksom på at læreren leste fra Bibelen til elevene, etter at en gruppe foreldre klaget. De skrev et anonymt brev til skolens rektor.

Saken mot læreren skal nå behandles av nasjonale skolemyndigheter og de vil fatte en avgjørelse innen midten av mars om læreren kan fortsette å undervise eller om han vil miste jobben.

Det er nettstedet La Crux som skriver om saken.

Fastebetraktninger 2017, del 6: Levende steiner

I går førte en sang til at minnene strømmet på. Med ett var jeg tilbake til 1978-1979, til husmenigheten jeg og May Sissel var en del av.  Den var vi en del av i 10 år, kanskje de beste ti årene jeg har hatt i noen menighetssammenheng. Den gangen var ikke menighet noe vi gikk i. Vi var menighet. Dette er min åndelige arv:

Jesus take me as I am
I can come no other way
Take me deeper into You
Make my flesh life melt away
Make me like a precious stone
Crystal clear and finely honed
Life of Jesus shining through
Giving glory back to You.

Sangen var skrevet av David Bryant i 1978, og ble sunget mye i husmenighetene som eksisterte den gangen. Jeg elsket den sangen. Den fortalte meg så mye om det jeg så den gangen, og som ble så dannende for livet mitt: Menigheten slik Gud så den fra før verden ble til. Som levende steiner passet til hverandre. Formbare steiner. Og hensikten: At Jesu liv skulle skinne gjennom dem, slik at Gud skulle få ære.

Dette er kommet så sterkt tilbake til meg nå i fastetiden. Om de levende steinene og Guds evige hensikt.

"Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme." 1.Pet 2,5-6.

Menighet er ikke noe hus gjort i stein eller tre. Det er levende steiner bygget sammen til et åndelig hus. Da må steinene tilpasses. En slik hellighetsforkynnelse er mangelvare i dag. Jeg hører den nesten ingen steder.

Her er en video hvor sangen jeg nevner blir sunget. Ikke den beste innspillingen jeg har hørt, men den eneste jeg fant på nettet:

https://www.youtube.com/watch?v=UIL5BjN8zIc

Den forunderlige og spennende historien om den tibetanske Bibelen, del 2

Her er andre og siste del av den forunderlige og spennende historien om den tibetanske Bibelen. Første del ble publisert i går:

Som jeg fortalte i går ble manuskriptet til den tibetanske Bibelen plassert i et underjordisk hvelv i Ripton-katedralen i London. Man skulle jo tro at den var trygg der, men når tyskerne bombet England falt en av bombene inn mot kirkeveggen. Utrolig nok eksploderte den ikke.

Etter krigen ble manuskriptet til den tibetanske Bibelen sendt tilbake til Bibelselskapet i Lahore i Pakistan. Der oppdaget man at manuskriptet var skrevet på billig papir som var altfor grått og det kunne derfor ikke trykkes.  Fordi man ikke hadde noen tibetanske trykkerityper til å sette teksten med, ble man tvunget til å skrive det hele på nytt. Manuskriptet ble derfor sendt tilbake til Leh og Yosub og hans medarbeidere skrev manuskriptet på nytt. Det tok to år. 11. august 1946 ble de ferdige med de siste versene. Fem dager senere dør Yoseb Gergan.

Før manuskriptet kunne trykkes måtte det leses korrektur og manuskriptet ble sendt frem og tilbake mellom Leh og Lahore. Reisen frem og tilbake skulle ha fem måneder.

Manuskriptet måtte bringes med bud. Det første budet forsvant sporløst. Det andre budet, Bandahar, kom ut for et forferdelig uvær. En storm brøt ut en storm med regn og hagl så store som egg. Bandahar ba Gud beskytte manuskriptet, men selv ble han truffet av et lyn. Han mistet bevisstheten og hørselen, men til slutt klarte han å ta seg fram. Vannet hadde da ødelagt innholdet i vesken hans og papiret var blitt til mos. Reisen var til ingen nytte.

Nå bestemte Bibelselskapet i Lahore seg for å hente inn en tibetansk skriftlærd som kunne gjøre de nødvendige korrigeringene. Gappel, som den tibetanske skriftlærde het, lykkes etter mange vanskeligheter å ta seg fram til Lahore. Varmen i byen ble et sjokk for mannen som ikke var vant med slike temperaturer. Han ble helt utmattet. Bibelselskapet fikk da ordnet med 50 store isblokker som fytle opp Gappels arbeidsrom. Da fikk tibetaneren nye krefter og klarte å gjøre ferdig korrigeringene.

Etter 90 års arbeide kunne endelig Guds ord trykkes på tibetansk.

Siden 1951 har Tibet vært en del av Kina. Det finnes 6,6 millioner tibetanere i Tibet, Sichuan, Gansu og Qinghai - alle provinser i Kina. Antall tibetanere i eksil (Nepal, India og Bhutan) er på ca 130.000.
0,03 prosent av befolkningen er evangelisk kristne.

La oss huske på å be for Tibet og for spredningen av den tibetanske Bibelen.

80 kinesiske kristne arrestert

Mer enn 80 kristne kinesere ble arrestert for å ha deltatt i møter i husmenigheter i den nordvestlige Xinjiang provinsen i forbindelse med det kinesiske nyttåret.

Det er China Aid som melder dette.

De kristne ble arrestert fordi de tok del i møter organisert av husmenigheter, og ikke i den offisielle og statskontrollerte Tre-selv-kirken. Forfølgelsen av kristne tilhørende landets mange husmenigheter har økt kraftig de to siste årene. De som ble arrestert denne gang tilhører et nettverk av husmenigheter kjent som Fangcheng fellesskapet i Urumqi, Shawan og Kuytun.

Også i januar i år stormet 20 politimenn et møte i en husmenighet i Xinjiang provinsen hvor det var samlet en gruppe for å be sammen. 10 av dem ble arrestert av politiet. Disse nektet også å bli en del av den statskontrollerte kirken.

Fastebetraktninger 2017, del 5: Profeten Jeremia

Fastetid og åndelig lesning hører sammen. Profeten Jeremia er fasteboken som leses av medlemmene av den kommuniteten jeg tilhører. Det er vi ikke alene om. Jeremia er det mange som leser i fastetiden. Faktisk er det en gammel kirkelig tradisjon. Kanskje du har lyst til å slå lag?

Jeremia er kjent som 'den gråtende profeten'. Boken han skrev viser oss kanskje bedre enn noen annen de indre kampene som finnes hos en som Herren har kalt til å være profet for sitt folk. For Jeremia fikk ingen lett tjeneste. Han led virkelig sine kvaler. Likevel bar han fram Guds ord. Og det var heller ikke noe lettvint budskap. Det var et domsbudskap over folket i Juda, for deres avgudsdyrkelse, utroskap og deres ulydighet mot Guds vilje.

Jeremia er samtidig med andre profeter: Sefanja, Esekiel og Habakkuk. Han begynner sin skriftlige tjeneste i det fjerde året til kong Jojakims regjeringstid. Da skriver vi år 605 før Kristus. Hans tjeneste dekker en svært kritisk tid i Midtøstens oldtidshistorie.

Men det er først og fremst hans bønner, hans klagerop, hans bekjennelser som vi som lesere gripes så sterkt av. For Jeremia er Gud den ingen kan lignes med. Han er Gud over alt det skapte. Herren over både naturen og historien, som ikke bare hersker over Juda og Israel, men over alle nasjoner.

For Jeremia var Guds ord som en uslokkelig ild som brant i hans sjel. Han ordlegger seg så gripende på denne måten:

"Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke." (Jer 20,9)

Hvis ikke Guds ord fikk fritt løp, ville Jeremia forgå. Jeremia var overveldet av det ordet Gud gav ham å videreformidle. Han var bare en ung mann da han ble kalt.

Men det var ikke bare domsord. Det var også et budskap om håp. Sannheten er at vi også trenger begge deler.

Slår du lag med meg i lesningen? Vi startet i går så det er ikke så vanskelig å henge med:

Mandag 6: Jer 1,1-10
Tirsdag 7: Jer 1,11-19
Onsdag 8: Jer 2,1-13
Torsdag 9: Jer 2,21-31
Fredag 10: Jer 3,6-18
Lørdag 11: Jer 3,19-4,4
Søndag 12: Søndagens tekster
Mandag 13: Jer 4,19-28
Tirsdag 14: Jer 6,8-19
Onsdag 15: Jer 7,16-28
Torsdag 16: Jer 11,18-20 + 12,1-6
Fredag 17: Jer 13,1-11
Lørdag 18: Jer 14,7-16
Søndag 19: Søndagens tekster
Mandag 20: Jer 14,17b-15,2
Tirsdag 21: Jer 15,10-11 + 15-21
Onsdag 22: Jer 16,1-13
Torsdag 23: Jer 17,5-18
Fredag 24: Jer 18,1-12
Lørdag 25: Jer 18,18-23
Søndag 26: Søndagens tekster
Mandag 27: Jer 19,1-11
Tirsdag 28: Jer 20,7-8
Onsdag 29: Jer 22,13-23
Torsdag 30: Jer 23,1-8
Fredag 31: Jer 26,1-11

Som den observante leser vil se er det ikke alt som leses. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Bibelleseplanen settes opp av andre. Det er ingenting i veien for at man selv kan lese de tekstene som ikke oppgis.

En bønn i fastetiden

Jeg har hentet frem igjen en bønn skrevet av Esther de Waal (bildet), som min fastebønn i år. Den passer så godt inn i den prosessen jeg selv befinner meg i for tiden.

"Godta meg, Herre, akkurat slik jeg er, i min skrøpelighet, i min manglende evne, i mine motsigelser og min forvirring.

Godta meg slik jeg er sammensatt, med alle de uharmoniske strømningene som trekker meg i så mange retninger. Godta alt dette, og hjelp meg til å leve med det jeg er, slik at dette kan bli min vei til Gud.

Godta spenningene i meg, og hjelp meg til å holde dem sammen, slik at jeg kan lære å leve fullt ut og fritt. 

La meg få leve som et helt menneske, ikke revet i stykker, med i stand til å finne den balanse og harmoni som vil tillate meg å oppdage mitt indre likevektspunkt."

Esther de Waal er en av verdens fremste kjennere av benediktinsk og keltisk spiritualitet. Hun er en kjent forfatter, to av hennes bøker er oversatt til norsk, og retreatleder.'

Foto: YouTube

Den forunderlige og spennende historien om den tibetanske Bibelen, del 1

Historien du er i ferd med å lese omhandler litt av et under. Den handler om den tibetanske Bibelen. Det skulle ta hele 90 år før den kunne bli ferdig. Manuskriptet overlevde et forferdelig tordenvær og et bombeangrep over London.

Det er Ljus i Öster som bringer den spennende og gripende historien i sitt siste nr.

Det hele begynner i 1855 i Tibet. Dalai Lama er død. Man mistenker giftmord. Ryktene går om at det kan være finansministeren som står bak. Han frykter for litt liv og tvinges til å flykte. Tempu Gergan kommer seg vel fram til Leh, i Lubadalen i Kashmir. Her får han etter hvert en sønn som han gir navnet Sonam.

Noen år senere kommer to misjonærer til Leh. De kommer fra Herrnhut i Tyskland. Det er i seg selv svært interessant. Herrnhut er historien om bønn og misjon fremfor noen annen. Fra den evangeliske kommuniteten i Herrnhut ble det sendt misjonærer til de mest avsidesliggende delene av verden, som til Leh i Lubadalen i Kashmir. De som kom hit het William Heyde og Edward Pagel. Deres mål var å ta seg inn i det forbudte Tibet. Men de mislykkes gang på gang og havnet derfor hos Tempu Gergan i Lubadalen.

Når de først var her forsøkte de to misjonærene å lære seg språket slik at de kunne oversette Det nye testamente til tibetansk. Men det var vanskelig å finne tibetanere som kunne hjelpe dem. I flere år strevde de med å oversette Johannes evangeliet til tibetansk.

Men sønnen til Tempu Gergan, Sonam, viste tidlig interesse for de to misjonærenes budskap. Han ble etter hvert en kristen, lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro, og tok navnet Yoseb og begynte å hjelpe til med oversettelsen. Når hans far døde spurte de buddhistiske munkene hva han nå ville gjøre. Da svarte han:

"Jeg vet at Gud har gitt meg et oppdrag: Jeg skal gi Bibelen bein så den kan løpe inn i Tibet og fortelle om Jesus til mitt folk."

Yoseb ble sendt til en kristen skole i Kashmir og her fikk han god undervisning. Faktisk ble han så dyktig at han ble tilbudt en høy stilling i Det britiske imperiet, men han takket nei til det flotte tilbudet. I stedet fortsatte han med å oversette Bibelen til tibetansk.

Ved en anledning var Yoseb på en tur til et annet dalføre for å besøke en annen tibetaner. Han satte seg for å hvile utenfor et tempel og ble sittende å lytte til de buddhistiske munkenes bønner. I bønnene sine brukte de ord som gjorde Yoseb nysgjerrig. Munkene fant fram en gammel bok som de gav Yoseb. I den fant Yoseb nøkler for å kunne fortsette arbeidet med oversettelsen. I 1935 var han ferdig med både Det gamle og Det nye testamente. Da hadde han arbeidet med oversettelsen i 23 år.

Men når boken skulle trykkes kom Det indiske bibelselskapet med dårlige nyheter. De kunne ikke trykke manuskriptet i India, men anbefalte at materialet skulle sendes til Det britiske bibelselskapet i London. Men når manuskriptet kom frem dit visste de ikke hva som var opp ned på teksten og manuskriptet ble derfor liggende.

Snart brøt den andre verdenskrigen ut og det tibetanske manuskriptet havnet i et underjordisk hvelv i Riponkatedralen tre mil nord for London. Der trodde man det lå trygt. Eller?

Andre og siste del av denne forunderlige historien kan du lese om i morgen.

(fotsettes)

Billedtekst: Yoseb Gergan.

Fastebetraktninger 2017, del 4: Gripekorset fra Gravhagen

For noen få uker siden fikk jeg en overraskende gave. Gode venner av meg hadde vært i Israel, og kjøpt med et Gripekors til meg. Det var kjøpt på det stedet i Jerusalem som ved siden av Getsemane betyr mest for meg, Gravhagen. Det var litt overveldende det hele, og jeg ble veldig glad. I tillegg til det vakre Gripekorset hadde de også med en liten gren av et Oliventre i Getsemane. Gartnerne der hadde kappet noen grener, og sagt at de kunne ta med seg et lite minne.

Jeg har brukt Gripekorset i flere år nå. Mitt er en litt mindre enn det som mine venner kjøpte i Gravhagen.

Gripekorset har betydd mye for meg. Det følger meg hele tiden. Jeg har det med meg over alt over jeg er. Enten jeg bruker det selv, eller jeg bruker det i sjelesorgsamtaler jeg har eller jeg legger det i hendene til døende. Det siste de da griper om er korset.

Når jeg bruker det selv så kan det være at jeg griper om det når jeg blir redd. For det hender jeg blir det. Når man lever med livstruende sykdom, så er ikke det så unaturlig. Så hender det jeg griper om korset når jeg preker. Bare for å minne meg om å holde meg til det mest sentrale i den kristne tro: Jesu Kristi kors, Hans død og Hans oppstandelse. Eller jeg griper om det når jeg ber. For å holde oppmerksomheten min på Jesus.

Jeg husker første gangen jeg var i Gravhagen i Jerusalem.

Det ble en så sterk opplevelse på så mange måter. Noe av det første jeg så var en gartner som raket løv. Da var jeg straks tilbake til fortellingen hos evangelisten Johannes, om Jesus som viste seg for Maria Magdalena. Du husker sikkert den:

"Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 'Hvorfor gråter du, kvinne?' spurte de. Hun svarte: 'De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.' I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var ham. 'Hvorfor gråter du, kvinne?' spør Jesus. 'Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren ..." (Joh 20,11-15a)

Å møte en gartner i Gravhagen ble som du sikkert forstår, en sterk opplevelse.

Men tilbake til Gripekorset. Det nye Gripekorset kobler nå sammen denne historien med nåtiden og med stedet der det ble kjøpt. Og i fastetiden er det vel ikke noe mer naturlig enn å gripe om korset.